Komité for teknikk, kultur og fritid Innledning til sak 06/16 «Energi- og klimaplanen- organisering, planlegging og rapportering»

Asker kommune, - egen drift Klima (tonn CO 2 -ekv) Energi (GWh) Elektrisitet: Lys, varmepumper, el-kjeler, el-ovner, og div. utstyr Meget positiv utvikling God effekt av ENØK-program. Energieffektiv drift av eldre bygg er en utfordring Mål 2020

Askersamfunnet Mål NB: SSB har ikke publisert energi-/klimadata på kommunenivå etter 2009, men det er i statsbudsjettet 2016 satt av midler til dette 6,8% flere askerbøringer, men ingen økning i antall bensin/dieselbiler og 6 prosent reduksjon i gj.sn kjørelengde. (fra 2009 til 2013). Mer effektive motorer Elbiler utgjør 7,2% av antall personbiler. 30% red i bruk av oljefyring i Akershus. Rimelig å anta noe tilsvarende for Asker.

Stasjonær energibruk (olje+el) (2009) Askersamfunnet

- Nettoforbruk av elektrisk kraft (GWh) - Endring husholdninger (antall og el-bruk) (%) Mål: Redusere kjøpt energi med 20% innen 2030 sett i forhold til 2005.

Global oppvarming skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader. Verden skal bli klimanøytrale i løpet av siste halvdel av dette århundret. Det står ingenting om hvor raskt utslippskutt skal skje, kun «så raskt som mulig». Nasjonale klimaplaner skal oppdateres hvert femte år – og helst styrkes. Fra 2020 skal det brukes minst 100 milliarder dollar i året på klimateknologi i u-land. Pengene skal komme fra rike regjeringer og næringsliv. Fattige land som rammes av klimaendringer skal få økonomisk støtte, men det blir ingen automatiske erstatningsordninger. Hovedpunktene i Paris-avtalen

With reference to the White Paper, the priority areas for enhanced national climate policy efforts are: Reduced emissions in the transport sector Low emissions technology in industry CO2 capture and storage Renewable energy Environmentally friendly shipping Fra Norges innspill til Paris

Askersamfunnet - klimagasser = transport inn/gjennom x x x x Nå: = 49 + transport inn/gjennom 2020: Fra ca 2 til under 1 tonn CO 2 pr pers Går litt ned

Biff – Bolig – Bil (og fly) (som før)

2-graders målet tilsier at vi i 2050 må ned på et maksimum utslipp per hode på 2 tonn. (Kilde: Bellona)

5,1 mill innbyggere => 10,6 tonn CO 2 /pers => 5,3 tonn CO 2 /pers Uten olje og industri => 2,0 tonn CO 2 /pers Bare veitrafikk

Fra Skedsmos energi- og klimaplan

Hva er det viktigste vi i Asker kan gjøre for å redusere utslippene av klimagasser? Hva bør vi fokusere på nå og på sikt? intro

Hva er det viktigste vi i Asker kan gjøre for å redusere utslippene av klimagasser? -Gjennomføre eksisterende tiltak i EKP -Innovasjon: -Gå foran. Spredning til andre -«Askers grønne næringsliv» -Indirekte utslipp: -Innkjøp/bygg (kommunen) -Forbruk (mobilisere innbyggere)

Status for pågående/kommende prosjekter/aktiviteter

-

I år kan vi prøve oss med sykkelbygda Asker: Sykkelpark, Sykkelhotell, Gratis piggdekk, Vintersykkeldag, El-rickshaw, Utlån av elsykler. Neste års kandidater: 800 m energibrønn + forhåpentligvis «biodiesel til folket»

Info, - oppflg fra forrige møte

«Våre handlinger styrer våre holdninger»

Mulige info-tiltak > TV-aksjonen (Regnskogfondet) > Bygg –Kistefossdammen barnehage –Holmen svømmehall > Energi: –Energiserie i Askerposten –Info til nye innbyggere om gratis energiråd –«Naboeffekten» –Utfasing av oljefyr–oljefri (Askerposten, pressen, stand, Servicetorget) > Transport: –«Prøv en elsykkel» (Biblioteket, Seniorsenter, «Road show») –Vintersykkelkampanje (piggdekk og vintersykkeldag) –Sykkelhotell (JBV/NSB?/Syklistene?) –FutureBike –Samkjøring (Bellona/Elbilforeningen / SmartCity Bærum) –Fornybar diesel > Klimafestivalen § 112. «Frivillig initiert folkefest for klimasaken» > Forbruk –Redusert matsvinn –Mindre kjøtt > Næringsliv –Miljøsertifisering –Transport

1. Hva er strategi? Strategi er en plan for hvordan man skal utføre en oppgave. 2. Hva er forskjellen mellom kommunikasjonsstrategi og informasjonsplan? Kommunikasjonsstrategi er en måte å beskrive hvordan virksomheten skal gå frem for å oppnå det den ønsker, gjerne skriftlig. Den skal være så konkret som mulig og angi mål for de forskjellige tiltakene som beskrives. En informasjonsplan bygger på 5 faser og trenger ikke være like konkret som kommunikasjonsstrategi. 3. Hva kaller man de ulike fasene i en kommunikasjonsplan? Forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering. 4. Hva er viktig i de ulike fasene? Forankring: virksomheten må ha et klart mål, de må sette seg ned å bli enige om hva man vil, alle må være kjent og involvert i prosessen. Situasjonsanalyse – man lager en analyse om situasjonen man står i, kan gjerne foreta ulike meningsmålinger og publikumsundersøkelse for å kartlegge holdninger innen virksomheten og i omverdenen. Planleggingsfasen – målene som ble diskutert blir nå konkretisert. Hva vil vi oppnå? Planen omfatter hovedmål og ett eller flere delmål. Man lager en måldefinisjon, deretter finner vi tiltak, hvilke målgrupper man vil nå for eksempel. Gjennomføring – nå gjennomfører man de aktivitetene man har planlagt. Evalueringsfasen – nå evaluerer man arbeidet, hva er bra, og hva kunne vært løst annerledes?

Hva fikk vi ut av det? > Bildeling > Ble kjent med en fra Norsk gallup

> Anskaffelser > Kommunikasjon

Hei energi- og klimateam m.fl. Noen miljøhøydepunkter, som kan være aktuelle for oss, i forslaget til statsbudsjettet: klima/id / klima/id / Satsar på utvikling av klimastatistikk for kommunane (KLD). Regjeringa ønskjer å setje kommunane betre i stand til å prioritere gode klimatiltak ved å løyve 6,4 millionar kroner til utvikling av ny statistikk for klimagassutslepp i kommunane. Kommentar: Bra, - og på tide! Auke til bymiljøavtaler (SD). Bymiljøavtaler har som overordna mål å sikre at veksten i persontransport blir teken med kollektivtransport, sykkel og gange. Det blir forhandla med Oslo/Akershus og Trondheim om bymiljøavtaler. Regjeringa foreslår no å auke løyvinga frå 70 til 300 millionar kroner. Bymiljøavtalene må sjåast i samanheng med dagens premieringsordning for betre kollektivtransport, som vil inngå som del av bymiljøavtalene. Satsar på gang- og sykkelvegar (SD). Regjeringa foreslår å auke løyvingane til Statens vegvesen sine tiltak for gåande og syklande med 214 millionar kroner, til ei totalløyving på 600 millionar kroner. Meir til flaum- og skredtiltak (OED). Førebygging av flaum og skred er eit viktig klimatilpassingstiltak.Regjeringa aukar derfor løyvingane til flaum- og skredtiltak med 100 millionar kroner. I tillegg blir NVE sitt budsjett styrkt med 80 millionar kroner til opprydding etter flaumen på Vestlandet. Enova får over 2,3 milliardar kroner i 2016 (OED). Regjeringa aukar overføringa til Enova med 88 millionar kroner frå Enova har blant anna ei satsing på å redusere klimagassutslepp i transportsektoren og støttar utvikling av ny energi- og klimateknologi, særleg i industrien. Regjeringa foreslår at støtte til enøk-tiltak i hushald kan utbetalast som ein del av skatteoppgjeret. Bjørn

Hensikten med teamet er å: sikre at målene i kommunens energi- og klimaplan nås belyse problemstillinger knyttet til energi og klima bedre fra flere sider skape fellesskap, erfaringsoverføring og felles kunnskap

Mål for kommunal drift i Asker Asker kommune skal redusere sitt klimagassutslipp med 80% innen 2020 sett i forhold til I 2030 skal kommunen være klimanøytral Asker kommune skal i større grad ta i bruk lokal fornybar energi, og redusere kjøpt energi med 30% innen 2020 sett i forhold til 2007

Asker kommune

Mål for askersamfunnet Asker kommune skal legge til rette for at askersamfunnet reduserer klimagassutslipp med 50% innen 2030 sett i forhold til Askersamfunnet skal være klimanøytralt innen Asker kommune skal legge til rette for at askersamfunnet i større grad tar i bruk lokal fornybar energi, og reduserer kjøpt energi med 20% innen 2030 sett i forhold til 2005.

Klimatilpasning Asker kommune skal forebygge og minimere negative konsekvenser av klimaendringer

Info.- behov - askersamfunnet > Energibruk i eksisterende bygg > Redusert bilbruk

Nye indikatorer i HP S.2. Areal og transport S.2.1. Årlig prosentvis økning i togreisende, malt på stasjonene Heggedal, Asker og Billingstad, jf. kommuneplanens mål om at persontransportveksten skal tas kollektivt eller ved gange/sykkel. S.2.2. Årlig prosentvis økning i bussreisende, malt langs de tre bussaksene Drammensveien, Slemmestadveien og Kirkeveien, jf. kommuneplanens mål om at persontransportveksten skal tas kollektivt eller ved gange/sykkel. S.2.3. Årlig prosentvis økning i syklende, mål langs de tre tellepunktene Drammensveien, Slemmestadveien og Bleikerveien, jf. kommuneplanens mal om at persontransportveksten skal tas kollektivt eller ved gange/sykkel Persontransportveksten? Transport til kollektivknutepunkter: (begynne med Asker stasjon) –Egen bil –Sitte på/ Kiss&ride –Buss –Tog –Sykkel –Gange

Skisse av en mulig biodieselstasjon i utkanten av kommunens tomt i Gamle Borgen vei 5

Askersamfunnet: Ca 8 % reduksjon (1991->2013) …..og fra oljefyring (næringsliv/husholdninger): 30 % reduksjon i Akershus. Trolig noe tilsvarende for Asker Positive indikasjoner på utslippsreduksjoner fra personbiler i perioden : 6,8 % flere askerbøringer 7,2 % reduksjon i antall fossilbiler i Asker og 6 % reduksjon i gj.sn kjørelengde pr personbil Og betydelig økning i antall elbiler. I Asker utgjør elbilene nå 7,2 % av alle personbiler) Bedre motorteknologi

SSB tall kun fra , små endringer i denne perioden Askersamfunnet Utfordring: SSB har ikke kommunefordelte tall etter 2009!!!

Temmelig hårete mål for askersamfunnet (men vi får hjelp av nasjonalt forbud og teknologiutvikling) Stasjonær forbrenning: Forbud mot oljefyring innen 2018/2020. Transport: Stor og økende andel. Teknologiutvikling. Kollektiv. Sykkel. Stedsutvikling. Prosess: Redusere utslipp av HFK: Hindre lekkasjer + gå over til annen medium (NH 3, CO 2, propan, isobutan m.fl.)

Disse utslipp omfattes ikke på fylkesnivå: olje- og gassutvinning offshore, jernbane, innenriks luftfart, innenriks sjøfart og fiske, utenriks sjøfart, gassdistribusjon, bensindistribusjon

Mulighetene - Innovasjon Ramme betingelser Teknologi utvikling Holdninger Krav om biogass på renovasjonsbiler LED-gatebelysning Elproduksjon på Yggeset Tilskudd til tøybleier EPC-kontrakter Kistefossen barnehage Sykkelpark Vintersykling Solceller på Holmen Utsortering av matavfall 800 m energibrønn på Føyka Uttesting av syntetisk biodiesel ?? NYTT – NYTTIG - NYTTIGGJORT