Oppvekstutredningen - statusoppdatering

Presentasjon om: "Oppvekstutredningen - statusoppdatering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppvekstutredningen - statusoppdatering

2 Framdriftsplan Mai Mai/Juni August September September/oktober
Avklaring disposisjon av utredningen Avklare metodikk – beregning av kostnader (FDV, undervisningskostnader, skoleskyss) Mai/Juni Forutsetninger for dimensjonering av alternativene Elev-/barnetall Funksjons-/arealkrav Tekniske-/levetidskrav Nærskoleprinsipp Pendlingsmønster jobb – arbeid August Presentasjon foreløpig rapport September Presentasjon endelig rapport September/oktober Oppstart høring Oktober/november/desember Ordinær adm. og pol. behandling

3 Elevtalls- og barnetallsforutsetninger -
Med grunnlag i elevtall og barnetall i gjøres anslag på det samlede elevtallet i 2025 PWC la til grunn 585 elever i 2020 som basis for sine anbefalinger Dagens elevtall i Inderøy i grunnskolen er 590. Dette antallet har vært stabilt de siste årene – etter en merkbar reduksjon i årene fra 2005 og fram til 2012 SSBs prognoser opererer med tre alternativer. Høy nasjonal vekst, lav nasjonal vekst og hovedalternativ Hovedalternativet : 564 elever Høy nasjonal vekst: 597 elever Lav nasjonal vekst: elever

4 Konklusjon Dimensjoneringen av en framtidig skolestruktur kan åpenbart ikke ta utgangspunkt i laveste anslag Utredningens forslag baseres derfor på et forventet antall på 590 elever i I praksis den samme forutsetning som PWC la til grunn

5 Utøy, Lyngstad og Mosvik skole og barnehage slås sammen til et nytt oppvekstsenter. Som tillegg til dette alternativet legges det fram en vurdering av barnehager i alle de tre kretsene vest for Straumen Hovedalternativet legger til grunn en kapasitet på 169 elever – og det forutsettes at dagens Lyngstad krets, Utøy krets og Mosvik krets slås sammen Sekundært alternativ – bør gi en kapasitet på ca. 137 elever ved nyskolen. Dette alternativet innebærer at 32 elever - hovedsakelig fra Lyngstad krets – overføres til hhv Sandvollan og Sakshaug (er avhengig av lokalisering – nærskoleprinsipp) Det tas et forbehold for at investeringsøkonomiske  hensyn kan være med på å påvirke kapasitet ved nyskolen ytterliggere ettersom sannsynligvis Sakshaug med relativt lave investeringer kan ta flere elever Her ser vi på utnyttelse av ledig kapasitet på de eksisterende skolene (Sakshaug og Sandvollan) Lokaliseringen av nyskole Vest er ikke avklart Når det gjelder barnehagen er det lagt til grunn at ny barnehage Vest etableres med alternativt 76 eller færre – avhengig av reisemønster.

6 Utøy, Lyngstad og Mosvik skole slås sammen med Sakshaug, og delvis Sandvollan – Etablering av én felles barnehage vest for Straumen. Som tillegg til dette alternativet legges det fram en vurdering av barnehager i alle de tre kretsene vest for Straumen Dette alternativet innebærer tre skoler i Inderøy og 4 kommunale barnehager (alternativt fortsatt 6) Hovedalternativ hvor elever fra avviklede skoler/skolekretser i sin helhet overføres til Sakshaug skole Sekundært alternativ forutsetter at dagens kapasitet ved Sandvollan skole utnyttes. Skolen tilføres elever hovedsaklig fra Lyngstad men også en del fra dagens Sakshaug krets Alternativet innebærer investeringer i form av utvidelse på Sakshaug skole Når det gjelder barnehagen er det lagt til grunn at ny barnehage Vest etableres med alternativt 76 eller færre – avhengig av reisemønster

7 Utøy og Lyngstad skole slås sammen med henholdsvis Mosvik, Sandvollan og Sakshaug – Etablering av én felles barnehage vest for Straumen. Som tillegg til dette alternativet legges det fram en vurdering av barnehager i alle de tre kretsene vest for Straumen Dette alternativet innebærer 4 skoler i Inderøy og 4 kommunale barnehager(alternativt fortsatt 6) Hovedalternativet ivaretar nærskoleprinsippet og dimensjonerer Mosvik skole til ca 60 elever Sekundært alternativ utnyttes kapasiteten ved Mosvik skole og kretsgrensene tilpasses denne forutsetningen (må vurderes opp mot nærskoleprinsipp) Alternativet innebærer investeringer i form av utvidelse på Sakshaug skole Det avgjørende spørsmål vil være; hvor store frihetsgrader har kommunen til å bestemme en skolekretsinndeling hvor hensynet til optimal utnyttelse og dimensjonering av Mosvik skole legges avgjørende vekt på? Mye tyder på at kommunen lett kan komme i konflikt med opplæringsloven og med elevers rettigheter her. Den videre utredning må avklare de juridiske grenser Det kan være at opplæringslovens nærskoleprinsipp kan utfordre muligheten for å etablere skolekretsgrenser med det formål å utnytte ledig kapasitet ved Mosvik skole Når det gjelder barnehagen er det lagt til grunn at ny barnehage Vest etableres med alternativt 76 eller færre – avhengig av reisemønster

8 Avklaringsbehov Pendlingsmønster
Grensen for dagens arealmessige kapasitet ved skolene og barnehagene Forutsetningen om ikke å ta opp endringer av Røra skolekrets Nærskoleprinsipp, primært knyttet opp mot alt. 3 hvor man utnytter maks kapasitet på Mosvik skole vurdering av tre barnehager...ligger det i det også en vurdering av en løsning med to barnehager i de tre kretsene?

9 Spørreundersøkelse for å kartlegge pendlingsmønster
Målgruppe: foreldregruppen vest for Straumen for barnehagebarn og SFO barn (1.-4. klasse) Enkel spørreundersøkelse for å kunne danne et bedre beslutningsgrunnlag for både Dimensjonering Lokalisering På denne måten klarer vi i større grad å ta hensyn til naturlig reisevei hjem – jobb - hjem

10 Forslag til spørsmål Hvilken krets hører du til Har du barn i
Mosvik Utøy Lyngstad Har du barn i Barnehage SFO I hvilken retning kjører du/dere i forbindelse med jobb I retning Leksvik I retning Mosvik I retning Sandvollan via Kjerknesvågen og Nessetvegen (Tidligere FV229) I retning Straumen

11 Framdrift Sendes ut elektronisk snarest Ca. en uke besvarelsestid
Fortrinnsvis frist senest 15. juni

12 Funksjonskrav Det forutsettes at nye eller opprustede skolebygg eller barnehager skal kunne ivareta dagens funksjoner, tilsvarende funksjonaliteten til nye Sakshaug skole og Sandvollan barnehage

13 Vurdering av bygningsmassen
Gjenspeile alle kostnader: de byggene som direkte skal renoveres/utvides, men også følgekostnader i bygg som blir indirekte berørt Gjenspeile et realistiske ambisjonsnivå for alle byggene over: Nybygg/tilbygg: TEK17 (er krav) Totalrenovering/hovedombygging: TEK17 (er krav, evt mindre dispensasjoner fra enkeltkrav) Øvrig renovering: Opp til dagens nivå/standard, men krav ihht TEK17 kun der hensiktsmessig kost/nytte

14 Vurdering av bygningsmassen (forts.)
Vise etterslep i alle berørte bygg Skape forståelse for rest levetid i byggene Det er ikke et alternativ å ikke gjøre noe