1

2 Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom FTRL Kap 9

3 Tema Foreldres sykdom versus sykdom hos barn Foreldres inntektssikring ved sykdom hos barn (omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger) Andre aktuelle ytelser ved barns sykdom (kompensere for ekstrautgifter)

4 Som fastlege har du vakt og blir oppringt av Oddveig fordi hun trenger sykemelding. Begrunnelsen er at yngste sønnen, Petter på 6 år, som ganske nylig har fått påvist insulintrengende diabetes, har vært syk med feber i tre dager og hun har vært hjemme. Du er fastlege for både Petter og Oddveig og kjenner begge gjennom flere år. Hvordan håndterer du spørsmålet? Mor arbeidsufør grunnet sykdom? Insulintrengende diabetes og syk i tre dager

5 §9-5 Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom Gjelder arbeidstakere med barn < 12år Nødvendig tilsyn og pleie av sykt barn i hjem eller helseinstitusjon –Eller den som har daglig omsorg er syk 10 dager pr. kalenderår 15 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren har omsorg for mer enn to barn 20 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen 30 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for mer enn to barn VIKTIG: Forskrift om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd.

6 Når arbeidstaker har kronisk syke eller funksjonshemmete barn < 18 år og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det i tillegg 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. (Dobles når alene om omsorgen) Retten til utvidet antall dager må forhåndsgodkjennes av NAV etter søknad fra legen.

7 Moren er bekymret for at det blir mye fravær på grunn av sønnen og hun lurer på hvordan de skal takle dette. De skal blant annet på kurs for å lære seg å handtere guttens diabetes, og hun lurer på hvordan hun eller mannen skal få fri fra jobbene sine. 1b.Forklar hvilke rettigheter sønnen og de har.

8 §9-10 Pleiepenger Ved innleggelse i institusjon. Aldersgrense 12 år Fra dag 8 dersom tilstedeværelse er nødvendig av hensyn til barnet, kan også gis etter utskriving når dette er nødvendig. Gis kun til en av foreldrene i gangen eller annen nær omsorgsperson samtidig. Aldersgrense 18 år ved kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Dokumenteres av helseinstitusjon.

9 §9-11 Pleiepenger Ved livstruende eller annen svært alvorlig sykdom Fra første dag. Kan gis begge foreldre samtidig. (eventuelt andre) Aldersgrense 18 år Ved omsorg for Psykisk utviklingshemma: ingen aldersgrense. Ikke tidsbegrensa. Dokumenteres av helseinstitusjon. Retten opphører ved varig, kronisk sykdom NB! Pleiepenger etter 9-10 og 9-11 kan graderes ned til minimum 50%

10 § 9-12 Pleiepenger ved pleie av nær pårørende. Pleiepenger i inntil 60 dager pr pasient ved pleie av nær pårørende i livets sluttfase. Dokumenteres av den lege eller institusjon som behandler pasienten.

11 § 9-13 Opplæringspenger Til medlem som har omsorg for barn med funksjonshemming eller langvarig sykdom gis opplæringspenger når medlemmet gjennomgår opplæring i godkjent helseinstitusjon eller foreldrekurs ved spesialpedagogisk senter når dette er nødvendig for å ta seg av og behandle barnet. Kan også gis i to uker ved behandlingsreise i regi avf.eks RH.

12 2 Hvilke folketrygdytelser burde sønnen Petter ha? Diskuter også hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at disse ytelsene kan gis. Inntektstap? Kap 9-6 Utvida omsorgspenger? Ekstrautgifter? Hjelpebehov?

13 Smittsom sykdom Lise 4 år. Gastroenteritt etter utenlandsopphold. Nylig påvist e-coli infeksjon. Må holdes hjemme inntil hun har levert 3 negative avføringsprøver og da med 2 uker mellom hver prøve. Hvem skal passe barnet? Har en av foreldrene rett på inntektskompensasjon for å være hjemme?

14 Økt infeksjonsfare Hans Jacob er 11 år. Leukemi. Cellegift. Det er nå influensasesong, mange i klassen er syke. Barnelegen anbefaler at han holdes borte fra skolen pga økt infeksjonsfare. Har en av foreldrene rett på inntektskompensasjon for å være hjemme?

15 Kompensere for utgifter Kap 6 Kap 10 (Kap 11 og 13)

16 K ompensere utgifter Kap 5 Stønad ved helsetjenester Kap 6 Grunnstønad og Hjelpestønad Kap 10 Stønad..til bedring av arbeidsevne og funksjonsevne i dagliglivet. Kap 11 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader Kap 13 Yrkesskadedekning Kap 15 Stønad til enslig mor eller far Lov om barnetrygd, Barnetrygd

17 Grunnstønad og hjelpestønad Kap 6

18 Lov om folketrygd Kapittel 5 stønad til helsetjenester Kapittel 6 Grunnstønad og hjelpestønad Kapittel 8 Sykepenger Kapittel 9 Stønader ved barns og andre nærståendes sykdom Kapittel 10 Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevne og funksjonsevne i dagliglivet Kapittel 11 Arbeidsavklaringspenger Kapittel 12 Uførepensjon Kapittel 13 Yrkesskadedekning Kapittel 14 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Formålet med stønad etter dette kapitlet er å gi økonomisk kompensasjon til medlemmer for visse ekstrautgifter og for særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.

19 Kap 6. Grunnstønad - hjelpestønad Kompensasjon for visse ekstrautgifter og for særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom skade eller lyte Hensiktsmessig behandling skal være gjennomført Hensiktsmessig behandling vil ikke gi helbredelse

20 Grunnstønad- ekstrautgifter Drift av tekniske hjelpemidler Transport / drift av bil Hold av førerhund - Sats 3 (telefon (teksttelefon)) Klesslitasje ved bruk av proteser / NB: støttebandasjer Diett (fordyret kosthold) Slitasje på klær, sko og sengetøy

21 Grunnstønad- satser Sats Beløp pr år Beløp pr måned 1 kr 7 716kr kr kr Kr kr kr kr kr kr kr kr 3 215

22 Grunnstønadskjema

23 Grunnstønad og diett Det skrives en del unødvendige legeerklæringer som ikke kan brukes fordi de mangler viktige kjerneopplysninger i henhold til krav til diagnostikk. NAV må sende ny forespørsel til legen og be om spissede opplysninger. Bortkastet tid for både legen og NAV. Men VIKTIGST er: Forsinket saksgang, frustrasjon og kanskje falske forventninger hos pasient/bruker Viktig at legen kjenner de medisinske inngangskriterier til ytelsen.

24 Diettsaker legges alltid frem for rådgivende overlege som skal vurdere om: a)Er diagnostikk foretatt på foreskrevne måte? a)Foreligger det en ”godkjent” diagnose?

25 Krav til diagnostisering i diettsaker Absolutt krav at diagnosen er fastsatt av relevant spesialist. v/ matvareintoleranse/allergi kreves spesialist med allergologisk kompetanse (barnesykdommer, venerologi, hudsykdommer, indremedisin, lungesykdommer eller øre-nese-hals sykdommer) Dersom erklæringen skrives av allmennpraktiserende lege må det komme frem hvor diagnosen er stillet.

26 Matvareallergi eller matvareintoleranse nøyaktig sykehistorie undersøkelser og tilleggsprøver inkludert prikktest, RAST og forsøk med eliminering av mistenkt matvare fra kosten Begrunnet vurdering: Er det sannsynliggjort at det dreier seg om matvareallergi/matvareintoleranse? Dersom det ikke er sannsynliggjort at det foreligger en matvareallergi/intoleranse vil ytterligere diagnostikk ved dobbeltblinde matprovokasjoner, i noen tilfelle likevel kunne sannsynliggjøre matvareintoleranse/allergi. er. En blodprøve (RAST, IgA eller IgE)med påvisning av allergenspesifikke antistoffer kan brukes til å styrke mistanken om matvareallergi, og positiv anti- transglutaminase styrker mistanke om cøliaki. Positiv prikktest eller s ‑ IgE betyr at et individ er sensibilisert med allergenet, dvs. har en immunologisk reaksjon. Dersom det foreligger en matvareallergi vil provokasjon med den aktuelle matvaren vanligvis gi en umiddelbar eller rask reaksjon. Ved annen overfølsomhet (matvareintoleranse) vil reaksjonen som regel komme senere, men likevel være påvisbar.

27 Cøliaki og voksne Biopsikrav Unntak: eks. panikkangst + kontraindikasjon for dyp deasjon/narkose

28 Cøliaki og barn Nye retningslinjer med endrede krav til diagnostikk: Symptomer + Forhøyede antistoffnivåer mot vevstransglutaminase (>10 x øvre grense) eller tilsvarende test + Disponerende vevstype (HLA-DQ eller HLA-DQ8) = Diagnosen cøliaki hos BARN, dvs UTEN krav til TYNNTARMSBIOPSI Fortsatt biopsikrav hvis nevnte kriterier ikke er oppfylt. Hva med grensetilfeller?

29 Kostprovokasjon Hvilke krav stilles?

30 Hveteintoleranse Reagerer også på de andre ”nordiske” kornsortene som rug, bygg og havre (hvis den er forurenset av hvete) Diagnostiseres ved hjelp av blodprøver eller prikktest og provokasjonsforsøk. Se ovenfor når det gjelder krav til diagnostisering. Behandles med samme diett som ved cøliaki og tilsvarende sats som ved cøliaki tilstås uten nærmere dokumentasjon av ekstrautgiftene. Ikke nødvendigvis en livsvarig lidelse, slik at disse sakene må revideres relativt ofte.

31 Ikke til diett uten melk og egg [Tilføyd 11/11] I henhold til Statens råd for ernæring og helse, anses ikke melk som en nødvendig del av kostholdet. (Unntak fra dette må gjelde for spedbarn og småbarn.) Melkefri kosthold anses kun å medføre et næringsmessig behov for økt tilførsel av kalsium i form av kalsiumtabletter eller gjennom noe økt inntak av kalsiumholdig kost. Nødvendige ekstrautgifter som følge av laktoseintoleranse vil derfor være utgifter til produkter som går til erstatning for manglende kalsium som melkefritt kosthold medfører. Disse utgiftene anses å være lave. Det er lang praksis i tilsvarende saker på at krav om grunnstønad til diett uten melk og egg avslås, da slik diett ikke medfører ekstrautgifter av ens tørrelse som gir rett til grunnstønad. Denne praksis er også stadfestet av trygdretten i en rekke kjennelser jfr. Trygderettskjennelser, 06/02431, 07/02360, 08/ For spedbarn og små barn er melk normalt en stor del av den daglige næringstilførsel. Det kan søkes om dekning av melkeerstatningsdrikker fra HELFO, etter forskrift til folketrygdloven § 5-14 – forskriftens § 6.

32 Kasuistikk Per på 5 år har nylig fått diagnosen diabetes mellitus. Han har kommet i gang med spøytebehandling. Foreldrene har vært på kurs sammen med Per for å lære hvordan man skal leve med diabetes. Mor har lest en del om hvordan man lager sunn mat som også virker blodsukkerregulerende. Mor kommer til deg på kontoret og ønsker at du skriver en erklæring slik at de kan søke om grunnstønad for å dekke økte utgifter til diett.

33 Må faktisk medføre ekstrautgifter Godkjennes ikke hvis anbefalt diett ligner et tilnærmet ”normalt kosthold” der man forventer ”normale utgifter”, dvs tillegsutgifter som ikke tilsvarer minstesats. Diabetes Trenger legen å uttale seg om utgiftene tilknyttet en bestemt diett? NEI. Dette vurderer NAV.

34 ”Gråsone dietter” Er dietten alminnelig anerkjent i medisinsk praksis? Det tas hensyn til -alvorlighetsgraden av den aktuelle sykdommen, -risikoen for komplikasjoner som svekker ernæringen -sannsynligheten for at dietten lindrer plagene. Drøft: Revmatiske lidelser?

35 Trygderettens kjennelser -nr. 00/03422: ”Retten vil for ordens skyld presisere at for enkelte diagnoser, for eksempel MBD, autisme m.v., har man så vidt retten kjenner til, så langt ikke funnet grunnlag for å se bort fra manglende vitenskapelig anerkjennelse av at diett kan avhjelpe tilstanden.” - nr.00/04067, Trygderetten setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av blant annet ”aloe vera, grønn te, og kamille”.

36 Oppgave: Epilepsi og diett Lise på 9 år. Følges opp av barnenevrolog pga epilepsi. Dårlig anfallskontroll. Ulike regimer med antiepileptika er forsøkt. Lise har mye fravær og klarer ikke å henge med på skolen. Forsinket utvikling sammenlignet med jevnaldrende. Mor er fortvilet. Mor har lest at lavkarbodiett kan hjelpe og har begynte med dette. Hun synes det går litt bedre med Lise. Hun ønsker å søke om grunnstønad pga spesialdiett. Hva svarer du?

37 Ketogen diett ved intraktabel epilepsi Personer med behandlingsresistent epilepsi KAN ha rett til grunnstønad i forbindelse med fordyret kosthold. Behandlingen varer vanligvis i 2-3 år, men kan ha lengre varighet. (Ikke lenger krav på grunnstønad dersom diettbehandlingen avsluttes. Ny vurdering etter 2-3 år.)

38 Det må foreligge dokumentasjon og beskrivelse fra spesialist om følgende: medikamentell behandling har vært grundig utprøvd uten tilstrekkelig effekt eller at medikamentell behandling ikke kan benyttes pga bivirkninger. ketogen diett har gitt betydelig reduksjon av anfallsfrekvens. utredning og behandlingsutprøving er gjennomført i spesialsykehus/spesialavdeling. regelmessig kontroll/oppfølging skjer ved hjelp av personell med spesialkompetanse. Det må også foreligge beskrivelse av dietten fra ernæringsfysiolog. Hver sak vurderes individuelt med hensyn til om brukers diett er så vidt kostbar at vilkårene for grunnstønad er oppfylt.

39 Hjelpestønad Kap 6

40 Vanlige saker i allmennpraksis?

41 Hjelpestønad Særskilt tilsyn og pleie-behov Privat pleieforhold omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå (2-2,5 timer pr uke) hjelpestønad før omsorgslønn Gis IKKE ved behov for hjelp i huset – kommunalt ansvar

42 Forhøyet hjelpestønad < 18 år bedre muligheter for å bli boende hjemme reduksjon av funksjonsevne omfang av tilsyn og pleie behov for stimulering, trening, opplæring i hvilken grad oppgavene binder omsorgsperson Lavere sats kan kombineres med avlastningstiltak

43 Hjelpestønad - satser Sats Beløp pr år Beløp pr måned Kommentar (0)kr kr 1 072Til hjelp i huset) 1 kr Kr Tilsyn og pleie Sats Beløp pr år Beløp pr måned Kommentar 2 kr kr ganger ordinær hjelpestønad 3 kr kr ganger ordinær hjelpestønad 4 kr kr ganger ordinær hjelpestønad Forhøyet hjelpestønad (kun barn < 18 år)

44 Hjelpestøndskjema

45 Stønadsmottakere grunnstønadhjelpestønad ratio m/k0,75 0,55 i 2000/0,90 i 2010

46 Spørsmål?

47 Hvor finner du informasjon NEL Rettskildene – rundskriv til § 6-3 Trygderettskjennelser Hvem kan jeg som lege diskutere med ved trygdefaglige spørsmål?: NAV: NAV lokal, NAV Forvaltning, rådgivende overlege?

48 April 2012 UTDANNING