Nordiske språk og samisk

Presentasjon om: "Nordiske språk og samisk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nordiske språk og samisk

2 Alle språkene som brukes i Norden
nordiske språk språk i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt norsk svensk dansk islandsk færøysk Alle språkene som brukes i Norden Først og fremst de fem nordiske språkene finsk og samisk grønlandsk Alle andre minoritetsspråk som brukes

3 Alle språkene som brukes i Norden
nordiske språk språk i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt norsk svensk dansk islandsk færøysk Alle språkene som brukes i Norden Først og fremst de fem nordiske språkene finsk og samisk grønlandsk Alle andre minoritetsspråk som brukes

4

5 språkfamilier De fem nordiske språkene tilhører den indoeuropeiske språkfamilien Finsk og samisk tilhører den uralske og finsk-ugriske språkfamilien Grønlandsk tilhører den eskimo-aleutiske familien

6 språkfamilier indoeuropeisk germansk nordisk (nordgermansk) norsk svensk dansk færøysk islandsk

7 uralsk finsk-ugrisk samisk finsk nordsamisk sørsamisk lulesamisk
språkfamilier uralsk finsk-ugrisk samisk finsk nordsamisk sørsamisk lulesamisk

8 eskimo-aleutisk grønlandsk
språkfamilier eskimo-aleutisk grønlandsk

9 dansk Danmark har ett offisielt skriftspråk: dansk
Nå for tiden lite bruk av dialekter Talemålet i København er grunnlaget for skriftspråket Tidligere var skriftspråket kun basert på høy-københavnsk, nå iblandet lav-københavnsk

10 Ti trekk ved det danske språket
Danske substantiv har to kjønn: felleskjønn og intetkjønn Infinitivsmerket er «at» Mange danske ord uttales svært likt Større forskjell mellom uttale og skrift enn norsk Enkel bestemmelse Det danske stød – en lyd som ikke finnes på norsk En selsom tellemåte Bløte konsonanter: BDG der man på norsk gjerne bruker PTK Mye bruk av diftonger i muntlig dansk, men lite i skrift Danskene beholder ofte skrivemåten i fremmedord

11

12 danske substantiv har to kjønn
felleskjønn og intetkjønn En dreng, en pige Et hus

13

14 Infinitivsmerket er «at»
norsk dansk å sykle å lese å seile at sykle at lese at sejle

15

16 Mange danske ord uttales svært likt
leje, vej, sejle lege, jeg, bleg sig, dig, mig ej eg ig aj

17 Mange danske ord uttales svært likt
hav hagl afgå aula av ag af au aw

18

19 Enkel bestemmelse av substantiv
norsk dansk Det store huset Den ladde pistolen min Det store hus Min ladde pistol

20

21 Det danske stød En lyd vi ikke har på norsk
Dette er altså en fonetisk forskjell mellom norsk og dansk

22 Det danske stød Ikke stød stød

23 Det danske stød man hun mor ender en læser mand hund mord ænder
Ikke stød stød man hun mor ender en læser mand hund mord ænder jeg læser

24

25 Forklaringen er at de har et tyvetallssystem
dansk tellemåte 50 = halvtreds 60 = tres 70 = halvfjerds 80 = firs 90 = halvfems 93 = tre og halvfems 57 = syv og halvtreds Forklaringen er at de har et tyvetallssystem Tyve = et snes Seksti = 3x20 = tre sinds tyve, som forkortes som tres Åtti = 4x20 = fir sinds tyve, som forkortes som firs Halvtredje = 2½ Halvfjerde = 3½ Halvfemte = 4½ Sytti = 3½x20 = halvfjerd sinds tyve, som forkortes som halvfjerds Nitti = 4½x20 = halvfem sinds tyve, som forkortes som halvfems

26

27 Bløte konsonanter: BDG for PTK etter lang vokal

28 Bløte konsonanter: BDG for PTK etter lang vokal
norsk dansk løpe fløte frukt løbe fløde frugt

29

30 diftonger og monoftonger
- eksempel på norsk Monoftong - eksempel på norsk stein røyk blaut sten røk bløt

31 diftonger og monoftonger
Her er det stor forskjell mellom norsk og dansk Dansk skrives nesten utelukkende med monoftonger, men i uttale er det mange flere diftonger på dansk enn på norsk.

32 diftonger og monoftonger
norsk dansk laus stein å høyre løs sten å høre

33 diftonger og monoftonger
muntlig dansk skriftlig dansk «brew» «låw» «skåw» brev lov skog

34

35 Skrivemåten av fremmedord
Danskene beholder gjerne den opprinnelige skrivemåten av fremmedord. I Norge pleier vi å fornorske fremmedord. Danskene gjør sjelden det samme.

36 Skrivemåten av fremmedord
norsk dansk intervju stasjon diskusjon refleksjon interview station diskussion refleksion

37 oppsummert Danske substantiv har to kjønn: felleskjønn og intetkjønn
Infinitivsmerket er «at» Mange danske ord uttales svært likt Større forskjell mellom uttale og skrift enn norsk Enkel bestemmelse En selsom tellemåte Det danske stød – en lyd som ikke finnes på norsk Bløte konsonanter: BDG der man på norsk bruker PTK Mye bruk av diftonger i muntlig dansk, men lite i skrift Danskene beholder ofte skrivemåten i fremmedord

38

39 svensk Dialekten rundt Stockholm kalles «rikssvensk», og regnes som standardspråket. Det nordiske språket med flest brukere: rundt ti millioner

40

41 Fem trekk ved det svenske språket
Infinitivsmerket er «att» A-endinger i infinitiv To kjønn i substantiv Noen annerledes bokstaver Flere franske lånord enn norsk

42

43 to poenger samtidig:

44 infinitivsmerket et «att» svensk har A-endinger i infinitiv

45 infinitivsmerket et «att» svensk har A-endinger i infinitiv

46 infinitivsmerket et «att» svensk har A-endinger i infinitiv
norsk svensk å sykle å lese å seile att sykla att läsa att segla

47

48 svenske substantiv har to kjønn
felleskjønn og intetkjønn En pojke, en flicka Ett barn Vi finner rester av hunkjønnsformen i adjektivene: Den gamle mannen, den gamla kvinnen

49

50 svenske bokstaver

51 svenske bokstaver norsk og dansk svensk æ ø ä ö

52 svenske bokstaver Svenskar, norrmän och danskar förstår varandra ganska bra. De har större problem med isländska, trots att isländskan liknar det skandinaviska språk som talades för tusen år sedan. Isländskans närmaste släkting är färöiskan, men språken är inte så lika att en islänning förstår en färing utan problem. Finskan påminner om estniskan, men det finns också likheter med de samiska språken. I både finska och samiska kan man till exempel skapa långa ord genom att lägga böjningsändelser till ordstammen. Men när det gäller långa ord är grönländskan i en klass för sig. Där andra språk behöver en hel mening räcker det ibland med ett enda grönländskt ord.

53 svenske bokstaver Svenskar, norrmän och danskar förstår varandra ganska bra. De har större problem med isländska, trots att isländskan liknar det skandinaviska språk som talades för tusen år sedan. Isländskans närmaste släkting är färöiskan, men språken är inte så lika att en islänning förstår en färing utan problem. Finskan påminner om estniskan, men det finns också likheter med de samiska språken. I både finska och samiska kan man till exempel skapa långa ord genom att lägga böjningsändelser till ordstammen. Men när det gäller långa ord är grönländskan i en klass för sig. Där andra språk behöver en hel mening räcker det ibland med ett enda grönländskt ord. To ting å merke seg I denne svenske teksten finnes det 44 a-er. Hvis du oversetter den til dansk eller norsk bokmål er det bare 27. Bruk av bokstaven X der man på norsk og dansk bruker KS

54

55 svensk har mange franske lånord

56 svensk har mange franske lånord
norsk flaske iskrem fortau butikk fransk bouteille glace trottoir affaire svensk butelj glass trottoar affär

57

58 Syv ting å vite om islandsk
Flere og andre bokstaver enn norsk Puristisk, konservativ språkpolitikk Færre stumme lyder enn norsk Kasussystemet bevart fra norrønt Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt. Nesten ingen dialektforskjeller Uttalen har bevart trekk fra sørøst-norske dialekter

59 islandsk 32 bokstaver i alfabetet, selv om de ikke bruker C, Q, Z og W. þ og ð bevart fra norrønt Flere vokaler bruker aksent: húsið ári rót

60 puristisk og konservativ språkpolitikk
Purisme: Å ville beholde noe rent og ubesudlet. Konservativ: Å ville bevare det gamle, og å mislike forandring.

61 puristisk og konservativ språkpolitikk
Istedenfor å innføre fremmedord, lager islendingene neologismer. (neologismer = nyord)

62 puristisk og konservativ språkpolitikk
norsk islandsk helikopter pass margarin kontor mobiltelefon þyrla (snurre rundt) vegabréf (veibrev) smjörlíki (noe som ligner på smør) skrifstofa (skrivestue) farsimi (reisetråd)

63 Purismen er mindre streng i muntlig islandsk
norsk sigarett traktor skriftlig islandsk vindlingur dráttarvél muntlig islandsk sigarettur traktor

64 islandsk har bevart en del lyder som har blitt stumme på norsk
ravn hva hrafn hvað

65 Uttalen har bevart trekk fra sørøst-norske dialekter

66

67 Uttalen har bevart trekk fra sørøst-norske dialekter
sørvestnorske dialekter islandsk fjell → «fjedl» fjall → «fjadl»

68

69 Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt

70 Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt
NORSK ISLANDSK

71 Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt
NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

72 Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt
NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

73 Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt
NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

74 Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt
NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

75 Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt
NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

76 Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt
NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

77 Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt
NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

78

79 færøysk

80

81 færøysk Færøyinger og islendinger kan, med en del trøbbel, forstå hverandre I likhet med norsk var færøysk kun et talespråk etter norrøn tid. De skrev dansk. Færøysk utviklet som skriftspråk på midten av 1800-tallet ð brukes, men aldri i begynnelsen av ord. De sier «TH»-lyden, men den skrives TH, ikke þ Kasussystemet er bevart (som på islandsk) Verb bøyes etter person og tall (som på islandsk)

82

83

84