Kommuneplanens arealdel BÆRUM KOMMUNE

Bærum i dag Areal 191 km2 Befolkning Innvandrerandel mer enn 15% Befolkningsvekst 2% siste 3 år Norges mest utdannede befolkning Arbeidsplasser , arbeidstakere hvorav halvparten arbeider i Bærum boliger Boligproduksjon årlig fram til 2011 ca 700 de siste 4 år. Flest kjørte km pr. innbygger i Norge Oslo sentrum Utviklingen i folketallet i Bærum

Fornebo Eiksmarka Østerås Bekkestua Jar Stabekk Høvik Sandvika Lommedalen Bærums Verk Haslum Hosle Nadderud Kolsås Rykkinn Blommenholm Lysaker Hauger Gjettum Rud Vøyenenga Skui Jong Slependen ‘Evje Løkeberg Øvrevoll 1872 – 1. verdenskrig fra Fossum Snarøya iiiiii i = 1000 innbyggere iiiiii i = 1000 innbyggere iiii

Fornebo Eiksmarka Østerås Bekkestua Jar Stabekk Sandvika Lommedalen Bærums Verk Haslum Hosle Nadderud Kolsås Rykkinn Blommenholm Lysaker Hauger Gjettum Rud Vøyenenga Skui Jong Slependen ‘Evje Løkeberg Øvrevoll Mellomkrigstiden fra Fossum Høvik Snarøya iiii iiiiiiiiii i = 1000 innbyggere iiii iiiiiiiiii i = 1000 innbyggere iiiiiiiiii iiiiii iiiiiiiiii iiiiii

Fornebo Eiksmarka Østerås Bekkestua Jar Stabekk Høvik Sandvika Lommedalen Bærums Verk Haslum Hosle Nadderud Kolsås Rykkinn Blommenholm Lysaker Hauger Gjettum Rud Vøyenenga Skui Jong Slependen ‘Evje Løkeberg Øvrevoll Etterkrigstiden 1945 – 1965 fra 30 – Fossum iiiiiiiiii i = 1000 innbyggere iiiiiiiiii i = 1000 innbyggere iiiiiiiiii

Fornebo Eiksmarka Østerås Bekkestua Jar Stabekk Høvik Sandvika Lommedalen Bærums Verk Haslum Hosle Nadderud Kolsås Rykkinn Blommenholm Lysaker Hauger Gjettum Rud Vøyenenga Skui Jong Slependen ‘Evje Løkeberg Øvrevoll Fossum Planlegging i bilens tidsalder 1965 – 1985 fra 60 – iiiiiiiiii i = 1000 innbyggere iiiiiiiiii i = 1000 innbyggere iiiii iiiiiiiiii iiiii iiiiiiiiii

Fornebo Eiksmarka Østerås Bekkestua Jar Stabekk Høvik Sandvika Lommedalen Bærums Verk Haslum Hosle Nadderud Kolsås Rykkinn Blommenholm Lysaker Hauger Gjettum Rud Vøyenenga Skui Jong Slependen ‘Evje Løkeberg Øvrevoll Fossum Etter 1985: Private initiativ fra 85 – iiiii iiiiiiiiii i = 1000 innbyggere iiiii iiiiiiiiii i = 1000 innbyggere iiiiiiiiii iiiii iiiiiiiiii iiiii

Sammenheng mellom boligbygging, befolkningsvekst og økning i antall husstander 1970 til 2014

Bærums arealstrategi Styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen med en ramme på 600 boliger pr. år, sener økt til 750 Utbyggingsnivå og utbyggingsretning gjøres avhengig av kapasiteten på sosial og teknisk infrastruktur. Hovedutbyggingsretninger Fornebu, Sandvika og Fossum !. Styre øvrig boligbygging til sentre som ligger til eksisterende banetraseer dvs. – Lysaker, Stabekk, Høvik og Slependen på Drammensbanen, – Bekkestua, Haslum, Avløs, Valler og Kolsås på Kolsåsbanen og – Eiksmarka og Østerås på Røabanen Gi sentrene en funksjonsblanding og vektlegge lokalisering av kommunale tjenester til sentrene Øke utnyttelsen i eksisterende næringsområder og utvalgte områder i E18 korridoren Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden.

Vedtatt arealstrategi

Boligbygging og befolkningsvekst Tekst inn her… boliger + evt. økt boligtall Fornebu 6-7 nye skoler skoler utvides

Nødvendig med rekkefølge på investeringer i sosial infrastruktur Rekkefølge på regulering og utbygging Behov for nye skoler i henhold til skolebehovsplanen

Størst behov for leiligheter Boligmassen Eneboliger: 33% Konsentrert småhus: 32% Blokk: 31% Husholdningstype Bor alene: 35% Par uten barn: 20% Familie med barn: 30% Mor eller far med barn: 5% Familie med voksne barn: 10% Forholdet mellom boligmassen og boligbehovet Minst 65% av alle boliger er «familieboliger» 45 % av husholdningene er familier med hjemmeboende barn 55 % bor uten barn 35 % bor alene Størst vekst i aldersgrupper som ikke har hjemmeboende barn Preferanseundersøkelser: leiligheter med «urbane» kvaliteter

Bedre vern av grønnstrukturen Grønnstrukturen kartlagt og vist i arealplanen 20 nye arealer lagt inn som grønnstruktur Viktige turveier vist på kartet Behov for en mer detaljert grøntplan (jf nytt planprogram)

Kulturvern Kulturminneverdier sikres gjennom bruk av hensynssoner 7 kulturlandskap og 13 større kulturmiljøer er avgrenset i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Disse er nå avsatt som hensynsoner i arealdelen Kulturminnene gis sikring i bestemmelsene (generelle bestemmelser + retningslinjer for hensynssoner)

Arealdelen inneholder både bestemmelser og retningslinjer Gir føringer for reguleringsplaner og byggetiltak Endringer i utforming av - og rekkefølge på bestemmelser/retningslinjer pga. ny planlov Viktige endringer: – Færre unntak fra krav om reguleringsplan – Gjeldende eldre reguleringsplaner styrkes som grunnlag for utbygging – Økt vern av strandsonen – skjerpet byggegrense – Nye utbyggingsområder med krav om felles planlegging Forslag til endringer i kommuneplanens bestemmelser

Plankrav Hovedregel – krav om reguleringsplan Tidligere unntak for småhusbebyggelse med inntil 4 boenheter er endret Nå unntak for 1 enebolig med tomtestørrelse min 800m2 Hensikt Bedre styring med det som skal bygges Begrense fortetting i områder utenfor knutepunkter og sentre

Kommuneplanen og reguleringsplaner Reguleringsplaner gjelder så langt de ikke er i strid med kommuneplanen (KP) Unntak (KP går foran) rekkefølgekrav byggegrenser mot sjø ( før 1993) og vassdrag Presiseringer til boligformål i reguleringsplaner - herunder Planelementer i reguleringskartet gjelder Kun deling i tråd med regulering Detaljert tegnede boligområder BYA 20% (planer før 1980, planer med U-grad) Bestemmelser om maksimale byggehøyder

Strandsonen Kommuneplanen legger opp til økt vern av strandsonen mot nedbygging Dagens byggegrense mot sjø (30 meter) videreføres. Byggegrensen i KP gjelder foran byggegrense i eldre reguleringsplaner (eldre enn ikrafttredelse av RPR for Oslofjorden). For nyere planer (etter 1993) gjelder byggegrense i reguleringsplan. Forslaget vurderes som nødvendig for å oppfylle Statlige planretningslinjer for strandsonen (SPR)

Samlet planlegging Områder som skal planlegges felles (områderegulering eller felles planprogram) Viktig for å sikre gode, helhetlige løsninger Angitt som «hensynssone felles planlegging» Omfatter områder som enten er store arealmessig, eller er beliggende i områder med kompliserte planmessige sammenhenger Særskilte retningslinjer for videre planlegging Sandvika Bekkestua Kolsås Slependen st Ballerud Lysaker Stabekk Høvik Hamang og Industriveien Avløs Gjettum

Revisjon av kommuneplanens arealdel I utgangspunktet en «lett revisjon» av arealdelen, men Regional plan for areal og transport krever oppfølging Frist for endringer til arealdelen var 31. mars 2016 Utleggelse til offentlig ettersyn kommer tidlig høst 2016 Høringsperiode senhøstes 2016 Sluttbehandling tidlig vår 2017.

Regional plan for areal og transport Sterkere styring av den regionale utviklingen Legger vekt på mer konsentrasjon og mindre spredt vekst i Akershus Vekst foran vern i prioriterte vekstområder. Vern foran vekst utenfor vekstområder Sandvika - «regional by» Store deler av byggesonen i Bærum i «bybåndet» Fornebu «lokal by» Bærum: 90% av vekst i regional by og langs banestrukturene i bybåndet 10% fordeles på andre boligområder

Noen foreslåtte tema ved revisjon av arealdelen (planprogram) Rekkefølge på investeringer i sosial infrastruktur og mer detaljert rekkefølge på utbyggingsområder Avtjerna – nærmere vurdering av konsekvenser ved utbygging. Vurdere om området skal tas ut (jf. Regional plan for A&T) Kapasitet på transportsystemet – evt. konsekvenser for bolig/næringsutbygging (jf. Regional plan) Sykkelstrategi Grønnstruktur – supplerende vurdering Arealbehov for sosial infrastruktur – jf. behovsplaner Massehåndtering Justeringer i bestemmelser og retningslinjer

Planstrategi – større arealplanoppgaver Revisjon av KDP 2 for Fornebu Prinsipper for langsiktig byutvikling i Sandvika Plan for blågrønn struktur Forenkling av bestemmelser for småhusområder

E16 Vøyenenga til Sandvika E18 fra Lysaker til Ramstadsletta inkl. tunnel Gjønnes til Strand Fornebubanen Ringeriksbanen Fornebu fra 6500 til …. boliger

E16 Vøyenenga til Sandvika E18 fra Lysaker til Ramstadsletta inkl. tunnel Gjønnes til Strand Fornebubanen Ringeriksbanen Fornebu fra 6500 til …. boliger Senterutvikling Næringsutvikling

E16 Vøyenenga til Sandvika E18 fra Lysaker til Ramstadsletta inkl. tunnel Gjønnes til Strand Fornebubanen Ringeriksbanen Fornebu fra 6500 til …. boliger Senterutvikling Næringsutvikling Grini Rud Ramstadsletta

Bærums arealstrategi Styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen med en ramme på 600 boliger pr. år. Utbyggingsnivå og utbyggingsretning gjøres avhengig av kapasiteten på sosial og teknisk infrastruktur. Hovedutbyggingsretninger Fornebu, Sandvika og Fossum !. Styre øvrig boligbygging til sentre som ligger til eksisterende banetraseer dvs. – Lysaker, Stabekk, Høvik og Slependen på Drammensbanen, – Bekkestua, Haslum, Avløs, Valler og Kolsås på Kolsåsbanen og – Eiksmarka og Østerås på Røabanen Gi sentrene en funksjonsblanding og vektlegge lokalisering av kommunale tjenester til sentrene Øke utnyttelsen i eksisterende næringsområder og utvalgte områder i E18 korridoren Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden.