Mennesker er nysgjerrige

Presentasjon om: "Mennesker er nysgjerrige"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Mennesker er nysgjerrige
Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om… Så rart! Hvorfor er det slik?

3 Forskning starter alltid med nysgjerrighet
Hvorfor blir knekkebrød myke i matboksen? Hvorfor plukker ikke folk opp hundebæsjen? Hvorfor er noen hårsåre? Hvorfor er ikke all is like glatt? Hvorfor begynte menneskene å snakke om troll? Hvorfor lager vi grimaser?

4 Forske – hva er det? Å forske betyr å jobbe systematisk og grundig for å finne svar selv på noe man lurer på. Når man forsker, jobber man etter bestemte metoder. En forsker er en person som jobber med forskning.

5 Finner forskere alltid ut noe nytt?
Noen ganger finner forskere ut helt nye ting. Leger må vaske hendene! Forskning kan også vise at noe vi trodde var riktig, ikke stemte helt. Pluto er ikke en planet likevel! Eller forskningen kan støtte det andre har funnet ut før. Mange klimaforskere har funnet ut at klimaendringer er menneskeskapte. Jo flere som har funnet ut det samme, jo mer sikker kan man være på at det stemmer. Slik finner vi mennesker stadig ut mer om verden rundt oss.

6 Barn som forsker Hvert år forsker tusenvis av barn på ting de lurer på – alt fra kyssing og knekkebrød til hundebæsj og hvitveis. Mange av dem sender inn prosjektene sine til Nysgjerrigpers forskningskonkurranse. De fleste av dem bruker Nysgjerrigpermetoden.

7 Nysgjerrigpermetoden
Nysgjerrigpermetoden er laget for å hjelpe barn å forske selv på ting de lurer på. Det er en slags oppskrift på å forske. Det er den samme metoden som voksne forskere bruker, bare litt enklere.

8 Nysgjerrigpermetoden
Dette lurer jeg på Hent opplysninger Hvorfor er det slik? Dette har jeg funnet ut Legg en plan Fortell til andre

9 Se en film Se film om Nysgjerrigpermetoden på

10 Forskersprint Legg et matpapir i hånda.
Hvorfor krøller matpapiret seg i hånda? Jobb i grupper og bruk trinnene i Nysgjerrigpermetoden. Dere får en time til å forske dere fram til et svar. Du finner full forklaring og elevark til denne og flere forskersprinter på nysgjerrigper.no: I forskersprintene får dere en ferdig problemstilling som elevene skal forsøke å finne svar på i løpet av en skoletime. Hensikten er å gjøre elevene litt bedre kjent med Nysgjerrigpermetoden. Til denne forskersprinten trenger dere: Mellomleggspapir (ett til hver elev) Hver gruppe bør ha noe notere på og med (Dere kan få bruk for vann, annet papir, tørkepapir, kopp/glass/skål, en varm overflate, f.eks. en radiator) Bli enige om hvor elevene får lov til å gå mens de forsker.

11 Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om noe dere lurer på. Det er lov å lure på alt mulig! Velg ett spørsmål dere kan gjøre egne undersøkelser til. Nå har dere en problemstilling. Det er viktig å bruke nok tid til å finne gode spørsmål. Det er mange måter å finne gode spørsmål: Elevene kan ha en undringsjakt som lekse. Ta gjerne med en klassekamerat eller et familiemedlem på jakten. Dere kan ha en «nysgjerrigperkasse» i klasserommet som elevene kan legge spørsmål i etter hvert som de dukker opp. Dere kan ha en undringstime der elevene jobber to og to med å lage så mange spørsmål som mulig. Kanskje dukker det plutselig opp et godt spørsmål når dere holder på med noe annet? Mer om dette i Nysgjerrigpers lærerveiledning: 

12 Hvordan finne noe å lure på?
Når du skal finne noe å undre deg over og kanskje forske på, er det lurt å legge merke til det du har rundt deg. Bruk sansene dine!

13 Oppvarming: Undringsøvelse
Elevaktivitet Lukk øynene og bare lytt, lenge. Hva hører du? Hva lager lyden? Hvorfor er lyden slik? Andre undringsøvelser kan være: -hent noe ute i naturen og legg det utover pultene. La elevene undre seg over hva dette er, gjør, kommer fra, etc. -gjør noe du ikke pleier å gjøre. Bryt handlingsrutiner for å få elevene på forskerfrekvens. -ta inn noe i klasserommet som endrer seg over tid: isbit, plant et frø, påsmurt brødskive, blomsterbukett, glass med melk/juice/vann - observer og undre dere over endringer som skjer

14 Hvordan finne gode spørsmål å forske på?
Se filmen om det å finne gode spørsmål på

15 Snakk sammen to og to om spørsmålene i filmen.
Hvilke spørsmål er gode for barn å forske på? Hvilke spørsmål er ikke så gode for barn å forske på? Elevaktivitet

16 Snakk sammen to og to om spørsmålene i filmen.

17 Undringsjakt Elevaktivitet
Nå skal dere jakte på spørsmål og ting dere lurer på. Bli enige om hvor og hvor lenge dere skal jakte. Gå i smågrupper. Let etter noe dere synes er rart, noe dere lurer på eller noe dere ikke skjønner. Skriv ned spørsmål dere kommer på underveis. God jakt! Hvorfor eller hvordan er en god start på spørsmål. Hele beskrivelsen av undringsjakt finner du på

18 Hvordan velge et godt spørsmål å forske på?
Når dere har samlet mange spørsmål, skal dere velge ut ett som problemstilling. Hvilket spørsmål vil dere forske på? Det er lurt å velge et spørsmål som: dere virkelig lurer på dere ikke finner svaret på med et enkelt søk på nett, i en bok eller ved å spørre noen det går an å tenke seg minst to mulige forklaringer på dere kan finne svar på gjennom egne undersøkelser, eksperimenter, intervjuer eller spørreundersøkelser

19 Hvorfor er det slik? Hva tror dere kan være svaret på problemstillingen deres? Skriv ned noen forslag til mulige forklaringer. Slike forslag kalles hypoteser.

20 Hvorfor er det slik? I den første filmen så vi at elevene som forsket på hvorfor vi klør, valgte disse hypotesene: Vi tenker på det og snakker om det Vi har på oss ull og andre stoffer Kroppen sier ifra at det er noe den ikke liker Vi klør bare når vi har lus Hypoteser er tro-svar, og ingen hypoteser er feil på dette tidspunktet. Trinn 2-5 i metoden kan evt. gjentas flere ganger i prosjektet. Man finner f.eks. på flere hypoteser underveis, eller man må justere de man har. Bruk det dere vet fra før når dere skal lage hypoteser.

21 Å velge hypoteser Hvis dere har veldig mange hypoteser, må dere velge ut noen. Det greieste er å ha 2-4 hypoteser. Hva vet dere om temaet fra før? Velg de hypotesene dere har mest tro på utfra det dere vet. Kanskje noen hypoteser er litt like og kan slås sammen til en? Velg de hypotesene dere selv kan teste ut. Tips: Det er lurt å skrive hypotesene som hele setninger. Eks: Jeg tror vi klør fordi vi tenker på det og snakker om det.

22 Legg en plan Planlegg hvilke undersøkelser dere vil gjøre for å teste om hypotesene stemmer eller ikke. Bruk gjerne flere undersøkelser for å hente opplysninger. Dere kan for eksempel observere, intervjue eller gjøre egne forsøk.

23 Legg en plan Se på filmen om Nysgjerrigpermetoden igjen.
Hvordan kan man finne ut om hypotesene stemmer eller ikke? Svar på neste side Lenke til filmen:

24 Legg en plan Svar For å teste hypotesene kan dere for eksempel:
observere eksperimentere intervjue noen eller lage et spørreskjema Hva passer i deres forskningsprosjekt? I lærerveiledningen til Nysgjerrigpermetoden, side 13-15, finner dere flere eksempler på undersøkelser. Vær gjerne kreative og oppfinnsomme når dere skal teste hypoteser.

25 Legg en plan Planlegg nøye for en og en hypotese:
Hva slags opplysninger trenger dere? Hvilke typer undersøkelser skal dere gjøre? Hvem skal gjøre hva, og når? Hva trenger dere av utstyr, og hvem skaffer det? Trenger dere tillatelser fra noen? Trenger dere å forberede eller øve på noe? Hvordan skal dere dokumentere det dere finner ut? Hvilke kilder skal dere bruke? Andre ting dere må huske på?

26 Hent opplysninger Samle opplysninger som har med hypotesene deres å gjøre – både de som tyder på at hypotesene stemmer, og de som tyder på det motsatte. Husk å dokumentere hva dere gjør underveis.

27 Hent opplysninger Nå skal dere endelig ut og gjøre alt det dere har planlagt! Test gjerne en hypotese av gangen. Husk å skrive ned det dere gjør, og ta gjerne bilder. Etterpå må dere rydde i opplysningene dere har samlet. Kanskje det er lurt å sette opplysningene inn i oversiktlige tabeller?

28 Dette har jeg funnet ut Oppsummer hvilke resultater dere har kommet fram til. Hvilke hypoteser stemmer, og hvilke stemmer ikke? Hvilket svar kan dere nå gi på problemstillingen dere startet med?

29 Dette har jeg funnet ut Oppsummer hva dere har funnet ut om hver hypotese. Stemmer den godt, stemmer den litt eller ikke i det hele tatt? Hvorfor? Tror dere at dere kan stole på det dere har funnet ut? Kunne dere ha gjort noe annerledes? Gå tilbake til problemstillingen og tenk etter. Hvilket svar kan dere nå gi på spørsmålet dere startet med?

30 Fortell til andre Lag en rapport som viser hva dere har gjort, og hvilke resultater dere har kommet fram til. Det er viktig at forskere forteller andre om det de har funnet ut. Hvis dere vil sende inn forskningsrapporten til Nysgjerrigper-konkurransen, skal den fortelle om: - problemstillingen - hypotesene dere hadde - planleggingen - undersøkelsene dere har gjort - konklusjonen dere har kommet fram til - hvordan dere har fortalt om forskningen til andre Forskningsrapporten skal være skriftlig, men dere kan bruke bilder, tegninger, grafer og tabeller for å vise hva dere har gjort. Video og lydopptak er supert, men må være i tillegg til den skriftlige rapporten.

31 Fortell til andre Har dere funnet ut noe som kan være interessant for andre å vite? Da kan dere for eksempel lage en liste med råd som dere kan publisere eller henge opp et sted - gå rundt i andre klasser og fortelle om det dere har funnet ut - ha i lekse å fortelle det til noen hjemme ringe til en avis arrangere en forskerutstilling Gratulerer med vel gjennomført Nysgjerrigper-prosjekt!