STATUS INNENFOR RUSMIDDELFORSKNINGEN I NORGE – NOEN UTFORDRINGER FRAMOVER Jørg Mørland, professor, dr.med. (UiO) divisjonsdirektør (Folkehelseinstituttet)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Generelt om alkohol og narkotika. Time 1 og 2
Advertisements

2 Leseferdigheter og lesevaner
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Mestring og forebygging av depresjon
Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Hjernens administrerende direktør Eksekutive vansker ved ADHD
Samspillet mellom avhengighetsproblemer og psykisk sykdom. Time 3 og 4
Nevropsykiatriske aspekter ved rusmiddelavhengighet. Del 1
Foreløpig program Mandag 11.november
Depresjon og rusmiddelproblemer
Seniorforsker Dagfinn Moe
RUS – MER ENN BARE ”ØDELAGTE” NARKOMANE OG GAMLE ALKOHOLIKERE
Geir Overskeid tinyurl.com/sjelen
LÆRING Grunnleggende prosesser
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Barn og unges helse Levanger kommune
Rusmidler og helseskader
ELEVMEDVIRKNING.
Hvordan regulere inntrykk og uttrykk Karl Jacobsen, Professor, NTNU
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Atferdsanalyse Sosial læringsteori
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Hva kan evalueringen av Regionprosjektet svare på? Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
Stress, utbrenning, mobbing
Relasjoner og den følsomme hjernen Fagdag Barn 12.oktober 2012 Marit Bjartveit – spesialist i psykiatri Klinikkleder - Klinikk psykisk helse og avhengighet.
Rusmiddelmagi 1 Rusmidler tillegges ofte magiske egenskaper. Det er f.eks. vanlig å si at rusmidler gir en behagelig følelse, gir godt humør, øker.
Behandling Etablere og bevare en alianse: En god behandlingsalianse virker klart positivt inn på forløpet og pasientens psykologiske funksjonsnivå Følg.
Mestring og forebygging av depresjon
Bærekraftig bioteknologi
(Epi)genetikk og personlighetsforstyrrelser Nettverkskonferansen 2012
Nevrobiologisk forståelse av avhengighet
”HVA MENER DU?” FORSTÅ OG BLI FORSTÅTT
ELDRES RUSBRUK MED NÅGO ATTÅT Jan-Atle Larsen Politioverbetjent
vidundermedikamentene??
Hvorfor er nå psykologi så viktig, da?
Helseskader ved cannabisbruk
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Rus og avhengighet i arbeidslivet CAKE Q1, AKAN. Når bruk av rusmidler virker forstyrrende på oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien eller/og.
LAVA - hvordan stimulerer teknologi ? Anders Kluge Stipendiat og forsker Institutt for Informatikk og Norsk Regnesentral.
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Emosjon, spenning, stress
Rus og avhengighet– Et biologisk perspektiv
RePULSE- styr dine impulser Presentasjon PPT
Cannabis – Stadig noe å lære om virkninger Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstitutet og Universitetet i Oslo Ut av tåka – 2016 Kristiansand.
Mulighetenes Oppland Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som grunnlag Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å.
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL Andre møte Foto og ill.: dreamstime.com istockphoto.com...et samarbeid mellom Blå Kors,
Hasjavvenningsprogrammet Nord -Trøndelag Jægtvolden 22. sept 2015.
Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet Webcast 1 Brukermedvirkning ved valg av behandlingsmetode.
RUSMIDDELFORSKNING Program for psykisk helse NFR, Odd E. Havik Programstyreleder.
Spes.ped Marianne, Tove, Henning 1 AUTISME AUTISME Autisme er en alvorlig psykisk forstyrelese som kan opptre i en schizofreni eller utvikles i tidlig.
Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Feltsøk FELTSØK. Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Feltsøk INNLEDNING Innlæringsmetodene i denne leksjonen bygger på kunnskaper.
1 Jørg Mørland Spesialist i klinisk farmakologi, divisjonsdirektør Div for rettsmedisin og rusmiddelforskning Nasjonalt folkehelseinstitutt Heroin: (Bi)virkninger.
Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs – grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Nevrobiologisk blikk på fri vilje ved avhengighet
Christian Ohldieck Overlege, leder av LAR i Bergen
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL
Selvinnsikt, lykke og selvledelse
Rusmiddelavhengighet– et psykologisk perpspektiv.
Et farmakologisk grunnlag
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL
Rusfeltets fagkonferanse
Læringspsykologi: Grunnlag og anvendelse
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Hva er sosialpsykologi?
Emosjoner Espen Røysamb.
Utskrift av presentasjonen:

STATUS INNENFOR RUSMIDDELFORSKNINGEN I NORGE – NOEN UTFORDRINGER FRAMOVER Jørg Mørland, professor, dr.med. (UiO) divisjonsdirektør (Folkehelseinstituttet) Norges forskningsråd: Dialogmøte om rusmiddelforskning

Samfunnets ønsker 1.Oversikt over rusmiddelbruken og rusmiddelproblemene (helse, ulykker, kriminalitet etc.) 2.Relasjon mellom rus og psykiatri 3.Forebyggingsstrategier som virker 4.Behandlingstiltak som virker

Fokus innen biomedisinsk/neurologisk rusmiddelforskning anno 2006 Biomarkørforskning Den farmakologiske forståelse av rus De neurobiologiske konsekvenser av gjentatt rusmiddelbruk, i relasjon til ytterligere rusmiddelbruk (avhengighet), tenkeevne (kognisjon)

BIOMARKØRER Målbart stoff som indikerer biologisk rusmiddelvirkning i organismen (eks. CDT, GGT) Omdannelsesprodukt som viser at rusmiddelet er inntatt og er blitt omdannet i organsimen, dvs. måling av rusmiddelmetabolitter

Tidsvinduer for måling av rusmiddelmetabolitter, dvs. hvor langt tilbake i tid kan vi spore rusmiddelinntak Blod:timer / dager Spytt:timer / dager Urindager / uker / (måneder) Hår:uker / måneder / år Andre typer biologiske prøver: (dager – år)

For hvilke rusmidler har vi egnede metabolitter (biomarkører)? Alkohol:Etylglukuronid (?) Heroin / morfin:Morfinglucuronider Cannabis:THC-syre Kokain:Benzoylecgonin Måling av biomarkører er et viktig supplement til opplysninger innhentet ved forskjellige type helserusmiddelbruksundersøkelser

Fokus innen biomedisinsk/neurologisk rusmiddelforskning anno 2006 Biomarkørforskning Den farmakologiske forståelse av rus De neurobiologiske konsekvenser av gjentatt rusmiddelbruk, i relasjon til ytterligere rusmiddelbruk (avhengighet), tenkeevne (kognisjon)

Amygdala Nucleus accumbens Hippocampus Frontal cortex Prefrontal cortex Av betydning for: Valg Impulsivitet Feilkontroll Hukommelse Innlæring Angst Belønning (liking) Motivasjon Betydning Integrering av emosjoner, kognitive funksjoner og adferd; bl.a. ved ”naturlige stimuli” (wanting) Det mesolimbiske striocorticale system VTA

Impulsivitet Feilkontroll Langtidslagring fra korttidsminnet Ved rusmiddelbruk (enkeltdose) Glede (liking) Motivasjon/betydning (wanting) Angst

”BASAL-RUSEN” Glede (stemningsheving) Motivasjon/betydning Økt impulsivitet Redusert registrering og kontroll av feil Redusert langtidslagring fra korttidsminnet En attraktiv tilstand ”TILLEGGSRUS” Stoffspesifikk – andre hjerneområder Høydoseeffekter: - hypertermi/hypotermi - respirasjonsstans

Fokus innen biomedisinsk/neurologisk rusmiddelforskning anno 2006 Biomarkørforskning Den farmakologiske forståelse av rus De neurobiologiske konsekvenser av gjentatt rusmiddelbruk, i relasjon til ytterligere rusmiddelbruk (avhengighet), tenkeevne (kognisjon)

Rasjonell kontroll Glede ved rusmidler og naturlig stimuli (liking) Motivasjon/betydning (wanting) Etter gjentatt rusmiddelbruk (uten rusmiddel tilstede): Langvarige funksjonelle og strukturelle endringer Feilkontroll Impulsivitet Innlæring SUM: Gjentatt brukLangvarige endringer Øker motivasjonen for og hemmer motforestillinger mot ytterligere bruk

Motivasjonsnervebanene: Både nervecellenes funksjon og struktur endres langvarig Ca sovende gener blir ”slått på” Med bl.a. økt antall kontakter mellom nerveceller som konsekvens Hva slags endringer?

Betydning av rusmiddelforskning Oversikt over Rusmiddelbruk Problemer Relasjonen mellom rus og psykiatri Forebyggings- strategier som virker Behandlingstiltak som virker Biomarkørforskning Den farmakologiske forståelse av rus Neurobiologiske konsekvenser av gjentatt rusmiddelbruk i relasjon til avhengighet og kognisjon (Individuell bruk) (skademekanismer) (årsak til bruk) (ulykker spes.trafikk) (bruksmønsterets betydning) (the science of decision and reward) (vurdering av dagens medikamenter: - mot alkoholinntak, – metadon, buprenorfin, naltrexon) (”nullstilling” av det mesolimbiske system: -farmakologisk, -psykoterapi)

Norsk forskningsbakgrunn innen de tre nevnte biomedisinske kjerneområder Gjennomførte/under arbeid, dr.grader eller større prosjekt: Ca 23 i løpet av siste 20 år fra Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning og forutgående miljøer (Statens rettstoksikologiske institutt og Universitetet i Tromsø) Biomarkører:n = 4 Farmakologisk forståelse av rus, inkl. ulykkesrisiko:n = 14 Neurobiologiske konsekvenser av gjentatt rusmiddelbruk:n = 5