Andre Johansen Fosen Namsos Sjø Driftssjef Midt-Norge

universal Utforming av Båt og Kai LITT OM MEG SELV : 44 ÅR FRA HAMMERFEST, CA 23 ÅR PÅ SJØEN, DERAV 7–8 ÅR SOM STYRMANN OG SNART 9 ÅR SOM FØRER. GIKK INN I ADMINISTRASJON VINTEREN 2012 OG HAR SOM HOVEDOPPGAVE Å SERVE BÅTENE, MANNSKAP OG KAIER. SKAL BISTÅ BÅTENE MED LOGISTIKK VED INNSTILLINGER SOM FØLGE AV HAVARI OG VÆR.

Regjeringen har ett mål : ¤Regjeringen vil at produkter og omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker og i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Diskrimenerigs- og tilgjengelighetsloven ¤ Plikt til universell utforming er ett minstekrav ¤ En plikt til universell utforming for offentlige og private virksomheter rettet mot allmenheten. Dette gjelder døve, blinde, eldre, mødre med barnevogn, rullestolbrukere, barn, friske eller sjøsyke som kan få behov for assistanse underveis på sin reise. NASJONAL STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING- SOSIALT OG ØKONOMISK.

¤ DET ER KONTRAHERT TO NYE BÅTER a` 40,8 m. ¤ ETT AV VÅRE FARTØY SKAL BYGGES OM. ¤ ALLE VÅRE FARTØY VIL FØLGE ALLE KRAV OM UNIVERSELL UTFORMING. HVA KAN VI GJØRE FOR Å SKAPE UNIVERSELL UTFORMING MED ETT BEFRAKTNINGSMIDDEL SOM EN HURTIGBÅT ? ?

Vi ønsker ikke å bygge for å endre ! Forskjellene mellom båtene kan bli opp mot en meter (1,65-2,5 m FB)

Hvordan gjøre kaiene Brukervennlig og effektiv for alle ? Det må være bredde nok til to barnevogner kan møtes. Det vil også øke effektiviteten ved ett anløp. Det bør ikke være så mange grader fall at det blir vanskelig for rullestoler og eldre. Kort gangbro gir bratt nedgang ved fjære Slik bildene viser her, har ei dobbel barnevogn store problem med å passere.

Er det mulig å bygge ei standard kai som kan gjøre seg gjeldene for andre ? Kaiene på Brekstad og Sandstad. Begge kaier har bredde, lengde, Lys og rekkverk. Mannskapet ser på disse kaiene som brukervennlige og effektive.

Hvordan ønsker vi våre gjester velkommen i land ? Skal dette være en «byport» til kommunen, Hvor mye betyr førsteinntrykket for en i landstigende passasjer ? Siden 2009 har kystekspressens båter hatt over 500 tusen reisende pr år. Når denne passasjeren samtidig plages med ilandstigning på grunn av bratt gangvei til kai og evt fra kai til land.

¤ Skilting til hurtig båtkai. Det er veldig mange ukjente som kommenterer at det er kun pendlere som vet hvorfra båten går. ¤ Venterom/ Avgang og ankomsthall. Ville være greit ved dårlig vær, forsinkelser osv ¤ Toaletter. Bør da komme i forbindelse med venterom. ¤ Ruteinformasjon fra rederi/kommune/Fylke. Dette er obligatorisk på alle anløp, men følges dårlig opp. ¤ Korrenspondanse med buss/båt/Tog/Fly. Hva forventes i tillegg til båter og kaier av universell utforming ?

Havnene våre Hysnes og Lensvik er to gode havne for vind og strømforhold. Begge havner har sine særpreg.

Lensvik havn Agdenes kommune ¤ Mye leirbunn, noe som skipsmotorer ikke liker. Det må mudres. Mye kvist/ trær ¤ vindretning fra W-Sw. En god del Fall/kastevinder ned av dalen og over stb baug. ¤ Småbåt havn utenfor, som «Jarlene» må passere på vei ut. Lager en del sjø. ¤ God korrenspondanse med buss. Greit å få tak i taxi. Har vært brukt en del ved dårlig vær, innstillinger og overgang til busser. Fortøyningsmuligheter er dårlig. ¤ meget god manøverplass og som mannskap synes vi det er ei god havn

Hysnes havn i Rissa kommune ¤ Mye leirbunn under småbåthavna. Litt lite manøverplass. Skarp inngang til kai 170 gr ¤ Vind retning fra W-Sw og N-Nw. N-Nw gir noe innfall i havna. Kan være vanskelig. ¤ Båtene drar med seg lite sjø pga skarp sving inn. Kort vei til kai. Effektivt ut igjen. ¤ Mye småbåter på begge sider. Dårlig korrenspondanse med buss, ventetid på taxi og lang vei rundt (Brekstad 40 min + og Trondheim 1 t 10 min +). ¤ Godt fendret kai og gode muligheter for fortøyning.

Båtene våre i dag: 2001 / /