Å skrive tale. Å skrive en tale I den klassiske retorikken delte man opp taleskrivningsprosessen i fem faser: inventio, dispositio, eloqutio, memoria.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
God Jul ? Du behøver ikke å vente til Jul….
Advertisements

Kari Pape Den gode assistenten
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
4 Bruk øynene riktig.
Tale- og debatteknikk.
22 tips for den faglitterære forfatteren
Retorikk og tekstanalyse
Våre presentasjoner Jón Steinar Guðmundsson Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk NTNU Februar 2009.
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
Nettvett.
Å skrive en sakpreget tekst
Skaperen, ordneren og danseren
- Fast tilbud om brukertester som støtte til smidig – prosessen!
Kurs i Oslo 11. september 08 Åse Lill Kimestad
Hvordan tenke lurt når du skriver tekst?
Tale- og debatteknikk av Lars-Henrik Paarup Michelsen
Om å skrive om litterære tekster
Læreplanen sier at eleven skal kunne
Bokpresentasjon Oslo.
Muntlige presentasjoner
Mandag 8. November Powerpoint..
Teknologisk påvirkning av barns oppvekst
10 Superlesing.
Muntlig framføring Tips til den som skal ha muntlig framføring:
Skriveprosessen – …fra tanke i hodet til tekst i skriveboka…
10 regler for å skrive for web
ADVERB Han går inn. hvor=sted Tor skriver pent. hvordan=måte
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
BARNAS BARNEVERN 2020.
Skrive masteroppgave (1): Valg av emne, vinkling og problemstilling
Lesing og lesestrategier
Å skrive tale. Å skrive en tale Inventio Dispositio Eloqutio, Memoria Actio.
Egentrening i ferien Minde Storm. 2 Ha det kjekt med fotballen Det å spille og trene fotball skal stort sett alltid være kjekt. Noen dager har vi skikkelig.
Kapittel 5 Munnleg kommunikasjon Adam Ciereszko/EPA/NTB scanpix.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Her kommer litt om det vi har gjort på i august, og hva vi skal gjøre i september.
Bruk av livshistorie til personer med demens Astrid Håland april 2016.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon. Mål Kjenne til og bruke prinsipper og begreper fra retorikken i arbeidet med å planlegge og utforme muntlige.
Kapittel 35 Hans forteller om jobben som sosionom Hans ønsker å hjelpe andre mennesker.
Den retoriske arbeidsformen webphotographeer/iStock.
Studieteknikk Bison.
Innskoling på Sørbø VELKOMMEN.
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS OKTOBER 2016
Retorikk og muntlig kommunikasjon
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se neste.
Virkemidler tegneserier.
Verdier Ikke fem punkter på en lapp, men det som kjennetegner livet og hvordan det leves. Utfordres eller befestes av vår etikk. Ofte ser vi at gode verdier.
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Selvbilde Start med å forklare begrepet selvbilde. Les gjerne opp fra teksten i kursmateriellet om hva den amerikanske psykologen Wigfield fant ut i studie.
Mennesker er nysgjerrige
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
Mennesker er nysgjerrige
1 Kommunikasjon.
Nysgjerrighet Hva er du nysgjerrig på akkurat nå?
Makt & myter Velkommen En god start kan være å få alle til å reise seg opp, og være med på en enkel lek eller bevegelsessang.
Konflikt Hva betyr ordet konflikt? Gi eksempler på konflikter.
Studentenes skriveprosess – må hodet alltid bli så «tungt og tomt»?
Kapittel 14: Tale og lytte
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Fest & følelser Velkommen
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Venner & valg Velkommen.
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se lysbilde.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon.
Retoriske appellformer
Utskrift av presentasjonen:

Å skrive tale

Å skrive en tale I den klassiske retorikken delte man opp taleskrivningsprosessen i fem faser: inventio, dispositio, eloqutio, memoria og actio. Mye av den antikke læren er i dag utdatert, men akkurat denne ”oppskriften” kan det fremdeles være svært fruktbart å følge.

Inventio - idéfasen Hvor henter du stoff til talen? I denne første fasen finner man ideer til talen. Det kan være lurt å begynne med dette tidlig, det er ikke alltid at tidspress genererer de beste ideene. Jeg pleier ofte å komme på ting mens jeg holder på med noe helt annet, og sørger derfor alltid for å ha mulighet til å skrive ideene ned med de samme de dukker opp.

Idemyldring Foreløpig er det ingen struktur. Skriv ned alt du kommer på, det spiller ingen rolle om det er en god idé eller ikke (det vurderer du senere). Det er lurt å snakke med søsken, foreldre o.a som kan hjelpe deg å huske morsomme episoder.

Memory Lane”. Ta en tur ned ”Memory Lane”. Du har sikkert mange gode minner fra oppveksten, om søsken, foreldre,. besteforeldre, faddere eller onkler og tanter, som kan bli fine anekdoter i talen. 0start.jpg

Dispositio – disposisjonen Nå har du funnet nok ideer til å kunne fylle en hel tale. Kanskje har du altfor mange ideer, av varierende kvalitet. Gå gjennom alt det du har skrevet ned, vurder og forkast de mindre gode ideene. Men pass på at du ikke forkaster alt!

Anekdoter Når det gjelder antall anekdoter og eksempler, kan det være lurt å begrense seg til å ta med tre stykker. Dersom de er veldig korte kan du ha med opptil fem, men tre er et gyllent tall.

Alle gode ting er faktisk tre! Tre gode anekdoter vil gi talen en naturlig symmetri, og den vil bli enklere for tilhørerne å huske. I tillegg vil det være enklere for deg å huske når du faktisk står der og skal holde talen. Alle gode ting er faktisk tre! 53.jpg

Så er det på tide å sette stoffet i en rekkefølge. Tenk deg at talen har form som en fisk; den har hode, kropp og hale. Anekdotene kommer i ”kroppen”, som er den største delen av talen.

Eloqutio – språket Nå har du et grovt bilde av hvordan talen blir seende ut, og da er det på tide å formulere den i fulle setninger. Sannsynligvis har du allerede noen setninger, formuleringer og vendinger klart for deg. web-LARGE.jpg

Metafor I den klassiske retorikken var eloqutio læren om språklig utsmykning, om metaforer og andre språklige bilder. Hvor mye du vil bruke av dette er en smakssak. En god metafor eller et godt ordtak kan løfte talen vesentlig, men overdreven bruk vil føre til at talen mister det viktige personlige preget.

Memoria – huske Denne fasen har i nyere tid i stor grad blitt ”glemt”. Med all den teknologi vi i dag omgir oss, er god, gammel husketeknikk ikke lenger nødvendig å kunne. Men, i talesammenheng er det en stor fordel å kunne så mye som mulig utenat. Jo mindre du trenger å se ned på manuskriptet, jo mer ekte vil talen fremstå.

Øv foran speilet Øv deg hjemme foran en god venn eller et familiemedlem som kan gi tilbakemeldinger. Når du leser talen høyt finner du også raskere ut hva som fungerer og hva som eventuelt må endres. ape_lite.jpg

Utenat Dersom du klarer å pugge hele talen utenat, er det fantastisk. Men de fleste (meg inkludert) finner en trygghet i manuskriptet. Prøv å lære utenat så mye av talen at du ikke trenger å ha mer enn stikkord foran deg, som den skissen du laget under dispositio. Da vil du ha en god hjelp hvis du skulle komme ut av det, samtidig som du ikke blir helt bundet av manuskriptet.

Actio – fremførelsen Da er dagen kommet, du slår bestikket mot glasset og reiser deg. Nå skal talen holdes! Jo mer du kan utenat, jo tryggere vil du føle deg. Det sies at det eneste som skaper en god taler, er øvelse. Likevel er det noen punkter man skal være bevisst på i enhver talesituasjon:

Snakk rolig. Snakk rolig. Det du føler er altfor sakte, er behagelig for dine tilhørere. Snakk høyt og t-y-d-e- l-i-g. Gamle besteforeldre skal også få med seg hva du sier.

Bruk pauser Bruk pauser. Et godt poeng kan understrekes av en pause. La viktige setninger få tid til å synke litt inn hos tilhørerne. Men ikke la pausene bli så lange at det blir pinlig

kroppsspråket Tenk litt på kroppsspråket ditt. Dersom du hele tiden skifter vekten fra høyre til venstre fot, kan det oppleves som forstyrrende. Men stå heller ikke stiv som en saltstøtte. Bruk gjerne hendene til å gestikulere. Se på de du snakker til /