1 NYTT KOMMUNALT INNTEKTSSYSTEM «TA FRA DE SMÅ OG GI TIL DE STØRSTE OG STERKESTE» LOKALSAMFUNNSFORENINGEN BJARNE JENSEN

HVA GÅR FORSLAGENE OM ENDRINGER I INNTEKTSSYSTEMET UT PÅ? TAR FRA MANGE SMÅ OG GIR TIL DE ALLER STØRSTE OG STERKESTE GJØRES VED Å REDUSERE OG ENDRE ELEMENTENE SOM IVARETAR: -INNTEKTER KNYTTET TIL AVSTANDER, BOSETTTING OG AREAL OG AT KOMMUNEN ER LITEN -FORDELE MERE AV INNTEKTENE ETTER BEFOLKNING OG ALDER -FORDELE MERE AV REGIONALTILSKUDDENE ETTER INNBYGGERTALL -GI MERE AV INNTEKTER TIL KOMMUNER SOM HAR STERKEST VEKST I PRIVAT SEKTOR AV ØKONOMIEN 2

3

4 Demografisk variabler Sosiale variabler Geografisk bosetting Basis ordninger Anslag kommende skatteinntekter Rammetilskudd til den enkelte kommune Samlet statlig rammetilskudd Innput Output Løpende innt.utjevning Skatteanslag i den enkelte kommune, løpende justering av skatteinngangen SVART BOKS

Skatt og skatteutjevning

6 OPPGAVENE OG MÅLENE FOR DET KOMMUNALE INNTEKTSYSTEMET 1.SIKRE EFFEKTIV OG HENSIKTSMESSIG FINANSIERING AV KOMMUNENE OG DERES TJENESTER 2.UTJEVNE FORSKJELLER I SKATTEINNTEKTENE 3.UTJEVNE FORSKJELLER I KOSTNADENE VED Å YTE KOMMUNALE TJENESTER I HELE LANDET 4.IVARETA REGIONAL UTVIKLING

ÅRSAKENE TIL KOSTNADSFORSKJELLER MELLOM KOMMUNENE BEHOVET FOR TJENESTER OG TILTAK ER ULIKE 1.FOLKETALL 2.ALDERSFORDELING 3.SOSIALE FORHOLD 4.AREAL/AVSTANDER/GOEOGRAFI/KLIMA 5.BOSETINGSSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSTETTHET KOSTNADER KNYTTET TIL Å YTE TJENESTER OG TILTAK ER ULIKE 1.REISE/TRANSPORT – AVSTANDER/GEOGRAFI 2.ELEMENTER SOM LØNNSNIVÅ, KLIMA O.L. 3.KAPASITETSUTNYTTELSE I TJENESTENE 7

SÆRLIGE UTFORDRIGER I KRITERIENE FOR KOSTNADSUTJEVNING AVSTANDER/BOSETTINGSSTRUKTUR/GEOGRAFI OG STØRRELSE -BETYDNINGEN IVARETAS GJENNOM BASISTILSKUDDET,NABO- OG SONEKRITERIET, SMÅ- KOMMUNETILSKUDD OG REGIONALTILSKUDD SOSIALE KRITERIER – UTDANNINGSNIVÅ, LAVINNTEKTSKRITERIET, OPPHOPINGSINDEKS, 8

9 HOVEDELEMENT I DAGENS KOSTNADSUTJEVNING 1.BYGGER I ALL HOVEDSAK PÅ AT KOMMUNENES UTGIFTER AVHENGER AV FOLKETALL, ALDERSAMMENSETNINGEN OG SOSIALE FORHOLD I BEFOLKNINGEN. 2.DE VEKTER BEFOLKNINGSTALLENE TILLEGGES ER BEREGNET GJENNOM REGRESJONSANALYSER. KRITERIENE GENERERES UT FRA UTGIFTSBRUK I ANALYSEÅRET OG VIL TILSVARE ET SLAGS ”GJENNOMSNITTSFORBRUK” UT FRA DEN FORKLARINGSMODELL SOM ER BRUKT. 3.STATISTISK UTSAGNSKRAFT KAN DISKUTERES BÅDE FORDI DATAGRUNNLAGET ER BESKJEDENT OG USIKKERT (KOSTRA) OG FORDI DET ER STERK SAMVARIASJON MELLOM FORKLARINGSFAKTORERER. 4.DETTE GJENSPEILES I AT FORKLARINGSFAKTORER OG VEKTER STADIG ENDRES.

FORSLAG TIL ENDRINGER I GRUPPER AV KRITERIER Befolkning: Aldersgrupper 0,696 Sosiale grupper 0,220 Geografi/struktur: Fordeler små 0,052 Fordeler store 0,032 Basiskriteriet som alle får ca. 13 mill. kroner Befolkning: Aldersgrupper 0,719 Sosiale grupper 0,234 Geografi/struktur: Fordeler små 0,047 Fordeler store Basiskriteriet som alle får ca. 13 mill. kroner, men justeres for et nytt strukturkriterium 10

11

PROSESS ENRINGER INNTEKTSSYSTEMET TIDLIGERE PROSESSER: NOU – HØRING OG DRØFTING – STORTINGSMELDING OG STORTINGSDRØFTING – STORTINGSPROPOSISJON REGJERINGEN SOLBERGS PROSESS: INTERN DEPARTEMENTUTREDNING UTEN KONSELVENSBEREGNINGER OFFENTLIG 17. DESEMBER 2015 – HØRING MED FRIST 1. MARS 2016 – KONKRET ENDRINGSFORSLAG KOMMUNEPROPOSISJONEN MAI 2016 – STORTINGSBEHANDLING JUNI

HVORDAN FORHOLDE SEG VIDERE? PÅPEKE DET UDEMOKRATISKE I PROSESSEN MED ENDRING AV INNTEKTSSYSTEMET INNDELINGSTILSKUDDET MEDFØRER AT EN KOMMUNE IKKE HAR ØKONOMISKE FORDELER ELLER ULEMPER OM DEN SLÅR SEG SAMMEN MED ANDRE KOMMUNER REGJERINGENS FORELØPIGE FORSLAG/ANTYDNI GER TIL ENDRINGER I INNTEKTSSYSTEMET STRAFFER SÆRLIG SMÅ KOMMUNER I SENTRALE STRØK SOM IKKE SLÅR SEG SAMMEN. HER BRUKES ØKONOMISK TVANG. RASJONELT SETT BURDE REVISJON AV INNTEKTSSYSTEMET FØRST TAS OPP NÅR KOMMUNEREFORMEN ER GJENNOMFØRT ALTERNATIVT BURDE ALLE KOMMUNER MOTTA LIGNENDE ORDNING SOM INNDELINGSTILSKUDDET 13

AP, SP OG SV HAR GITT UTRYKK FOR AT DE ER IMOT ØKONOMISK TVANG 14