Statens Barnehus Tromsø. Målsetting Hovedmålsettingen med etableringen av barnehus Bedre barns rettssikkerhet. Sikre samordning av tilbudet (strafferettslig.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Barns fortellinger ”Mamma bruker å slå han også, og han er bare tre år.” ”De slår og så kan det hende de begynner å blø, jeg vet ikke helt.. Men jeg hører.
Advertisements

Fotograf Eiliv Leren © Destiansjon Tromsø
Det du gjør, gjør det helt Bedre samordning for utsatte barn og unge (NOU 2009:22) Geir Kjell Andersland Hafjell, 17. mars 2010.
Ved Gunhild S. Eik og Elin Osmundsen
Barneverntjenestens Ytre Helgeland avd Alstahaug Situasjon pr
Regjeringens stasing på barnevern – hva foreventes av kommunene Kjell Erik Øie Statssekretær.
Unge som begår seksuelle overgrep
Vold mot barn Pressekonferanse
Hvilke utfordringer står barnevern, sosial – og helsetjenesten overfor i møte med de voldsutsatte barna? Kjell Erik Øie Statssekretær.
Barnevernet sett fra Regjeringens side Innlegg på kommunekonferansen til Nordland Fylke Kjell Erik Øie Statssekretær
SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP - Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep - Norge Grønland v/ Linda Bakke Daglig leder i FMSO- Fellesskap.
PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK HEDMARK POLITIDISTRIKT Alles plikter ved mistanke om vold/ fysiske overgrep mot pasient/klient.
Er du ung, har langvarige helseutfordringer og har lyst til å møte andre unge i liknende situasjon? I Helt sjef! kan du møte andre unge i liknende situasjon.
På lag med deg for din helse BFK Ekstern samhandling mars 2016.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Psykologer i kommunene Regional nettverkssamling Vår 2015.
Rådgivernettverk Elev- og lærlingombud Lasse Knutsen.
Psykisk helsesatsing i Askøy Tydelig forankring av organisering og ansvar Sammenhengende behandlingslinje på lavterskelnivå Skolere hjelpeinstanser i bekymringssamtaler.
Psykologen i et kommunalt landskap Refleksjoner etter to års arbeid med psykologer i kommune ne Faglig rådgiver Ellen Hoxmark.
Hvem er vi? Presentasjon av selskapet til Aurskog- Høland kommune Daglig leder Laila Durrani.
PROSJEKTOPPGAVE gruppe 2 FASE 3 – Høsten Presentasjon av gruppe 2: Herbjørn Henningsen – Finnmark Linda Ellingsen – Nordland Arvid Storegjerde –
STUDIEFORBUNDET FUNKIS I TELEMARK. Styret 2015/2016.
BARNEHAGER ” Det er her grunnlaget legges…”  Anerkjennelse for at barnehagen er første steg i ” Livslang læring ” – en del av utdanningssystemet. Det.
Utfordringer for kommuner og fylkeskommuner i informasjonssamfunnet
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Krisesenteret i Telemark
Team Lindrende Behandling
INFORMASJON OM BARNEVERN
På sporet av en lokal frivillighetspolitikk?
Nord-Odal kommune - Kommunesammenslåing.
Avdekkingskompetanse Veiledning til kommuneansatte
Berit Voktor, helsesøster / prosjektleder Bodø
SAMHANDLINGSREFORMEN Rett behandling - til rett tid - på rett sted
1.Norsk nettverk for oppvekstkomuner
Veiviser Bolig for velferd
Stafettloggen i BYN Handlingsveileder.
Stafettloggen i BYN Handlingsveileder.
Ved Reidar Hole, fagdirektør Elise Solheim, samhandlingsleder
BTI-handlingsveileder skole
BTI-handlingsveileder barnehage
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
Stafettloggen i BYN Handlingsveileder.
Hva er Barnehuset? Hvordan jobber vi? Seminar Gjøvik
Strategisk plan Forebyggende arbeid barn og unge
Senter mot incest og seksuelle overgrep for Møre ogRomsdal
Barnevernets rolle i komplekse samværssaker
Psykisk helse -Psykososialt team
Statens barnehus Bergen Grethe Andersson og Heidi Eriksen Losnedal
Forprosjekt Finnmarksmodell barnevernet
Velkommen til infomøte om desentralisert lærerutdanning i Nord-Troms
Prosjekt NAV Værnes Etablering av NAV Værnes KS-samling Gardermoen 25. april 2016 Kjell Fosse (Rådmann, Stjørdal kommune) Roar Vikvang (Leder, NAV.
Vold og overgrep Hvordan avdekke og følge opp vold og overgrep på helsestasjonen – hvordan kommunisere med barneverntjenesten? Hvordan er vår praksis i.
Tverretatlige konsultasjonsteam om vold og seksuelle overgrep mot barn – modellen i region vest. Reidun Dybsland Det finnes flere modeller for konsultteam.
Seksjon barn og familie
SMISO Hamar et selvhjelpssenter for:
Samarbeidspartnere for en bedre skolehverdag
Stafettloggen Handlingsveileder
Stafettloggen i BYN Handlingsveileder.
Kompetansedager om omsorgssvikt og overgrep Dag 3: Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle.
Voldsforebyggende opplæring
Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kulturarven Dokument 3:4 ( ) 29. mars 2019.
Stafettloggen i BYN Handlingsveileder.
Vi oppnår resultater gjennom samarbeid Vi respekterer hverandres meninger Vi gjør det som er besluttet Vi oppnår resultater.
UNGDOM OG LOVBRUDD Om kriminalitet og konsekvenser
Arbeidsgiver: Dette kan du gjøre for å forebygge seksuell trakassering
VoldtektSMOTTAKhEDMARK
reddbarna.no/jegerher #JegErHer
Utskrift av presentasjonen:

Statens Barnehus Tromsø

Målsetting Hovedmålsettingen med etableringen av barnehus Bedre barns rettssikkerhet. Sikre samordning av tilbudet (strafferettslig og hjelpeapparat) Fange opp barn med oppfølgingsbehov og etablere en sammenhengende tiltakskjede.

Tilrettelagte avhør Støtte under avhør/bidrag til kompetanseheving Rettsmedisinsk undersøkelse Kartlegging/ Behandling etablere sammenhengende tiltakskjede Rådgivning og støtte til omsorgsperson/er og barn Kompetanse- heving og rådgiving til fagpersonell Nettverksarbeid, koordinering og samråd Barnehuset

Prosjekt ”Støtte til seksuelt misbrukte barn” - historikk. Oppdragsgiver Statens helsetilsyn Startet i 2000, igangsatt i Helse Nord høsten 2001 Prosjektet i alle fem helseregionene Prosjektets oppgaver: Kompetanseheving for 1. og 2.linje tjenestene. Nettverksbygging – kompetanse på området. Tverrfaglig konsultasjonsteam - ett tverrfaglig ”spisskompetanseteam” for regionen. Går inn i regionalt volds- og traumesenter Overført Statens barnehus Tromsø ved etableringen i mars 2009

Hvorfor tverrfaglig samarbeid? Krav til offensiv og helhetlig tilnærming til problemer og aktører. Krav om effektivitet Krav om et mindre belastende hjelpesystem med færre aktører (en dør inn) Profesjonalisering og spesialisering Helhetstenkning – problemene i en sak utgjør en helhet der de er i vekselvirkning med hverandre

Hensikten med tverrfaglig samarbeid. Tilstrebe felles, helhetlig og nyansert forståelse. Klargjøre ansvar og roller Takle og løse uenighet i felles forum Koordinere tiltak Styrke handlingskompetanse ute i tjenestene Styrke barns rettsikkerhet

Konsultasjonsteamet Helseregion Nord Konsultasjonsteamet består av: Barnehuset Familievernkontoret Kommunal barneverntjeneste Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) UNN barnemedisin Helsesøstertjenesten Politiet Vold- og traumesenteret (RVTS Nord) Universitetet i Tromsø Habiliteringstjenesten

Konsultasjonsteamets virksomhet i 2015 Fast møte hver onsdag fra kl – FORMÅL: bistå ulike fagmiljøer i Nord Norge i håndtering av saker der en har mistanke om at barn, unge eller utviklingshemmede:  er vitne til vold, eller utsettes for vold  utsettes for alvorlig omsorgssvikt  utsettes for overgrep og seksuelle overgrep  krenker andre barn seksuelt

Konsultasjonsteamet 2015 Antall møter: 30 Antall konsultasjoner: 67 Ulike instanser i kommunene henvender seg: 10 kommuner i Troms 6 kommuner i Midtre Hålogaland 5 kommuner i Øst-Finnmark 6 kommuner i Vest-Finnmark i Sakene anonymiseres Konsultasjon tilbys via telefon, video eller ved oppmøte Griper ikke inn, eller overtar ansvaret for sakene Ingen sentrale føringer/mandat eller ressurstildeling

Konsultasjonsteamet 2012 Antall møter: 36 Antall konsultasjoner: 83 Rådsøkere: Finnmark 19 Troms 43 Nordland 19 Svalbard 2 Omhandlet 138 barn i alderen 8 mnd til 17 år

Saker gjennom årene/sakstyper i saker saker saker saker 2006 – 52 saker 2007 – 55 saker saker 2009 – 52 saker 2010 – 72 saker 2011 – 65 saker 2012 – 83 saker 2013 – 59 saker – 39 saker – 67 saker

Kommunalt barnevern 44,9 % (39,8 %) Barne- og ungdomspsykiatrien19,6 % (14,4 %) Skole / barnehage / SFO15,9 % (18,2 %) Politiet / bistandsadvokater 9,3 % (2,4 %) Helsesøster / primærlege 13,1 % (19,3 %) Annet 8,4 % (5,9 %) Statistikk 2006 (2005)

Hva søkes det råd om? ( N=98) Hvordan håndtere mistanke 80,6 % (94%) Behandling 15,3 % (2,4%) Spørsmål om legeundersøkelse 4,0 % (2,4%) Annet 7,1 % (7,2 %) Annet: Bl.a. nekter behandling, voldtekt, hvordan få tilgang til huset, hemmelig adresse, samvær, taushetsplikt. Enkeltsaker registrert på flere alternativer, derfor vil prosent overstige 100.

Fase i saken ved kontakt til konsultasjonsteamet. (N=107) Mistanke/ avdekking 82,3 % (90,5%) Politietterforskning 15,9 % (4,9%) Rettssak 1,8 % (3,7%) Henlagt 1,8 % Enkelte saker registrert på flere alternativer, derfor vil prosent overstige 100.

Hvordan oppsto mistanke? Barnet har fortalt 62,7 % (61,3%) Somatiske symptomer 3,9 % (7,2%) Adferdsendring 11,7 % (11,3%) Annet * 32,3 % (26,5%) Barnet selv og familie er ofte de som er kilde til at det oppstår mistanke. Enkelte saker er registrert på flere alternativer, derfor vil prosent overstige 100 * nabo reagert, overgriper innrømmet, unormal oppførsel, mor kontaktet politiet

Forutsetninger for utvikling av modellen. Politisk og administrativ forankring – støtte fra ledelse. Klare retningslinjer for aktiviteten Felles faglig plattform Ressurser Bør vurderes inn som en del av barnehusenes virksomhet