Språkhistorie Norsk.

Presentasjon om: "Språkhistorie Norsk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Språkhistorie Norsk

2 Kompetansemål forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål

3 Fra ett språk til flere språk
Mange av de europeiske språkene har en felles opprinnelse f.Kr: det indoeuropeiske språket Når folk begynte å flytte på seg og avstanden økte, utviklet det seg flere ulike språk Språk som ligner hverandre er «i slekt», og tilhører samme språkfamilie

4 Urnordisk og norrønt Ca. 200-500 e.Kr.: urnordisk språk
Skriftspråk: runer Ca e.Kr. kalles synkopetiden. I denne perioden ble urnordisk til norrønt. Eks: ordet bernuR ble forenklet til bjørn

5 Norge: Ca. 750-1350 Språk: norrønt,
Skriftspråk: runer og det latinske alfabetet fra ca. 1050 Bare noen få kunne skrive, f.eks. prestene. Eks.: Eigi er alt gull som glóar. Den eldre og yngre Edda er viktige kilder til språk og kultur på 1200-tallet.

6 Norge 1350-1536 1350: Svartedauden. Det norrøne skriftspråket døde ut
Språket i denne perioden kalles mellomnorsk

7 1380-1814 Union med Danmark Dansk er offisielt skriftspråk i Norge.
Nordmenn snakker dialekt på landsbygda og «dannet dagligtale», en slags dansk-norsk, i byene

8 1814 Et selvstendig land må ha et eget språk – hvordan få til det?

9 Fire alternativ Skape et nytt norsk skriftspråk med utgangspunkt i dialektene på landsbygda (Ivar Aasen). Skape et nytt norsk skriftspråk med utgangspunkt i dansk (Knud Knudsen, Henrik Wergeland, Asbjørnsen og Moe). Skape et nytt norsk skriftspråk med utgangspunkt i norrønt (P.A. Munch) Ha dansk som skriftspråk (Johan Sebastian Welhaven)

10 Knud Knudsen (1812-95) – bokmålets far
Lærer og språkforsker Ville lage et norsk skriftspråk basert på overklassens «dannede dagligtale», slik de snakket i byene, altså fornorske dansken Skriftspråket ble kalt for riksmål

11 Lagde ikke et skriftspråk selv, men kom med noen forslag:
Erstatte særdanske ord med norske ord Rense språket for fremmedord (purisme) Endre dansk stavemåte som ikke var i samsvar med norsk uttale (lydrette ord), for eksempel erstatte bløte konsonanter (b,d,g) med harde konsonanter (p,t,k) 1862: Fikk gjennomslag for å fornorske skrivemåten i ord som staae, fiin, steen og photografi. Flere av Knudsens forslag ble vedtatt i 1907-reformen

12 Ivar Aasen (1813-1896) – nynorskens far
Dro rundt i Norge og samlet inn dialekter, som dannet grunnlaget for et nytt norsk skriftspråk kalt landsmål.

13 Språkstriden starter for alvor
1885: Jamstillingsvedtaket: Landsmål og riksmål ble sidestilt i skolen og som offentlig skriftspråk. Starten på en langvarig språkstrid 1906: Noregs Mållag ble dannet (landsmåltilhengere) 1907: Riksmålsforbundet ble dannet

14 1907-reformen Gjaldt kun riksmål
Målet var å gjøre skriftspråket mer likt norsk talemål.

15 Endringer Harde konsonanter erstattet bløte konsonanter i en del ord
Eks.: dræbe -> dræpe, ud -> ut Nye flertallsformer i substantiv Eks.: heste -> hester, huse -> hus Verb i fortid (preteritum) ble forenklet Eks.: kastede -> kastet, levede -> levde Adjektiv skulle ikke ha ending –t i intetkjønn Eks.: ærligt -> ærlig Valgfritt: nye kortformer av en del substantiv og verb Eks.: fader/far, blive/bli, hoved/hode

16 Samnorsk? På grunn av målstriden oppstod samnorsktanken på et møte i 1908. Tanken var at landsmål og riksmål kunne smeltes sammen til ett skriftspråk. På denne tida hadde landsmålet stor framgang i Norge.

17 1917-reformen Førte til mer lik rettskriving for begge skriftspråkene
Aa -> å i begge målformer Infinitivsmerket at -> å i begge målformer Riksmålstilhengerne var særlig kritiske til de valgfrie endelsene, og mente at disse ville skape usikkerhet og kaos.

18 Div. navneendringer 1925: Kristiania bytter navn til Oslo
1929: Landsmål og riksmål bytter navn til nynorsk og bokmål

19 1938-reformen 1938-reformens mål var å føre skriftspråkene nærmere hverandre, gjøre dem likere (samnorsktanken). Særlig tilhengerne av riksmålet reagerte negativt på reformen, mye pga a-endelsene og innføring av diftong i en del ord.

20 Reaksjoner på 1938-reformen
Reaksjonen kom etter krigen Særlig bokmålstilhengerne reagerte: Foreldreaksjonen mot samnorsk og forfatteren Arnulf Øverland Skolebøker ble rettet og brent på bål flere steder Førte til læreboknormalen av 1959, hvor man blant annet innførte klammeformer som elever i skolen kunne bruke. Disse ble fjernet i reformen. Man gikk bort fra samnorsktanken.

21 1950-60: Bokmålstilhengerne opplevde framgang
Nynorsk- og samnorsktilhengerne opplevde tilbakegang

22 Videre utvikling 1972: Norsk språkråd (i dag Språkrådet) ble opprettet, for å skape ro rundt språkpolitikken Språkrådet skal gi råd og veiledning i bruk av norsk språk, og gir ut bladet Språknytt 1981-reformen Nynorsk ble tilnærmet bokmål og omvendt 2005-reformen gjaldt bokmål 2012-reformen gjaldt nynorsk

23 Diskusjonsoppgave Teknologien påvirker skriftspråket vårt. Hvordan?