Oslo universitetssykehus, Aker Antikoagulasjon hos eldre - Det tveeggede sverd Christian Gartmann LIS Akuttgeriatrisk avdeling OUS, Aker GerIT 10.11.09.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

Bruk av nye orale antikoagulasjonspreparater NOAC
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Sykehistorie Rundt 60 år gammel mann. Hypertensjon og høyt tobakksforbruk Innlagt regionsykehus grunnet synsforstyrrelser og hodepine. Høy SR. Positiv.
Hjerneslag -epidemiologi
Infeksjoner, rus og psykiatri
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
AKUTTE CEREBRALE HENDELSER - Fokus på hjerneslag
Kan jeg eller kan jeg ikke?
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Transfusjon.
Brudd i distale femur En retrospektiv undersøkelse av 34 pasienter
Farmasøyt i slageining
Antikoagulasjonsbehandling
Atrieflimmer - en ny epidemi? Klinikk for hjertemedisin
CYP-testing: Ingen effekt av medisinen eller helt dopa?
Medikamentell smertebehandling av kreftpasienter
Levevaner Alle pasienter med hjerneinfarkt eller TIA bør få råd og veiledning om endringer i levevaner som kan gi gunstig effekt på tromboserisiko, blodtrykk.
Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos eldre
Internundervisning LHH Dr. Roy O. Bekkeseth
Fysisk aktivitet på Mørkved Sykehjem.
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Koronarsykdom – hva gjelder i 2015
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Namdal legeforum Hjerneslag og behandling Litt statistikk fra slagregisteret 2014 Kasuistikk + status trombolyse behandling.
Prehospital håndtering av cerebrale problemstillinger Tom Helge Vik Tollefsrud, Fagutvikler Prehospital klinikk, ambulanseseksjonen
CEREBRAL VENØS TROMBOSE. Cerebral Venøs Trombose Sjelden årsak til hjerneslag Viktig differensialdiagnose Sannsynlig underdiagnostisert Utgjør< 1% av.
1 Trombolytisk behandling av akutt iskemisk hjerneslag Eivind Berge Ullevål Universitetssykehus 1. november 2001.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Knut A. Hestad, NTNU Psykologisk Institutt. Blodtrykk relatert til demens hos eldre er et komplisert bilde Det reiser spørsmål om demenstype, Alzheimer.
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
1 Eldre og ernæring Sigurd Evensen Avdeling for geriatri / INM Høsten 2015.
1 Antitrombotisk behandling ved atrieflimmer Arnljot Tveit Seksjonsoverlege indremedisinsk forskning Vestre Viken Sykehuset Asker og Bærum GERIT 24. november.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
Multifaktoriell risikofaktorintervensjon for sekundærprofylakse etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Lege/doktorgradsstipendiat Sykehuset Asker og Bærum HF.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
23 november Hege B.M.Aa Ihle-Hansen HJERNEBLØDNING Med vekt på Marevanrelatert hjerneblødning.
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard.
1 Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Bent Indredavik Status 2015.
1 GI blødning hos eldre Undervisning 18. mai 2010 v/ Anne Kristine Hetta LIS i rotasjon Geriatrisk seksjon, Stavanger Universitetssykehus.
Dyp venetrombose klinikk og diagnostikk Anders Waage.
EKG fra ambulanse Undervisning Tolking av EKG fra ambulansen Akuttilbud fra medisinsk avdeling Akuttilbud fra medisinsk avdeling Medisinsk bakvakt.
Lungeemboli. Lungeemboli symptomer: Akutt oppstått dyspné Takykardi Hoste Hemoptyse Sentrale brystsmerter Blodtrykksfall, ev. sirkulatorisk kollaps.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Maria Lage Barca – Doktorgradsstipendiat Nasjonalt kompetansesenteret for aldring og helse Psyk IT – 20. Oktober Depresjon ved demens: flere resultater.
1 Kasuistikk 8/2-00 Assistentlege Ann-Grethe Midtsæther, Avdeling for geriatri og rehabilitering, Medisinsk klinikk, Aker sykehus Problemstilling : akutt.
Friis Aortabuen Pål Friis. Friis
Vest-Agder Sentralsykehus Trygghet når du trenger det mest Hjertesvikt hos gamle Diastolisk dysfunksjon er vanlig av Pål Friis.
Om å finne gull blant gråstein en 76 år gammel kvinne med asteni og svimmelhet Magnus Moksnes LiS, Medisinsk klinikk Sykehuset i Vestfold HF.
Latent og aktiv tuberkulose
Sirkulasjonsforstyrrelser Del 2
Legemiddelgjennomgang i korttidsavdeling
Laboratoriebruk ved diabetes. Kan vi stole på resultatene
Undersøkelse av barn henvist pga mistanke om fysisk mishandling ved Reidar Due JR
Resultater fra CPOP Røntgenscreening for å forebygge hofteluksasjon hos barn med cerebral parese Koordinator/fysioterapeut Gerd Myklebust
Smertebehandling hos eldre
DEMENSPILLEN Indikasjoner, effekt og oppfølging av brukere
Antikoagulasjon hos eldre
Ulcus ventriculi og ulcus duodeni
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Belastnings-EKG =Arbeids-EKG =AKG =AEKG
Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+
Akutt infeksjonssjukdom basal strategi
Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
Utskrift av presentasjonen:

Oslo universitetssykehus, Aker Antikoagulasjon hos eldre - Det tveeggede sverd Christian Gartmann LIS Akuttgeriatrisk avdeling OUS, Aker GerIT

Oslo universitetssykehus, Aker Kvinne født 1929 Hypertensjon. Hjertestans 2006, intet sequele. Alvorlig AS og høygradig MI, VVH med godt bevart VVF. PHT. Kronisk AF, marevanisert siden 2006 Sist innlagt mars 08, dekompensert hjertesvikt Osteoporose, flere patologiske fracturer/kompresjoner i Th + L col. Bilateral hofteleddsdysplasi, smerter. Residiverende alvorlige depresjoner, ECT behandlet

Oslo universitetssykehus, Aker Aleneboende bolig på ett plan, enke. En voksen datter. Hjemmesykepleie x 3 Innlegges etter 4-5 dager med redusert funksjon. Sengeliggende. Slapp. Svimmel og ustø. Nedstemt. Cerebralt insult? Red AT, slapp. BT 230/95, puls 50, mulig ve facialisparese, Sys bilyd PM A2. Krepitasjoner ve bakflate. Diff diagnose: Cerebralt insult / depresjon

Oslo universitetssykehus, Aker Hb 13,6 Hvite 13,6 CRP 18 INR 3,3 Normale elektrolytter. Kreat 140, GFR 31. TnT 0,02-0,04 EKG normofrekvent AF, VVH Rtg thorax, stort cor, ingen stuvning/infiltrater

Oslo universitetssykehus, Aker

Forløp Uttalt kvalme og svimmelhet. Sengeliggende, spiser dårlig og virker deprimert. Konakion og Octaplas, Sep Marevan Hypertensjon, vedvarende SBT >200, nitroinfusjon. God effekt, overgang til Adalat + Selo-zok Ikke aktuell for nevrokirurgisk intervensjon. CT kontroll:Uendret blødning , ingen hydrocefalus Henvist psyk tilsyn.

Oslo universitetssykehus, Aker Forløp 2 Hjerte-/sirkulasjonsstans , asystole. Ingen sjokkbar rytme under resuscitering. Obduksjon viste okkluderende trombe i LCA, malformasjon i delingsstedet av LAD/RCX. Trombemasser i venstre aurikkel. Ia: Akutt myokardinfarkt grunnet okkluderende trombe i LCA

Oslo universitetssykehus, Aker

Warfarin - Mekanisme Vit K antagonist: -Hemmer karboksylering av koagulasjonsfaktorer (II, VII, IX og X). Det syntetiseres dermed biologisk inaktive proteiner. -Hemmer karboksylering av Prot C og S. Således kombinert hemming av prokoagulanter og koagulasjonsinhibitorer. Steady state vedr faktor II, IX og X vanligvis innen 1 uke

Oslo universitetssykehus, Aker Warfarin Vannløslig – absorberes i tynntarm, fullstendig. t1/ timer Blanding av R og S enantiomerer, S formen er mest potent og metaboliseres i CYP2C9 (induserbar og med stor genetisk varians). Warfarin – proteinbundet, den frie fraksjon er biologisk aktiv (økt fri fraksjon ex ved lav albumin og konkurrerende binding).

Oslo universitetssykehus, Aker Genetiske polymorfismer 1 Cytokrom P450-CYP2C9: opptil 30% har redusert marevan-behov pga varians i CYP2C9. –6 x økt risiko for INR > 4 i oppstart –4 x økt risiko for ”major bleed” Taube, J,et al. Blood 2000.Taube, J,et al. Blood Joffe et al. Thromb Haemost 2004; 91:1123.Joffe et al. Thromb Haemost 2004; 91:1123.

Oslo universitetssykehus, Aker Genetiske polymorfismer 2 Vitamin K epoksid reduktase kompleks-VKORC1 Koder for resirkulering av Vit K og er nødvendig i karboksyleringen av Vit K avhengige koagulasjonsfaktorer. Vedlikeholdsdose varierer 2,7-6,2 mg/d Rieder MJ et al, N Engl J Med 2005; 352:2285. CYP2C9 og VKORC1 forklare opptil 60 % av interindividuell variasjon Wadelius,M et al,Blood2009; 113:784. Wadelius,M et al,Blood2009; 113:784. Foreløpig ingen konklusjon vedr screening og kost-nytte.

Oslo universitetssykehus, Aker Interaksjoner - Marevan Warfarin ¤¤Acetylsalisylsyre ¤Allopurinol: ¤Amiodaron: ¤Anabole steroider: ¤Antibakterielle midler¤Antidiabetika (sulfonamidderivater¤Antikonsepsjonsmidler av kombinasjonstypen (p-piller, p- plaster,Vaginalring¤Aprepitant/fosaprepitant ¤Azatioprin¤Azitromycin¤Bosentan¤Cele koksib¤Cimetidin¤Ciprofloksacin¤Citalopram ¤Danazol ¤Dekstropropoksyfen ¤Diklok sacillin ¤Dikumarol ¤Direkte trombinhemmere ¤Disopyramid ¤Disulfiram ¤Duloksetin ¤Entakapon ¤Erytromycin ¤Eslikarbazepin ¤Etorikoksib ¤Felbamat ¤Fenazon ¤Fenobarbital ¤Fenofibrat ¤Fenyt oin og fosfenytoin ¤Flukonazol ¤Fluoksetin ¤Fluorouracil ¤Flutamid ¤Fluvastatin ¤Fluvoksamin ¤Fondaparinuks ¤Gemcitabin ¤Gemfibrozil ¤Glukagon ¤Glukokortikoid er ¤Griseofulvin ¤Hemmere av blodplateaggregasjon ¤Heparin ¤Ifosfamid ¤Isoniazid ¤Itrakonazol ¤Kapecitabin: ¤K arbamazepin: ¤Ketokonazol ¤Kinidin ¤Klaritromycin ¤Kodein ¤Koenzym Q10 ¤Kolestyramin ¤Leflunomid ¤Lovastatin ¤Medroksyprogesteron) ¤Merkaptopuri n ¤Metronidazol ¤Mianserin ¤Mikonazol ¤Nilutamid ¤Noskapin ¤NSAID Omeprazol ¤Orlistat ¤Paracetamol ¤Paroksetin ¤Primidon ¤Proguanil ¤Ralo xifen ¤Retinoider ¤Rifampicin ¤Rivaroksaban ¤Sakinavir ¤Sertralin ¤Simvastatin ¤Su kralfat ¤Tamoksifen ¤Tegafur ¤Teikoplanin ¤Thyreoideahormoner ¤Tibolon ¤Tigecykl in ¤Tokoferol ¤Tokofersolan ¤Tramadol ¤Trimetoprim- sulfametoksazol Trombolytiske enzymer ¤Venlafaksin (¤¤)Vitamin K ¤Vorikonazol

Oslo universitetssykehus, Aker CHADS2 Score ved cAF Poeng CHjertesvikt1 HHypertensjon1 AAlder > 75 1 DDiabetes1 STidligere slag/TIA2

Oslo universitetssykehus, Aker

CHADS2 risikostratifisering Lav risiko CHADS 0, 1,9% årlig risiko Moderat risiko CHADS 1-2, 2,8-4% årlig risiko Høy risiko CHADS 3-6, 5,9-18% årlig risiko CHADS >=2, vurder Marevan

Oslo universitetssykehus, Aker Signifikante risikofaktorer – Blødning uptodateonline.com Høy alder (>60-80) Diabetes Hypertensjon(>180/100) Alvorlig, kronisk nyresykdom Tidligere hjerneslag eller -blødning ASA/NSAIDS Ustabil INR, INR>3 Tidligere alvorlig marevan- blødning Kvinner > menn Malignitet Alkoholisme, kronisk leversykdom Anemi Dårlig compliance, kognitiv svikt Kronisk blødning, GIT Blødningstendens INR>1,2 før behanding = CHADS2 kriteriene NYTTE/RISIKO

Oslo universitetssykehus, Aker Stroke risk in patients on warfarin. Predictive ability of risk stratification schemes for primary and secondary prevention. Poli et al. Throm Haemost 2009; 101: Prospektiv studie, 662 cAF pasienter med antikoagulsjon/platehemming. Testet med CHADS, NICE og ACCP CHADS og NICE beste prediktive risiko-verktøy

Oslo universitetssykehus, Aker

How effective are dose-ajusted warfarin and aspirin for the prevention of stroke in patients with chronic AF Rietbrock et al. Thromb Haemost 2009; 101: UK General Practice Resaerch Database Epidemiologisk registerstudie pasienter 40+ med cAF warfarin, ASA, 9898 ASA+warfarin. Gjennomsnittlig oppfølging 2,5 år Endepunkter ”rate of stroke on current, past and no use of warfarin/aspirin” Skiller ikke mellon iskemisk slag/blødning

Oslo universitetssykehus, Aker

Acetylsalisylsyre Det er ingen redusert risiko for slag sammenlignet gruppene som ”bruker” vs ”tidligere har brukt” ASA (RR – 4%, 95%KI %) Det er redusert risiko for slag sammenlignet gruppene som ”bruker” og ”aldri har brukt” ASA (Eldre/skrøpeligere)

Oslo universitetssykehus, Aker Marevan Marevan-bruk er assosiert med 38% redusert risiko for iskemiske slag (95%KI 29-46%), sammenlignet med tidligere marevan-bruk. 45% redusert risiko >75 år, 14% hos yngre

Oslo universitetssykehus, Aker

INR-RR for slag vs pasienter tidligere marevanisert RR = 1

Oslo universitetssykehus, Aker Warfarin (Marevan) og VKORC1 Warfarin (Marevan) er det legemidlet som er forbundet med flest dødsfall på bivirkningsstatistikken. INR- måling er som regel tilstrekkelig for å doseinnstille de fleste pasienter på warfarin-behandling, men en kombinasjon av CYP2C9- og VKORC1-genotyping gir bedre estimat av riktig warfarindose hos den enkelte pasient før behandlingsstart (1). Warfarin metaboliseres i leveren via enzymet CYP2C9. Dette er et CYP-enzym som kan ha flere ulike genetiske varianter som påvirker metabolismehastigheten. Langsom metabolisme via CYP2C9 medfører økt konsentrasjon av warfarin i blodet og dermed økt blødningsrisiko (2,3). Mutasjoner i VKORC1-genet endrer strukturen i vitamin K-komplekset, som er selve virkestedet for warfarin i kroppen. Mutasjoner i VKORC1-genet kan medføre økt sensitivitet, og dermed redusert dosebehov av warfarin (4). Genotyping av både CYP2C9- og VKORC1-enzymene kan derfor føre til tryggere warfarin-behandling med færre blødninger og tromboemboliske komplikasjoner. Det er anslått at mutasjoner i VKORC1- genet kan forklare rundt 25% av variasjonene i warfarin-effekten, mens mutasjoner i CYP2C9 genet kan forklare ytterligere 6-10% (5). Food and Drug Administration i USA anbefaler bruk av farmakogenetiske analyser før oppstart av behandling med warfarin (Marevan). Psykofarmakologisk avdeling utfører analysene i citrat- eller EDTA blod. Analysene rekvireres som warfarin (Marevan)-panel. Svartiden er ca. 5 dager.

Oslo universitetssykehus, Aker

Konklusjon Ikke funnet risikoreduksjon for slag v ASA og cAF (tidligere studier har vist effekt ved >325 mg/dag). Funnet risikoreduksjon for antikoagulsjon tilsvarende tidligere studier (40-65%) Yngre pasienter med lavere CHADS antikoaguleres hyppigere. Risikoreduksjonen er stabil 6-12 mnd etter oppstart med antikoagulsjon. INR 2-3 gir mest effektiv risikoreduskjon (for både iskemiske og hemoragiske hendelser).

Oslo universitetssykehus, Aker League of Geriatric Super-heroes