Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller SG- design/Fotolia.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bokpresentasjon Stavanger
Advertisements

Skjønnlitteratur FANTASI og VIRKELIGHET Kpt 7, Kontekst Basisbok
Skjønnlitterær fortelling
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Bokanmeldelser..
VIRKEMIDLER.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
EPISK DIKTNING inkl novelle
NYNAIVISME OG IRONI: ERLEND LOE (f. 1969)
Hvordan gjøre en god eksamen?
Roman- og novelleanalyse
Skriveseminar på Norsk 103
Om å skrive om litterære tekster
Kunsten å lese skjønnlitteratur
Om å skrive om litterære tekster
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Kapittel 2: Episk diktning
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Litterære virkemidler
Fortelling Novelle Roman
Litteraturhistorie
Roman/Novelle Oppbygning og analyse.
LYRIKK Ordet lyrikk kommer opprinnelig fra det greske ordet lyra – ”dikt sunget til lyrespill” Utarbeidet av Sissel Vestre.
LESEARBEID Elevene kan bruke disse kortene i selvstendig lesearbeid på skolen. Kortene er delt opp i før, under og etterarbeid. Lærer kan også bruke kortene.
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
Elevtekster Trinnforelesning A
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Elevtekster LUT
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Filmanalyse.
Kapittel 7 Analyse Å analysere sammensatte tekster bilde – film -reklame SG- design/Fotolia.
AMALIE SKRAM Karens jul. Mål for timen Kjenne til Amalie Skram som forfatter. Kunne gjenfortelle Karens jul. Gjennom eksempler i teksten si noe om hvilke.
Kapittel 9 Kulturmøter i samtidstekster Karin Beate Nøsterud/NTB scanpix.
Fortelling. Grunntrekk Kjernen i en fortelling er handlingen. Handlingen strekker seg over et tidsrom, og underveis er det noe som forandrer seg. Fortellingene.
Å bruke og vurdere kilder  T: hvor troverdig er kilden?  O: Hvor objektiv er kilden?  N: Hvor nøyaktig er kilden?  E: Hvordan egner kilden seg til.
Kapittel 7 Analyse av sakprosa SG- design/Fotolia.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Kapittel 7 Analyse Å analysere lyrikk SG- design/Fotolia.
HISTORISK- BIOGRAFISK METODE. Mer moderat forhold mellom litteratur og historie. Også her er man opptatt av kontekst, men i form av avsender og forfatter.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
REALISME Kjennetegn ved ulike retninger på 1800-tallet.
Novelle - Å skrive en novelle…. Kjennetegn på novelle Forholdsvis kort fortelling Få personer og kort tidsrom I en novelle kan mye være bare antydet Bare.
Kapittel 4 Skriv! Skjønnlitterær skriving Photodisc/Rayman/Getty Images.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Sakprosa A1, Marit Skarbø Solem. Oversikt over forelesningen Hva er sakprosa Å skrive sakprosa Læreboka som sjanger.
Panorama Vg1 Kapittel 4 Sjangrer Del 2: Skjønnlitteratur, episk diktning Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre rede for mangfoldet.
Studieteknikk Bison.
Leseprosjekt VG1.
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Novelleanalyse Oppgaver S.S. EUS 2017.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Leserinnlegg Saktekst/Sakprosa Hvordan bygger man opp et leserinnlegg?
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Å skrive noveller.
Virkemidler tegneserier.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Selvbilde Start med å forklare begrepet selvbilde. Les gjerne opp fra teksten i kursmateriellet om hva den amerikanske psykologen Wigfield fant ut i studie.
Fest & følelser Velkommen
Venner & valg Velkommen.
DET MODERNE GJENNOMBRUDD - REALISMEN/NATURALISMEN (ca )
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
Sette tekster i kulturhistorisk sammenheng Langsvarsoppgave 1 Sidemål, høsten 2018 Lenke til oppgaven:
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
SG- design/Fotolia Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller.
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller SG- design/Fotolia

Førlesingsoppgave Diskuter følgende i grupper: Hvor ofte leser du skjønnlitteratur? Hvilke episke tekster har du lest i det siste? Hva kjennetegner en novelle? Hvilke virkemidler er finner vi ofte brukt i en novelle? Hva menes med at temaet i en novelle ofte ligger «mellom linjene»?

Forslag til skriving av en novelleanalyse: Inndeling Hva blir fortalt? Hvordan blir det fortalt, og hvilken virkning har fortellemåten? Hvorfor blir det fortalt?

I innledningen bør du ha med følgende: novellens tittel forfatterens navn når og hvor novellen er skrevet og publisert hvilken sammenheng den er skrevet/publisert

Sammendraget I sammendraget skriver du om den ytre handlingen (tekstens motiv) Når du skal skrive et sammendrag, kan du bruke spørreordene hvem – hva – hvor – hvorfor – hvordan? Et sammendrag er kort og presist

Tema og motiv Et motiv kan være en konflikt mellom personer, eller en indre konflikt en person føler, for eksempel angst eller dårlig samvittighet. Temaet blir som regel ikke direkte uttalt i en litterær tekst, men er noe vi må lese oss til mellom linjene. Her snakker man gjerne om tekstens idé.

Komposisjonen Bruk gjerne disse spørsmålene for å strukturere teksten: o Hvordan starter og utvikler handlingen seg? o Hvordan er slutten? o Er det flere parallelle handlinger? o Kan du finne et høydepunkt eller et o vendepunkt i teksten?

Forteller og synsvinkel Vi skiller mellom den som forteller i teksten, og forfatteren. Fortelleren formidler handlingen til leseren. Forfatteren velger hvordan historien skal fortelles. Valg av forteller avgjør både hva leseren får vite og hvordan en handling blir fortalt.

Hvordan finner du synsvinkelen? Du kan stille deg selv disse spørsmålene: ●Hvem er det som forteller historien, og hvordan gjøres det? ●Hvor befinner fortelleren seg i forhold til det han eller hun forteller?

Personal synsvinkel Fortelleren deltar i handlingen Jeg -forteller: Jeg har to venner. En god og en dårlig. Og så har jeg min bror. Han er kanskje ikke like sympatisk som meg, men han er ok. Jeg låner min brors leilighet mens han er bortreist. Det er en fin leilighet. Min bror har en del penger. Gud vet hva han driver med. Jeg har fulgt litt dårlig med på det. (Erlend Loe, Naiv. Super., side 7.)

Han/Hun-forteller: Jon Dreyer hadde lurt dem alle. Det var sommeren 2008, og han forsøkte å skrive. Men det var Mille han så på. Rommet der han satt, lå i loftsetasjen i Jenny Brodals falleferdige, hvite sveitservilla Mailund, der familien tilbragte somrene. Det var lite og lyst og støvete, med utsikt over blomsterenga og skogen. Kvinnen han levde med, hun med den skjeve ryggen (en liten knekk i livet, bare), hadde åpnet restaurant i det gamle bakeriet, ikke stor, men plass til tjue gjester. Siri het hun. Førti år. (Linn Ullmann, Det dyrebare, side 37.)

Autoral synsvinkel Fortelleren står utenfor handlingen og refererer det som skjer. Personene blir gjerne omtalt i andreperson (du) eller tredjeperson (han, hun, de). Denne refererende synsvinkelen finner vi særlig i den islandske sagalitteraturen og i sportsreportasjer, den brukes ikke gjennomgående i moderne litteratur. Det typiske er at fortelleren ikke gjengir følelsene til personene.

Person- og miljøskildring Hvem er hovedperson(e), og hvordan skildres denne/disse? Hvordan leser vi om tankene og følelsene til personene? Er personene statiske eller dynamiske? Hvordan blir personene framstilt? Hvordan er det ytre og indre miljøet?

Personer og hendelser i en fortelling er alltid plassert i en bestemt omgivelse, et miljø. Har miljøskildringen noe å si for tekstens tema? Et miljø kan også være et forhold mellom mennesker.

Språklige virkemidler Finner du mange gjentakelser eller kontraster? Er det overdrivelser (hyperboler) eller underdrivelser (litotes)? Bruker forfatteren ironi? Er det muntlig språk, eller snakker personene dialekt? Er setningene korte eller lange, eller varierer det? Finner du mange språklige bilder?

Avslutningen I siste del av analysen bør du si noe om temaet og forfatterens budskap. I avslutningen oppsummerer du tankene dine.

Huskeliste Har jeg en klar og tydelig innledning? Har jeg et kort og presist handlingsreferat? Sier jeg noe om motiv, tema og budskap? Har jeg kommentert komposisjonen? Har jeg sett på bruken av virkemidler? Har jeg kommentert ordvalget og språket? Har jeg lagt merke til synsvinkel, person- og miljøbeskrivelse? Har jeg brukt nok sitater for å underbygge påstandene mine?