side 1 Need for competence in the social- and health sector of today and the future CEO Lars Erik Flatø Lovisenberg Hospital, Oslo

side 2  Hva har kjennetegnet utviklingen av arbeidsstyrken i norske sykehus de senere 20 år?

side 3  Økende formalkompetanse og reduksjon av personell med lavere grads utdanninger

side 4 Endret personellmiks

side 5  Universiteter og høgskoler (university colleges) har fått mer ansvar. Utdanninger som tidligere ble organisert i sykehusene er overført til høyere utdanningsinstitusjoner

side 6  Innholdet i utdanninger er blitt mer akademisk/teoretisk  De som underviser er blitt ”akademisert”  Mindre praksis/erfaringslæring

side 7  Utdanningsløp utvides i tid. ”Alle” må ha mastergrad

side 8 Skyggesider ved utviklingen  Svekket rekruttering av unge til ”practical nurse” og andre lavere grads helseprofesjonsutdanninger

side 9  Sykepleiere og andre med utdanning på bachelor nivå er dårlig forberedt på det arbeid som venter i helsetjenesten  Personell med høy akademisk utdanning ivaretar i noen grad oppgaver som ikke krever avansert formalkompetanse

side 10 Kan vi føre utviklingen videre i samme spor?  Stor ubalanse mellom etterspørsel og tilbud av kvalifisert arbeidskraft i helsetjenesten dersom vi ikke korrigerer kursen

side 11

side 12 Men kan utviklingen påvirkes da?  Analyser av variasjoner i arbeidsstyrkens sammensetning og produktivitet i ulike europeiske land kan illustrere spørsmålet

side 13

side 14 Variasjoner internt i Norge og Danmark  Norske sykehus har en andel ”practical nurse” som varierer fra 4- 7% av de ansatte  På Herlev Hospital i København er ca 50% av pleierne ”practial nurse” på enkelte avdelinger

side 15 Sammenheng utdanningsnivå og produktivitet?

side 16 Har sykehus med den høyeste formalkompetanse på sine ansatte høyere kvalitet?  Ikke grunnlag for å hevde dette om en ser på kavitetsmålinger i norske sykehus

side 17 Altså:  Dimensjonering av profesjoner er ingen eksakt vitenskap  Vi må ha evne til å omstille den eksisterende arbeidskraft til de oppgaver som skal løses til enhver tid  Vi må sikre at det også er attraktivt for unge å søke lavere grads helseprofesjonsutdanning

side 18 Derfor:  Det synes å være en voksende trend i vest-europeiske land å satse på større dynamikk i hvordan arbeid fordeles mellom profesjoner  ”Oppgaveglidning” eller ”task shift”

side 19  Sykepleiere med bachelor/master må avlaste legeoppgaver framfor å overta jobben til ”practical nurse”

side 20 Radiografer kan bidra til å løse mangel på radiologer

side 21  Personell med lavere grads utdanning kan avlaste bacelorutdannede med oppgaver. Paradoks:  Som assistenter for norske primærleger tar helsesekretærer blodprøvene, mens samme oppgave er strengt forbudt for andre enn bioingeniører ved sykehus

side 22 Oppgaveglidning øker tilfredshet og kvalitet  ”En oppgave som er blitt rutine for en profesjon kan bli en spennende utfordring for en annen”  Fysioterapeuter som blir spesialister på å undersøke skuldre med ultralyd kan bli dyktigere til denne avgrendede oppgave enn radiologene

side 23 Implikasjoner  Mer ”on the job training”. Sykehus og primær helsetjeneste selv ta større ansvar for utvikling av sine medarbeidere  Alle profesjoner vil kunne finne sin plass, ikke alle må ha ”mastergrad”  Men – også mer fleksible overganger til høyere grads utdanning for de med lavere grad