Norsk språkhistorie fra 1830 til i dag

Språk og nasjonsbygging 1200-1800: Mange nasjonalstater ble opprettet i Europa De nye statene trengte egne nasjonalspråk Norge ble selvstendig seint og kom seint i gang med planer for et nasjonalspråk Det ga sterkere styrt språkplanlegging enn i mange andre europeiske land

Gammelnorsken forsvinner Sterk skriftspråkskultur i Norge under sagatiden (1050-1397) Dansk ble stadig vanligere som skriftspråk i Norge i unionstiden (1397-1814) Christian IVs Norske Lov av 1604 ble skrevet på dansk Norsk overlevde i dansk språk som norvagismer

1800-tallet Romantikken Oppvurdering av den gamle litteraturen drømmen om ”det naturlige” og opprinnelige nostalgi Oppvurdering av den gamle litteraturen Oppvurdering av dialekter og folkespråk

Hvordan lage et nytt, norsk språk? Beholde dansk som skriftspråk i Norge Fornorske det danske språket over tid Konstruere et nytt, norsk språk med utgangspunkt i gammelnorsk

Hvordan gjøre norsk av dansk? Jonas Anton Hielm (1782-1848) beskrev forskjellene mellom dansk og norsk Henrik Wergeland (1808-1845) gjennomførte Hielms ideer om fornorsking av dansk språk i sin egen diktning Ludvig Kristensen Daae (1809-1877) ville at norsk skulle skrives slik folk snakket. Det kalles ”det ortofone prinsipp”

Eller beholde dansk som skriftspråk i Norge? J.S. Welhaven (1807-1873) mente det var viktig med felles litteratur i Norge og Danmark på et felles språk

Hvordan lage et nytt norsk skriftspråk? To hovedmåter: J.A. Hielm ville lage et rent norsk språk bygd på talemål i byene P.A. Munch (1810-1836) ville lage et moderne språk mest likt det gamle, ”ubedervede” norske språket

Eventyr, sagn og folkeminner Muntlig fortellerkultur ble populær på1800-tallet. Nedskrift krevde et språk som lå nærmere folkemålet enn dansk. Viktige nedskrifter: Andreas Faye: Norske Sagn (1833) Asbjørnsen og Moe: Norske Folkeeventyr (1841)

To forslag om felles norsk rettskriving i1844 Ludvig Kristensen Daae: ”Om de norske Dialekters Bogstavsystem” Carl Richard Unger: Norske Dialekt-Ord uddragne af en Reisendes Optegnelser Begge ønsket å bruke en historisk-etymologisk metode

Moderne språkvitenskap utvikles rundt århundreskiftet Historisk-sammenliknende språkvitenskap: - Finne systematiske lydforskyvinger - Finne unntaksløse lydlover - Påvise slektskap mellom ulike språk og språkvarianter

Ivar Aasen (1813-1886) Utforsking og dokumentasjon av det norske folkespråket: Det norske Folkesprogs Grammatik 1848 Ordbog over det norske Folkesprog 1850 Prøver af Landsmaalet i Norge 1853 Norsk Grammatik 1864 Norsk Ordbog 1873

Knud Knudsen (1812-1885) Dokumentasjon av bymål og folkemål i flatbygdene: Ivret for ”den landsgyldige norske uttale”, også kalt ”dannet dagligtale” Haandbog i Dansk-Norsk sproglære 1856 Unorsk eller norsk 1881

Knudsens språkprogram fra 1845 Fjern stumme e-er (bo i stedet for boe, faa i stedet for faae) Fjern dobbeltskrivning av lange vokaler (Krus i stedet for Kruus, sen i stedet for seen) Fjern c, ch eller q for lyden k (Kontrol, Kor og kvalm i stedet for Control, Chor og qualm) Innfør ustemte konsonanter (p, k, t) etter lange vokaler (løp, Fat og Tak i stedet for løb, Fad og Tag) Fjern stum d i ord som Fjeld og finde Fjern store forbokstaver i substantiv Lag kortformer av danske ord (Mor og Far i stedet for Moder og Fader)

Første norske rettskrivingsvedtak 1862 Fjern stumme e-er (bo i stedet for boe, faa i stedet for faae) Fjern dobbeltskrivning av lange vokaler (Krus i stedet for Kruus, sen i stedet for seen) Fjern c, ch eller q for lyden k (Kontrol, Kor og kvalm i stedet for Control, Chor og qualm) Fjern ph for lyden f

Skandinavisk samarbeid Språkmøtet i Stockholm 1869: Ikke stor forbokstav i substantiv Ikke j mellom k og e, æ, ø aa skrives å latinsk alfabet erstatter gotisk skrift

Jamstillingsvedtaket 1885 Folkemaalet (landsmål,nynorsk) ble likestilt med Skriftsproget (riksmål,bokmål) i offentlig språkbruk Vedtatt av Stortinget med stort flertall Alle lærere skulle ha kurs i landsmål og kunne undervise i det

Riksmålets skjebne J. Aars’ Retskrivningsregler til skolebrug 1866 Nordahl Rolfsens Lesebok for folkeskolen 1892 Leseboka ble norm for rettskrivingen 1893 J. Aars’ Norske retskrivningsregler: med alfabetisk ordliste 1894 – med valgfrihet som prinsipp

1907-rettskrivningen p, t, k i stedet for b, d, g etter lange vokaler dobbelt konsonant etter kort vokal -er for flertall av regelrette substantiv korte fortidsformer av verb å tillatt i stedet for aa

Midlandsnormalen 1899 Utarbeidet av Rasmus Flo og Arne Garborg: den norske ”triklangen” a, e, o: hestar kvistir vekur

Den norske språkstriden Mange språkpolitiske organisasjoner: Riksmålsforeningen 1899 Norigs Maallag 1906 Rigsmaalsforbundet 1907 Østlandsk reisning 1916

Krav om sidemålsstil Krav fra Målmannsstevnet 1906 om skriftlig prøve til examen artium i landsmål/nynorsk. Kravet ble innfridd av Stortinget 1907: Studentene måtte kunne bruke begge målformene skriftlig og avlegge en tilleggsprøve i det de valgte som sidemål. ”Sidemålsstilen” var dermed født!

Motstand mot sidemålsstilen Riksmålsmøte på Akershus festning 1907 med krav om å trekke tilbake skriftlig prøve i landsmål. Kravet ble avvist av Stortinget.

Krav om samnorsk Lærerkurs på Elverum sommeren 1908 ba om en komité som skulle finne en måte å forene landsmål og riksmål på, av hensyn til barnas lese- og skriveopplæring Vedtak 1910 om mest mulig fellesformer i lærebøkene Læreboknormalen 1959 med hovedformer (for lærebøker) og klammeformer (for andre)

Rettskrivingen av 1917 Første vedtak som gjaldt begge målformer Samme stavemåte av mange ord i landsmål og riksmål innebar endring av begge standarder: Landsmål: - stum d ble fjernet: saud>sau - valgfritt –a el. –i i hunkjønn best. form Riksmål: - kort vokal skrives med dobbeltkonsonant - -ld og –ln skrives med –ll og –nn - mange særnorske ord med obligatorisk hunkjønn: ei geit-geita - svake verb kunne ha –et eller -a-ending i fortid Begge: - kort -æ ble erstattet med -e: mæt >mett - aa skulle obligatorisk skrives å

Motstand mot 1917-rettskrivingen Riksmålsfolk engasjerte seg mot ”samnorskrettskriving” med Knut Hansun som frontfigur Konservative aviser tok ikke i bruk 1917-normalen Radikale aviser tok i bruk 1917-normalen -> Språkform viste avisenes politiske farge

Landsmålet vinner terreng 1892 – første kommune velger landsmål som hovedform 1905 – 400 kommuner har landsmål som hovedform 1908 fikk alle rett til å velge mellom landsmål eller riksmål gjennom hele utdanningen fram til artium. 1913 – Det norske Teateret etablert 1921 – Hele Bibelen omsatt til landsmål

Mellomkrigstiden Mange norske steder fikk sine gamle, norske navn tilbake 1930 Lov om målbruk i statstenesta 1933 NRK skulle bruke både bokmål og nynorsk i programtjenesten 1940 valgte rundt 30 % av elevene nynorsk som hovedmål

1938-rettskrivingen ”samnorskreformen”: Begge målformer: meg, deg, seg for mig, dig, sig skulle, ville for skulde, vilde Bokmål: obligatorisk p,t,k for b,d,g samformer som eneform: bru, fram, sju Nynorsk: sær-nynorske former tatt bort: soli>sola, vetter> vinter, fyrr>før, upp > opp

2. verdenskrig 1940-45 Rettskrivingen av 1941 ble kalt nazi-reformen. Den skulle fremme et ”hønorsk høvisk mål” ved former som no, veg, heim, gjente, også i bokmål.

Norsk språknemnd 1951 Et rådgivende organ for Stortinget som skulle arbeide for samling av bokmål og nynorsk i én målform ved systematisk språkplanlegging styrt språkutvikling

Motstand mot samnorsk Hissig språkdebatt og mange protester fra private: 1951 Foreldreaksjon mot skolebøker med samnorskformer (foreldre strøk over samformer) 1953 Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur etablert - Første leder var dikteren Arnulf Øverland Førte til to standarder for ikke-nynorsk: offisiell bokmålsrettskriving privat riksmålsrettskriving

Vogt-komitéen av 1964 Offentlig oppnevnt komité som skulle utrede hele språksituasjonen i Norge, slik at det ble ”språkfred” i landet. I 1972 ble Norsk språknemnd oppløst og Norsk språkråd opprettet, der mange språkpolitisk foreninger og språkrelaterte faggrupper ble representert.

Språkstrid på 1950-tallet Læreboknormalen av 1959: Hovedformer: (nesten bare) samformer for bokmål og nynorsk skulle brukes i skolebøker. Klammeformer: særformer for bokmål som bare kunne brukes i privat skriftspråk. [oppført i ordbøkene i skarpe klammer, derav navnet] En rekke ord på hv- skulle skrives med bare –v: verken, veps, virvel

Lov om målbruk i offentlig tjeneste 1980 Alle borgere har krav på brev og informasjon fra offentlige organer på sin egen målform Minst 25 % av alt som publiseres i offentlig forvaltning skal være på nynorsk

Justeringsvedtak på 1980-tallet Tilnærming mellom bokmål og nynorsk var ikke lenger målet med språkstyringen 1981 Konservative former ble tatt inn i bokmålet igjen (frem, bro, sen) 1986 Riksmålet justeres mot bokmålet

2005-rettskrivingen Klammeformer tas ut av bokmål Læreboknormalen oppheves Flere riksmålsformer tas inn i bokmål Samnorskstrevet blir offisielt oppgitt

Norske rettskrivningsreformer Nynorsk 1901   1917 1938 1941 1959 (Lære- boknormalen) Riksmål og bokmål 1907 1981 1986 2005

Målformenes stilling i 2007 85-90 % voksne oppgir bokmål som hovedmål Skoleelever: 86,2 % bokmål 13,6 % nynorsk 0,2 % samisk (Kilde: Statistisk sentralbyrå) Nynorsk står sterkest i offentlig forvaltning og på Vestlandet Bokmål står sterkest i privat næringsliv, underholdning og populærkultur NRK og offentlig forvaltning har problemer med å fylle kravet om 25 % nynorsk totalt sett

Språk i Norden Nordgermanske språk: Uralske språk: Eskimoisk: norsk, svensk, dansk, islandsk Uralske språk: finsk, samisk Eskimoisk: grønlandsk

Nordgermanske språk i Norden Vestnordisk/øynordisk: islandsk og færøysk Skandinavisk: dansk, svensk, norsk

Hvor mange bruker de nordiske språkene i vår tid? svensk: 8 mill. i Sverige, 0,3 mill. i Finland dansk: 5,5 mill. finsk: 4,8 mill. i Finland, 0,3 mill. i Sverige norsk: 4,5 mill. islandsk: 0,3 mill. færøysk: 0,065 mill. grønlandsk: 0,05 mill. samisk: 0,025 mill i Norge, Sverige, Finland

Samisk språk i Norge Tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. I Norge snakkes tre hovedtyper samisk: sørsamisk i Hedmark, Trøndelag og Nordland (ca. 2000 brukere) lulesamisk i Tysfjord (ca. 500 brukere) nordsamisk i Troms og Finmark (ca. 18000 brukere)

Samisk språkhistorie 1748 Knud Leem: En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges af Field-Lapperne udi Porsanger-Fiorden 1756 Knud Leem: En Lappesk Nomenclator efter Den Dialect, som bruges af Fjeld-Lapperne i Porsanger-Fjorden

Tekster på samisk 1728 Morten Lunds katekisme 1776 Knud Leems katekisme Gerhard Sandbergs katekisme 1840 Det nye testamente 1895 Hele Bibelen 1987 Sametinget opprettet og samisk ble likestilt med norsk

Innvandrerspråkenes historie Innvandring fra andre språkområder fra ca. 1970 førte med seg mange ukjente språk til Norge: Innvandrerne utgjør i 2008 ca. 10 % av landets befolkning

Hvor kommer innvandrerne fra? Andre nordiske land: ca. 50 000 (omtrent 25 000 fra Sverige) USA og Vest-Europa forøvrig: ca. 50 000 Øst-Europa: ca. 80 000 (tidl. Jugoslavia ca. 45 000) Tyrkia, Asia, Afrika, Sør-Amerika: ca. 250 000 (ca. 30 000 fra Pakistan)

Forholdet til norsk Generelt sett svært lite påvirkning på norsk: noen kulturord og matord ungdomsslang Krev inkluderende språkbruk!

Norsk tegnspråk Regnes som et fullverdig språk på linje med lydbaserte språk: Språksystem av gester og tegn Brukes av ca. 4000 hørselshemmede pluss 15000 hørende pårørende 1825 første døveskole i Norge: A.C.Møllers ”Trondhems Døvstumme-Institut” 1997 Hørselhemmede barn får rett til opplæring i og på tegnspråk

2008 KKDs Språkmelding Mål og meining: Ein heilskapleg norsk språkpolitikk Skal sikre det norske språkets posisjon som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge.