En kommune i Land?

Kommunereformen Høsten 2014 inviterte Stortinget alle norske kommuner til en prosess for å utrede mulighetene for å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Fylkesmennene ble gitt ansvaret for igangsetting, sammen med en oppfordring til samarbeid med nettopp Fylkesmannen og KS regionalt. Penger ble bevilget til dette arbeidet. Et nasjonalt vedtak forutsetter at de kommunale vedtakene er likelydende i de aktuelle kommunene. Tidsfristen for endelig vedtak er satt til våren 2016

Du må ikke være stor for å være god, men det hjelper.. Målet er klart definert: Større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet

Og Fylkesmannen sier i klartekst: Fylkesmannen forventer at det er gjort en vurdering av hvorvidt kommunen, gjennom en ny kommune eller på egen hånd, er i stand til å løse lovpålagte oppgaver og håndtere utfordringene den står overfor- i dag og år fram i tid. Det er avgjørende at kommunens innbyggere får så klare svar som mulig på hvilke utfordringer og muligheter som ligger i en eventuelt ny kommune. Dette er ikke minst viktig i forkant av innbyggerhøringer.

Og dette er noen av spørsmålene: Hvordan sikrer kommunen rekruttering av tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse innenfor de ulike tjenesteområdene? Har kommunen oversikt over kompetansebehov i egen organisasjon, og en plan for å møte behovet? Har kommunen kompetanse og kapasitet til å overta og løse flere oppgaver enn de som ligger til kommunen i dag? På hvilken måte vil kommunen løse eventuelle problemstillinger ved større avstander?

Utfordrende spørsmål Hvordan sikrer kommunen at det er en sammenheng mellom demografisk utvikling og utvikling av tjenestetilbud? Hvilke strategier har kommunen lagt for å møte en befolkningsnedgang/-vekst?

Troverdighet Hvordan sikrer kommunen habilitet og troverdighet i egen saksbehandling? Hvordan sikrer kommunen likebehandling av innbyggere og næringsliv?

Flere vanskelige spørsmål Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region? Hvordan sikre en samordnet utvikling innenfor bo-/arbeidsområder? Hvordan sikre areal- og transportløsninger som gir reduserte klimagassutslipp, ivaretar nasjonale arealhensyn, og som legger til rette for folketallsvekst og næringsutvikling?

Økonomi - en av mange problemstillinger Hvordan sikrer kommunen at IKS-er og interkommunale samarbeid er underlagt politisk styring? Hvordan sikrer kommunen at oppgaver som løses i samarbeid med andre blir en del av kommunens helhetlige budsjettprosess? Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring? Har kommunen tilstrekkelig politisk og administrativ kompetanse på økonomiområdet?

Hva skjer med økonomien? Har kommunen en økonomisk situasjon som gjør det mulig å opprettholde stabile gode resultater over tid? Hvilke konsekvenser vil eventuelle endringer i inntektssystemet få?

Demografi Befolkningsutvikling begge kommuner: –Svak vekst fram mot 2040 –Langt lavere enn landssnittet. Færre innbyggere i yrkesaktiv alder per eldre over 80 år –2015: 10,8 –2040: 5,6 NB! I 2030 vil nesten 50% av befolkningen være over 67 år.

Bo- og arbeidskommune

SWOT-analyse Nordre- og Søndre Land er kommuner som er mindre i folketall (enn Gjøvik og Toten kommunene) og synes å ha noe større utfordringer knyttet til små fagmiljøer, kapasitet, kompetanse, sårbarhet, rekruttering og distanse til tjenesteproduksjonen. Begge kommunene har utfordringer knyttet til demografisk utvikling og opprettholdelse av folketallet. Når det gjelder samfunnsutvikling blir det fra Søndre Land gitt uttrykk for at man har vanskelig geografisk beliggenhet, noe som vanskeliggjør gode løsninger. Krevende med helhetlige areal- og transportløsninger. Det er også lite ressurser til større prosjekter som ønskes igangsatt. Nordre Land har utfordringer på samfunnsutviklingsområdet, men det er frykt for at fokuset, nærheten og engasjementet i forhold til dette vil bli svekket ved å bli en del av en storkommune. Ved en sammenslåing med Søndre Land er det også frykt for at blir «to kommuner» også etter en sammenslåing. Demokratisk er det i dag utfordringer med rekruttering, valgdeltakelse og litt for stor nærhet. Med en storkommune er det frykt for lav representasjon, lavt engasjement, liten påvirkningskraft og sentralisering.

Prosessen i Land – vedtak i juni og november 2015 Kommunestyrene i de fire kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten og Søndre Land, gjorde vedtak om å starte opp prosessen for å komme fram til en intensjonsavtale. Formål: å slå seg sammen til en kommune. Kommunestyrene i Nordre Land og Søndre Land, gjorde vedtak om å starte opp prosessen for å komme fram til en intensjonsavtale. Formål: å slå seg sammen til en kommune.

Vi organiserer oss Kommunestyrene eier prosjektet og har oppnevnt en styringsgruppe/ forhandlingsutvalg bestående av: Nordre Land: Ola Tore Dokken, Liv Solveig Alfstad, Tove Haug, Mieke Punie, Jarle Snekkestad (rådmann) Søndre Land: Terje Odden, Rune Selj, Erik Bjørnsveen, Arne Skogsbakken (rådmann) Tillitsvalgte: Anne Lise Olsen (fagforbundet Nordre Land), Eva Marie Flaten (fagforbundet Søndre Land)

Møter i forhandlingsutvalget 25. august 6. oktober 15. desember 15. januar arbeidsgruppemøter

Så starter arbeidet I prosessen utarbeides det et analysedokument der det gis en skjematisk oversikt over økonomiske nøkkeltall, ressursinnsats og i noen grad kvalitetsindikatorer relatert til kommunens tjenesteproduksjon. Hensikten er å bidra til å skape en bedre forståelse for status og utfordringer som kommunene står overfor på ulike områder, både i dag og framtiden. Det utarbeides også et prosessdokument. Dette dokumentet er bl.a. ment å inneholde den såkalte intensjonsavtalen. Intensjonsavtalen beskriver mål for en eventuell ny kommune; både overordnet og for tjenesteyting, samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Det sier også noe om kommunen som arbeidsgiver. I tillegg til intensjonsavtalen, inneholder prosessdokumentet beskrivelser av selve utredningsprosessen og av hvordan det skal jobbes med kommunikasjon når vi kommer litt lenger i prosessen.

Mandatet - vedtak i KST 16. og 17. november: …utarbeide forslag til en intensjonsavtale … Intensjonsavtalen skal inneholde følgende temaer: Sammenslåingstidspunktet Avklaring rundt kommunesenter Avklaring rundt kommunevåpen Avklaring rundt kommunenavn Størrelse på kommunestyret Strukturen på tjenestetilbudet i kommunesenteret og andre steder i kommunen Tanker rundt utvikling av den nye kommunen/Visjon og mål for en ny kommune Nordre

Mandatet - vedtak i KST 16. og 17. november: …utarbeide forslag til en intensjonsavtale … Intensjonsavtalen skal inneholde følgende temaer: Kommunenavn, kommunevåpen og administrasjonssenter Visjon og mål for ny kommune Prinsipper for sammenslåingsprosessen Organisering av lokaldemokrati Struktur og kvalitet på tjenestetilbud Samlede ressurser. Penger på bok, investeringer, skatter og avgifter, tilstand bygg og anlegg Samfunnsutvikling. Demografi, klima, miljø, samferdsel, arealplanlegging, næringsutvikling mm. Arbeidsgiverpolitikk Søndre

Analysedokumentet 1.Befolkning og sysselsetting, kommunal ressursbruk, SWOT analyser 2.Økonomiske forhold 3.Tjenestekvalitet 4.Gevinster og kostnader innen tjenesteproduksjonen, økonomiske statlig bidrag

Mål for Land kommune en positiv befolkningsutvikling med balansert sammensetning et mangfoldig arbeidsmarked godt barnehage, skole, helse- og velferdstilbud landsbypreg og urbane kvaliteter i Dokka og Hov godt kollektivtilbud mellom Dokka, Hov, Gjøvik og Raufoss

Prioriterte tiltak tiltak for å være en attraktiv bo- og aktivitetskommune for folk i alle livets faser. aktiv næringsutvikling med særlig vekt på bruk av de lokale ressursene; skog, Synnfjell og Randsfjorden. å ta i bruk det beste fra begge kommuner slik at Land kommune er en rasjonell og effektiv organisasjon.

Lokalisering Ingen skoler, eldresentra, barnehager eller lignende skal legges ned eller sentraliseres som følge av at vi oppretter en større felles kommune. Også i framtida vil det imidlertid skje strukturendringer, men det vil skje uavhengig av kommunens størrelse. Kommunesenteret skal være Dokka. Eksisterende kommunal bygningsmasse benyttes på en hensiktsmessig måte. Øvrige lokaliseringsspørsmål avklares i prosessen. Det skal være en balansert fordeling av arbeidsplasser mellom kommuner.

Tjenesteutvikling Innbyggerne skal sikres best mulige tjenester ut fra behov og tilgjengelige ressurser. Kommunen skal være i fremste rekke i kommunesektoren når det gjelder utvikling og innovasjon. Kommunen skal ha kvalifiserte og myndiggjorte medarbeidere og ledere med helhetlig og tverrfaglig tilnærming til innbyggernes behov. Kommunen skal ivareta habilitet i saksbehandling og myndighetsutøvelse og sikrer rettsikkerhet for innbyggerne. Kommunen skal ha engasjerte og ansvarlige folkevalgte som er opptatt av tjenesteutvikling

Skole og barnehage Alle garanteres barnehageplass. Elevenes skoleresultater skal minst ligge på landsgjennomsnittet og det skal være et godt skolemiljø med nulltoleranse for mobbing. Flest mulig av de som går ut av ungdomsskolen skal ha fullført videregående skole med bestått i alle fag.

Helse og omsorg Kommunen skal være en foregangskommune innen forebygging, rehabilitering, livsmestring og velferdsteknologi Spesialistfunksjoner samlokaliseres for å sikre sterke fagmiljøer med relevant kompetanse. Allerede vedtatte utbyggingsplaner for sykehjem, omsorgsboliger og bo- og servicesentra skal være førende for den nye kommunen.

Kultur Det skal legges til rette for mangfoldige kulturopplevelser i hele kommunen Det lokale kulturlivet herunder lag og foreninger, skal inspireres og understøttes

Samfunnsutvikling Kommunen skal bidra til god samfunnsutvikling og legge til rette for økt bolyst, verdiskaping og vekst. Bygdelivet, landsbypreget og de urbane kvalitetene er verdier som spesielt nye innbyggere setter pris på. Næringsutvikling skal ha høy prioritet i den nye kommunen og avklares gjennom utarbeidelse av en næringsplan sammen med lokalt næringsliv. Næringsdrivende og innbyggere skal møte en positiv og profesjonell holdning fra kommunens politikere og ansatte.

Miljø, energi og klima Den nye kommunen skal legge til rette for en arealbruk med gode løsninger for energisparing og redusert utslipp av klimagasser, med blant annet energieffektive bygg og alternative energiløsninger.

Frivillighet Frivillighet er en grunnpilar i kommunen og lokalt engasjement og frivillig arbeid stimuleres.

Arbeidsgiver Arbeidsgiverpolitikken i den nye kommunen skal: Føre til at kommunen har attraktive, helsefremmende arbeidsplasser som gir tjenester av høy kvalitet med innbyggeren i fokus. Bidra til nyskapende, sterke og utviklende fagmiljøer. Føre til at innbyggere og brukere er fornøyde med kommunens tjenester. Tjenesteproduksjonen skal ha brukernes behov i sentrum. Kjennetegnes ved klar og tydelig ledelse, både politisk og administrativt. Evne å rekruttere, utvikle og beholde kompetente arbeidstakere. Bygge på samarbeid, involvering og medbestemmelse mellom ledelse og medarbeidere på alle nivåer. Gjenspeile et moderne samfunn hvor det arbeides for å fremme fleksibilitet, inkludering, mangfold og likeverd. Bygge på prinsipper om åpenhet rundt lønns og arbeidsvilkår. Bidra til at det arbeides profesjonelt på alle arenaer for å nå kommunens mål. Det skal ikke sies opp ansatte med bakgrunn i etablering av ny kommune. Den nye kommune vil kunne gjennomføre nedbemanningsprosesser i henhold til de bestemmelser som gjelder for slike prosesser i lov- og avtaleverk.

Landkommune.no Kommunikasjon… Innbyggere og ansatte i kommunene gis god informasjon mens prosessen pågår og fram til den nye kommunen er etablert. Kommunikasjonen skal i størst mulig grad følge de fire prinsippene om; åpenhet, medvirkning, inkludering og aktiv.

Veien videre Kommunestyremøtene 15. og 16. februar Det tas stilling til om ett av de/det foreliggende forslagene til intensjonsavtale skal vedtas som grunnlag for en prosess fram mot realitetsbehandling av spørsmålet om etablering av ny kommune. Kommunestyremøtene 20. og 21. juni Realitetsbehandling av spørsmålet om det skal søkes om etablering av en ny kommune må finne sted før 1. juli Mars – april - mai Spørsmålet om en rådgivende folkeavstemming vil det være naturlig å ta stilling til etter at kommunestyrene har behandlet intensjonsavtalen(e).