Helsedimensjonene ved å gå Gå for livet, Tønsberg 25. juni 2014 Rune Kippersund, folkehelsesjef i Vestfold fylkeskommune

Vandreren Jean-Jacques Rousseau «Det var bare i mine lykkeligste dager at jeg reiste til fots, og alltid med den mest grenseløse tilfredstillelse» Bekjennelser, bok II 16 år gammel: «Langvandring» i de fransk-sveitsiske alper. Filosofisk tema: Om hvordan sivilisasjonen hemmer «det naturlige mennesket» - sivilisasjon og samfunnsorganisering som en trussel mot det frie mennesket. Hvordan bevare «det frie mennesket» i vårt samfunn? Tema i bl.a. «Om ulikheten» (1755) og «Samfunnskontrakten» (1762).

«Tab for alt ikke lysten til at gå. Jeg går mig hver dag det daglige velbefindende til og går fra enhver sygdom; jeg har gået mig mine tanker til, og jeg kender ingen tanke så tung, at man ikke kan gå fra den. Når man således bliver ved at gå, så går det nok.» Søren Kierkegaard, 1813 – Skapt for å gå

«Sammenhengen mellom mengde fysisk aktivitet og helsegevinst (dose-respondentforholdet) poengteres tydeligere for både barn, unge, voksne og eldre. Voksne og eldre anbefales i tillegg øvelser som fører til økt muskelstyrke to eller flere dager i uken. Eldre med nedsatt mobilitet bør gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken for å styrke balansen og forebygge fall.» Helsedirektoratet: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Dagens språk:

Anbefaling fra nordiske helsemyndigheter: Barn og ungdom: - Bør være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag. Moderat og høy intensitet. Voksne: - Bør være fysisk aktive minimum 150 minutter per uke, moderat intensitet eller minimum 75 minutter høy intensitet per uke. -Kombiner gjerne moderat og høy intensitet. -Del gjerne opp i bolker på minimum 10 minutter.

Definisjoner: «Lett» Lett aktivitet som i liten grad påvirker pust og hjertefrekvens. «Moderat» Innebærer at pusten øker og at hjertefrekvensen øker til 60 – 75% av det maksimale. «Høy» Innebærer rask pust og at hjertefrekvensen øker til 80% av det maksimale. Fysisk aktivitet: enhver bruk av kroppen som gir økt energiforbruk. Mosjon: Aktivitet som skal styrke helsa. Trening: planlagt fysisk aktivitet for å bedre eller vedlikeholde den fysiske formen.

Hjerte- og kar: Fysisk aktivitet senker blodtrykket og risikoen for type 2 diabetes, som igjen reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Type 2 diabetes voksne: Gode kostvaner kombinert med 30 minutter daglig fysisk aktivitet, kan halvere risikoen for å utvikle type 2 diabetes. Type 2 diabetes barn og unge: Hos barn og unge kan det være nødvendig med 90 minutters daglig moderat fysisk aktivitet for å få normal blodsukkerregulering og forebyggelse av type 2 diabetes. Helsegevinster ved fysisk aktivitet

Kreft. Jevnlig fysisk aktivitet utover dagliglivets lette aktiviteter forebygger tykktarmskreft og trolig også brystkreft og livmorkreft. Forebygger trolig kreft i lunger og bukspyttkjertel. * Mellom 30 og 60 minutters moderat og intensiv aktivitet per dag kan redusere kreftrisikoen i tykktarm og trolig også bryst med heholdsvis 40-50% og 20 – 40%. Skjelett. Gåing, løping, hopping (belaster skjelettet) i barne- og ungdomsår bidrar til sterkere skjelett. Blant middelaldrende og eldre kan jevnlig fysisk aktivitet redusere tapet av beinmasse og motvirke fall fordi balanse, koordinasjon og muskelstyrke (særlig i beina) holdes vedlike. Helsegevinster ved fysisk aktivitet

Overvekt og fedme. Fysisk aktivitet med moderat og høy intensitet forebygger vektøkning og fedme. Det trengs trolig 60 – 90 minutter daglig aktivitet tilsvarende rask gange for at fysisk aktivitet alene skal påvirke vekten. Annet: Fysisk aktivitet bedrer lungefunksjon, muskelstyrke, balanse og motorikk, forebygger ryggplager og styrker tarmfunksjon. Helsegevinster ved fysisk aktivitet

Psykisk helse: Psykisk friske: regelmessig fysisk trening gir økt velvære, bedre evne til å takle stress, gi mer energi og bedre søvn. Mild til moderat depresjon eller kronisk trøtthetssyndrom: Fysisk aktivitet er et godt dokumentert behandlingsalternativ. Helsegevinster ved fysisk aktivitet

Skader og ulykker: Kroppen tåler ulykker i gangfart. Helsegevinster ved fysisk aktivitet

Et mindretall av voksne oppfyller anbefalinger om fysisk aktivitet. Undersøkelse : (KAN1): ca. 1 av 5. Betydelige sosiale forskjeller i fysisk aktivitet. Begrep i velferdsberegninger: «Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs)» = flere leveår med mindre sykdom «Vunne kvalitetsjusterte leveår» - QALY

I et livsløpsperspektiv vil en fysisk aktiv person, som følger de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet, i gjennomsnitt forventes å leve 3,25 år lengre enn en inaktiv person. I løpet av livet vil personen få en livskvalitetsgevinst på ca 5 QALYs. Til sammen utgjør dette anslagsvis 8,28 QALYs. Om alle fulgte helsemyndighetenes råd (30 min daglig fysisk aktivitet): estimert årlig gevinst på 250 mill. kr. årlig for en by på innbyggere. (Kilde: Notat fra Helsedirektoratet, Sælensminde, 2010) Enorme samfunnsgevinster ved økt daglig gange

Et skritt til siden

Den store inspirasjonen: menneskelig skala byer og steder vi vil leve og trives i