Norsk gass – en klimaløsning?

Presentasjon om: "Norsk gass – en klimaløsning?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk gass – en klimaløsning?
Tre scenarioer som viser oss at Norsk gass alene ikke er en del av løsningen: New Climate Economy: «The potential for gas as a bridge fuel is not guaranteed.» Vi trenger sterke tilleggstiltak som at kullselskaper betaler den fulle sosiale kostnadene ved sitt produkt, inkludert klimaødeleggelser og helsekostnader. Det må sterke tiltak på plass for å redusere metanutslipp fra gassproduksjonen, og det må gis målrettet støtte til lav-karbon teknologier slik at de ikke svekkes på beskostning av gass. (s. 38) IPCC: «In mitigation scenarios reaching about 450 ppm CO2eq concentrations by 2100, natural gas power generation without CCS acts as a bridge technology, with deployment increasing before peaking and falling to below current levels by 2050 and declining further in the second half of the century (robust evidence, high agreement).” IPCC mener altså at gass kan bidra til klimaløsningen på kort sikt, men at det vil ta slutt før Da må vi må ha lavere andel gass i energimiksen enn vi har i dag. (Summary for policymakers, s. 24) IEA: «Our analysis demonstrates increased use of gas in all scenarios, including that compatible with a 2C-trajectory, but on its own natural gas cannot provide the answer to the challenge of climate change». «...global average emissions in the power sector need to come down to 120g CO2/kWh by the 2030s, almost on third the level that could be delivered by the most efficient gas-fired plant in the absence of CCS..». IEA mener, som de to over, at hvis gass skal bli en del av løsningen trengs det storskala satsing på CCS, og tøffere krav for å redusere metanutslipp fra gassproduksjonen. I tillegg trengs økt satsing på fornybart, slik at gass konkurrerer med kull, ikke fornybare teknologier. (Redrawing the energy-climate map, 2013, s. 28)

2 Stranded assets – faren for å tape penger på fossil energi
The Carbon Tracker Initiative har vist at en stor andel av verdens investeringer i fossile energireserver står i fare for å bli verdiløse hvis togradersmålet blir tatt på alvor. For oljesektoren betyr dette at prosjekter som ikke tåler en oljepris på under 100 dollar kan bli ulønnsomme. Alt over 95 dollar er høyrisiko, mens prosjekter ned mot 75 dollar kan være i faresonen. Arktis, inkludert det nordlige Barentshavet er blant oljeregionene som pekes ut som høyrisiko, sammen med for eksempel kanadisk tjæresand. Billige CO2-kvoter – faren for å bidra til mer kull og mindre klimaløsninger Med dagens Europeiske kvotemarked er prisen på CO2 så lav at gass i realiteten ikke klarer å utkonkurrere kull. I steder konkurrerer gass med fornybare energiløsninger, hvilket fører til høyere utslipp, ikke reduksjoner. I Europa vil gass kun bli en reell klimaløsning hvis kvotestytemet (EU ETS) reformeres, samtidig som vi opprettholder egne mål og støtte til fornybar energi. Den norske regjeringen jobber aktivt i mot at fornybare energimål skal være en del av EUs nye klimamål. Da kan vi heller ikke hevde at vår gass bidrar til klimaløsningen. Billig fornybar – faren for å bli utkonkurrert Paradoksalt nok står gass i fare for å bli utkonkurrert av fornybar energi. I land som Tyskland, Italia og Spania er solenergi nå så billig at det konkurrerer direkte med kull, helt uten subsidier. Prisene på sol og vindteknologi synker dramatisk år for år, samtidig som kostnaden ved å utvinne gass på stadig dypere vann og under mer krevende forhold gjør at gassprisene stiger. Når norske gassprosjekter i det nordlige Barentshavet er klare om ti år, kan vi ha priset oss ut av markedet for lengst. EUs forsyningssikkerhet – faren for å bli irrelevant På kort sikt kan krisen i Ukraina og ustabil gassforsyning fra Russland bidra til økt etterspørsel etter norsk gass. Men, land i EU ønsker å gjøre seg helt uavhengig av ekstern energiforsyning. Det kan også ramme Norge. Danmarks utenriksminister Martin Lidegaard har tatt til orde for at EU bør straffe Russland gjennom en ambisiøs satsing på fornybar energi.

3 «Norge har den reneste og beste oljeindustrien i verden» - faren for å bli selvgod
Det hevdes ofte at Norge har den reneste oljen i verden, og at vi derfor bør utvinne alle våre ressurser. Det er flere grunner til at dette er et dårlig argument. Den første er at det ikke stemmer. Norsk Olje og Gass viser i sin miljørapport fra 2011 at Norge slipper ut 8,7 kilo CO2 per fat, mens land i Midtøsten slipper ut 6,91 kilo per fat. I sin miljørapport fra 2013 viser bransjeorganisasjonen at norske utslipp ligger under gjennomsnittet i verden, men det betyr ikke at vi har lavest utslipp. Det hjelper også lite at norske utslipp per fat ligger i bunnskiktet når norske utslipp stadig øker. Utslippene fra petroleumssektorn har økt med over 78% fra 1990 til At Norges totale utslipp i den perioden har økt relativt lite skyldes ene og alene at andre sektorer har tatt jobben med å kutte. Den andre grunnen til at renheten til norsk olje ikke er et godt argument handler om rettferdighet. IPCC har vist at vi må la 4/5 av verdens fossile ressurser bli liggende i bakken hvis vi skal klare å stabilisere jordens temperaturstigning til under to grader. I en verden preget av fattigdom og knapphet på ressurser er det ikke rettferdig at Norge skal fortsette å utvinne de siste oljeressursene. Andre land har større utviklingsbehov og færre tilgjengelige ressurser å utvikle. Derfor bør relativt sett ren norsk olje bli liggende og Norge bør jobbe for at andre kan utvinne sine ressurser med like strenge miljøkrav som oss. Den tredje grunnen er at vi som har skapt problemet har et ekstra ansvar for å bidra til løsningen. Ny forskning har vist at det er kun 90 globale selskaper, hovedsakelig olje og gasselskaper, som har sluppet ut 2/3 av de menneskeskapte klimagassutslippene. Norskeide Statoil er ett av disse selskapene. Norske politikeres mot og beslutningsvilje har gjort at norsk petroleumsindustri har fått strenge krav og redusert utslippsintensitet. Det fratar oss imidlertid ikke fra ansvaret for å ha bidratt til å skape klimakrisen, og det frigjør oss heller ikke fra nødvendigheten av å redusere utvinningstempoet for å stablisere klimaendringene og sikre andre lands utvikling.

4 Norsk gass – ingen klimaløsning!
Ikke renest Ikke klimatrygg På norsk sokkel slipper vi ut 8,7 kilo CO2 per fat petroleum, mens land i Midtøsten slipper ut 6,91 kilo per fat. Uten økte støtte til fornybart og økte CO2-kostnader for kull, vil gass konkurrere med klimaløsningene i stedet for å støtte dem. Alternativet er bedre! Ikke sikker inntekt Fornybar energi skaper mellom 2 og 3 jobber per milion kroner investert. Sol og vind konkurrerer nå med kull uten subsidier flere steder. Carbon Tracker viser at gassprosjekter langt nord ikke vil lønne seg i en 2-graders verden.