20. sep Boligsosial utdanning hvorfor, og hvilke muligheter har vi? Bostøttesamling 20 og 21 oktober 2011 Marit Iversen, Husbanken region Bodø

Prosjekt bostedsløse Igangsatt for å utvikle helhetlige og systematiske strategier for å motvirke og forebygge bostedsløshet. Erfaringene fra prosjektet, dannet grunnlaget for strategien «på vei mot egen bolig» Kompetanseheving var en viktig del av prosjekt bostedsløse og det ble igangsatt videreutdanning i boligsosialt arbeid ved høgskolen i Trondheim med studenter fra de 7 byene og de 3 organisasjonene som var med i prosjektet, samt fra Husbankens regionkontor. 20. sep

Studiesteder Fra 2003 ble dette et åpent studium. Studier ble fortløpende etablert ved Høgskolene i Sør Trøndelag, Oslo, Bergen, Alta, og Bodø i tillegg til Folkeuniversitetet Sørlandet. I dag; planlegging/kurs-og-utdanning/ 20. sep

20. sep e Ja vel – så det finnes utdanningstilbud på feltet, men- hva har det med bostøtten å gjøre?

20. sep Formål med studiene: Hovedmål: «å styrke den boligsosiale kompetanse hos fagpersonale med oppgaver innen forberedelse av vanskeligstilte til innflytting i egen bolig, oppfølging i bolig og arbeidet med å unngå utkastelser av bolig».

20. sep Delmål for den boligsosiale videreutdanningen utvikle dypere forståelse og videreutvikle kunnskaper om feltet bidra til at teoretisk kunnskap innen feltet blir integrert med praktiske erfaringer, samt omsette deltakernes praktiske kunnskaper til formell kompetanse understreke betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og samarbeidet mellom offentlig og privat sektor utvikle kunnskap om brukergruppenes situasjon og behov utvikle metoder i boligsosialt arbeid

20. sep Innhold i studiet (i samarbeid med UIN) Hva er boligsosialt arbeid? - samarbeid og samordning Vanskeligstilte på boligmarkedet – kjennetegn og utfordringer Politiske føringer for boligsosialt arbeid og historisk tilbakeblikk på boligpolitikken– boligens plass i velferdspolitikken Boligens betydning for trivsel, levekår og livskvalitet -Viktigheten av å ha et hjem

20. sep Innhold – forts. Samfunnsmessige forhold, hjelpeapparatets organisering. Kommunale/ statlige/ private aktører, sentrale lovbestemmelser, økonomiske virkemidler. De helhetlige rammene rundt boligsosialt arbeid. Bolig og tjenestetilbudet for de vanskeligst stilte på boligmarkedet. Brukermedvirkning. Boligøkonomi - Personlig økonomi. Økonomirådgivning. Gjeldsordningsloven. Finansieringsformer, offentlige lån og tilskudd, derunder Husbankens virkemidler.

20. sep Innhold – forts. Forebyggende arbeid. Hvordan bekjempe og forebygge bostedsløshet Brukere og brukergrupper. Ulike brukere og brukergruppers livssituasjon, situasjon på boligmarkedet og bistandsbehov. Marginaliseringsprosesser.

20. sep Innhold – kort sagt; Metoder og modeller i boligsosialt arbeid Juridiske rammer i boligsosialt arbeid Boligsosial planlegging, utviklingsarbeid og prosess

20. sep e Alt henger sammen med alt..

20. sep Husbanken i endring -Opprettet i `46 - gjenoppbygging -Fra volum til boligkvalitet - Fra produksjon til boligsosialt fokus - Fra investering til konsumentstøtte - Fra personmarked til kommune - Fokus på kompetanseutvikling - Fokus på erfaringsoverføring -Økt satsing på kommuner med størst boligsosiale utfordringer -Økt fokus på boligpolitikken som en del av velferdspolitikken

20. sep St.meld. nr 23 ( ) om boligpolitikken God bolig = Grunnlaget for en anstendig menneskelig tilværelse Ofte avgjørende for vår helse og deltakelse i arbeidslivet. Viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet

20. sep Boligsosialt arbeid Rundskriv U-10/2002 Interdepartementalt Sosial (AID) Justis KRD

20. sep Boligsosialt arbeid Begrepet peker på behovet for å se bolig og sosial tjenesteyting i sammenheng. krever helhetlig tilnærming på tvers av organisatoriske grenser og forvaltningsnivåer ”dekker alt fra kommunenes innsats for å fremskaffe og tildele boliger, til enkelttiltak som kan øke den enkeltes forutsetninger for å mestre bo- og livssituasjon” (Rundskriv U-10/2002 om boligsosialt arbeid)

20. sep De boligsosiale virkemidlene omfatter: - Lån/ garanti for depositum - Veiledning ved leie i det private marked - Kommunalt disponerte utleieboliger - Øremerking av boliger - Lån og tilskudd til kjøp av bolig (lån inntil betjeningsevne og deretter nødvendig tilskudd) - Bostøtte

20. sep Boligsosiale virkemidler – forts. - Gode tildelings - og innflyttingsrutiner - Tjenester, - Bo-oppfølging – praktisk bistand og opplæring - Gode rutiner når noe går galt - Økonomisk rådgivning - Tilpasning av bolig

20. sep Boligens betydning i velferdsstaten Endringer de senere år: Nedbygging av institusjoner innen rus og psykiatri opptrappingsplan for psykisk helse (08) opptrappingsplan for rusfeltet Ønske om integrering av personer med ulikt bistandsbehov bla. HVPU reformen Redusert liggetid i sykehus Samhandlingsreformen? På begynnelsen av 1900-tallet var trangboddhet den største Boligsosiale utfordringen, i dag er det ènpersons- husholdningene

20. sep Boligsosialt arbeid på individnivå: Formidling og fordeling av boligytelser: økonomisk støtte, tildeling av bolig, råd og veiledning i forhold i boligspørsmål Tjenesteyting til enkeltpersoner: Bo-oppfølging, oversikt over økonomi, vedlikehold og renhold av bolig, innkjøp, ernæring, personlig hygiene m.v på systemnivå: Tilrettelegging av boligtilbud til ulike grupper (boligsosial planlegging) Områdebasert bomiljøarbeid: Rettet mot geografiske områder for bedring av fysiske forhold i og omkring boligen, å ”bryte onde sirkler”, NIMBY

20. sep Eksempel på ulike aktører i det lokale boligsosiale arbeidet ”Sluttbruker” (pårørende) NAV BoligstiftelsenHjemmetjeneste/ Hjemmesykepleie Boligkontor (saksbehandling bostøtte) Planavdelingen/ Teknisk etat Helse Pleie og omsorg BarneverntjenesteFlyktningetjeneste Utekontakt

Lokalt boligsosialt arbeid - suksessfaktorer Samordning Forankring og eierskap Overordnet strategi for arbeidet Boligsosial kompetanse Kompetanse om virkemidlene og god forvaltning av disse Kompetanse om boligtiltak til personer med oppfølgingsbehov Kompetanse om kommunal planlegging og boligsosial politikk Økonomiske ressurser NOU 2011:15 – Rom for alle 20. sep

Utviklingen i Bostøtten Sosialhjelp til boligformål ble i 1998 beregnet til 2,2 mrd, samtidig som det ble utbetalt kr 1,4 mrd i statlig bostøtte. Sosialhjelp til boligformål ble i 2009 beregnet til 1,3 mrd. Samme år ble det utbetalt kr 2,6 mrd i statlig bostøtte. 20. sep

20. sep Bostøtte - det viktigste boligsosiale virkemidlet Økning i antall husstander som får bostøtte fra i `09 til i `11 Direkte penger til kommunene Redusert sosialhjelp Redusert finansieringsrisiko i utleieprosjekter Bedre mulighet for å skaffe seg egen bolig på det private markedet Et sikkerhetsnett for lavinntektsgrupper i eiemarkedet og bidrar til å redusere risikoeksponeringen Bedre levekår for flere av de som bor i kommunale utleieboliger

20. sep Liselotte Grünbaum: ”Tverrfaglig samarbeid innebærer å invitere andre til å disponere over egne ressurser”

20. sep Godt tverrfaglig/tverrsektorielt samarbeid forutsetter - Felles målsettinger - Felles rolleforståelse/oppgaveforståelse - Kunnskap om tilstøtende arbeidsområder - Felles språkforståelse - Klare forventninger - Åpenhet og fleksibilitet - Forankring - Nysgjerrighet og generøsitet - Likeverdighet i samarbeidet

20. sep Utfordringer - Spesialisering vs. tverrfaglighet? - Revirtenkning? - Organiseringen i kommunene? - Ulik virkelighetsoppfatning? - Forankring - Andre sektorer vektlegger i liten grad boligens betydning for måloppnåelse i egen sektor

20. sep Utfordringer forts - Høy turnover - Formalisering av samarbeid - Oppfølging av samarbeidsavtaler - Ressursspørsmål - Kunnskap/kompetanse - Tidsdimensjonen - Utviklingsarbeid/samarbeid prosjektorganisert - Det boligsosiale arbeidet forvaltes av ulike profesjoner mens ingen profesjon forvalter helheten

20. sep e Kunnskapen om virkemidlene og kompetetansen til å forvalte dem er viktig for å målrette ressursene. NOU 2011:15 «rom for alle»

Takk for oppmerksomheten! 20. sep For mer informasjon; Se