Urnordisk. Hva sier LK06 –http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid =710976&visning=5http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid =710976&visning=5.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
i:SEE Conceptual Learning DA
Advertisements

Fonologi.
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
Dialekter Sigrun Eckhoff mars 2010.
VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
Fra urnordisk i år 200 e.Kr. til norsk i 2014
Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
”NORSK RETTSKRIVING 2” Sammensatte språklyder
Intensivt uttalekurs 40 timer 40x12 setninger.
Norske Dialekter Av: Line Therese Kristensen.
Hvordan lage spill i power point?
Forenkling ”Barnets behov for å kommunisere overgår som regel ferdigheten i å uttale alle fonemene. Ofte er det en forbausende systematikk i de strategiene.
Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark
Åarjelsaemien gïele Sørsamisk språk – et minikurs
Enkel og dobbel konsonant
Automatisk gjenkjenning av subjekt – og objektsfunksjon i norsk
Fonologisk utvikling Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1-månedsalderen Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner.
Fonologi.
Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold
KOMMUNIKASJON Samling 3 Stabsutvikling.
Litt om skrift og uttale på svensk og norsk
Johannes 14,1-11 veien, sannheten og livet
”Fra utsiden og inn, og innenfra og ut”. Forandring fryder Ap.gj. 9,1-20 Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten.
”NORSK RETTSKRIVING 1” Stemt og ustemt konsonant
SYNTAKS 2 Leddstilling.
Funksjoner og Innstillinger i
FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK
Jamvektsaksent i Älvdalen og i Nord-Gudbrandsdal
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997
Dikt.
NORSKE DIALEKTER Hvilken dialekt snakker du?
Muntlige ferdigheter i klasserommet
Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål
SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK
Mellomnorsk periode (1350 – 1550)
Norsk som andrespråk Fellesforelesning,
Norrønt - substantiv Anne Fængsrud Ǫ ǫ đÞÞÞ.
Norsk som andrespråk LUB
Muntlig språkutvikling
Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene
PREPOSISJONER.
Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk
1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.
Norrønt og moderne norsk Thomas Males/ScanStockPhoto.
 Dialekt = talemålet innanfor eit avgrensa geografisk område  Høge fjell og djupe dalar skapte ulike dialektar  Betra kommunikasjon har skapt færre.
Talemål i Norge Inndeling i dialekter Norske dialekter i dag Talemål og identitet.
| Norsk og andre språk Det norske språket har mange likheter med andre språk, spesielt med andre nordiske språk. Vi skal se både på likheter og forskjeller.
NORDISKE SPRÅK Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk.
| Norsk og andre språk Det norske språket har mange likskapar med andre språk, spesielt med andre nordiske språk. Vi skal sjå på både likskapar og skilnader.
Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no De nordiske språkene Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter.
Panorama Vg1 Kapittel 9 Norrønt og moderne norsk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter og forskjeller.
Språkhistorie 1800-tallet Kilde: Tekst i tid og rom.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
Språkhistorie – Norrøn tid (ca ) Litteratur: Otnes og Aamotsbakken 2006.
Dialekter er varianter av talespråket som brukes innenfor et begrenset geografisk område. Hovedområdene for de norske dialektene er østnorsk og vestnorsk.
Repetisjon av norrønt: språk, litteratur og kilder
Dialektar og sosiolektar
LIKNINGER MED EN OG TO UKJENTE.
Vurdering for læring ”Eleven skal få råd og tilbakemeldingar som fortel korleis han/ho kan få auka lesefart og leseforståing” Mål for aksjonsperioden:
Språkhistorie Hvordan ble det norske språket til? Når startet det? Hvem startet det? Hvorfor startet det? Trenger vi norsk lenger?
Medfølelse Til dette temaet er noen av bildene ganske tøffe. Disse er samlet mot slutten. For de yngste elevene må en vurdere om det er lurt å hoppe over.
Fister skule 3-delt skule, 54 elevar.
Talemålsgeografi, dialekter NOSP103-F (Fjernord) V 2016
Talemålsvariasjon Panorama Vg3 Kapittel 5 Læreplanmål
NORSK SPRÅKHISTORIE.
Fra urnordisk i år 200 e.Kr. til norsk i 2014
Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Språkhistorie Norsk.
Utskrift av presentasjonen:

Urnordisk

Hva sier LK06 – =710976&visning=5http:// =710976&visning=5

Kilde: Otnes, Hildegunn og Bente Aamotsbakken (2006): Tekst I tid og rom. Norsk språkhistorie. Det norsk samlaget. Se også: Studenttekst: ?option=com_content&task=view&id=39&I temid=18 ?option=com_content&task=view&id=39&I temid=18

Figur 3: Språkfamiliene og språka i Norden 2.asp

Hva preger det urnordiske språket (200 – 750)? –Lange ord med mange stavelser (StainawarjaR) –Minst fire kasus –Infinitivsendelse på –n –Avlydsrekker (veksling mellom stammvokaler i de ulike formene av verbene) –5 vokaler. Alle kunne stå i trykklette stavinger (hestar, bygðir, vísur) –Tre diftonger –15 konsonanter

Endinger fra 500-tallet (synkopetiden) –Omlyder A-omlyd I-omlyd U-omlyd Brytning

Hva er omlyd? –Endestavelsene fikk generelt svakere trykk, men noen endevokaler (a, i, u) påvirket rotvokalen slik at de to ble likere hverandre. Munnen forberedte seg på lyden som skulle komme. (Regressiv fjernassimilasjon.) –Ofte falt den trykksvake vokalen deretter bort. Når en vokal blir borte mellom to konsonanter, kaller vi det synkope. –En vokal på slutten av ordet kunne også falle bort. Dette kalles apokope. Hvor kjenner vi igjen dette fra?

A-omlyd –den eldste omlyden som startet før synkopetiden –A påvirket i og u i rotstavelsen slik at de gikk over til e og o (hurna – horn) –mest i vest-nordisk –førte til ny vokal: kort o (utt. Å)

I-omlyd –den neste og den mest omfattende –rammet alle germanske språk –I påvirket o, u, a og au. –førte til de nye vokalene i norsk: ø, y, æ –gastir>gestir

U-omlyd –den yngste, minst utbredelse –særnordisk fenomen, mest i vest –u påvirket rotvokalen a slik at a ble avrunda –ny vokal Q (en slags å-lyd)

Brytning –bare vokalen e som blir utsatt for brytning –forsterket skille mellom de nordiske språkene og de andre germanske språkene –en trykksterk e blir til ja eller jQ –hertan>hjarta –erðu>jQrd

Andre endringer i synkopetiden w falt bort foran rundet vokal –ulfr/wulfs j falt bort i framlyd –ár/jer (gotisk) assimilasjon av mp til pp, nt til tt og nk til kk –*dringan>drekka, *swampur>svQppr

bortfall av n i utlyd i trykklette svaelser (lite i tysk, mer i engelsk) (sellan/sella) enklise startet