Fiske i elv og sjø. Hvorfor skal vi bevare vill-laksen?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor overfisker Ivan
Advertisements

Om evalueringen av eksportprogrammet aldri støtte til lønnsom virksomhet? Prinsipper versus pragmatikk ”I utgangspunktet kan det virke paradoksalt at det.
Forslag til ny havressurslov Innledning til representantskapsmøtet i Sør-Norges Trålerlag 4. februar 2008 Seniorrådgiver Gunnar Frogner Dahl.
Hvordan forvalte bestandene? Neste generasjons forvaltningsstrategier Sverre Johansen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Bergen –
Erfaringer fra 8 års (2004 – 2011 ) Krabbefiske
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
”Et felles løft for breddeidretten i Stavanger”
En innføring i boligmarkedet i Oslo
Sjøørret (Salmo trutta L.)
Pedagogisk analyse.
Jakt, fiske og friluftsliv som næring
Forslag til ny vurderingsforskrift
Prosjektet ”Aktiv Hverdag” i Narvik Kommune
MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
Høring om fiskeforskrifter-laks  Hva skal vi uttale oss om?  Fiskeforskrifter som gjelder elvene(frist 15 januar)‏  Fiskeforskrifter som.
KOMMUNEVALGET 2011 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering.
Regulering av løpende pensjoner i Siemens AS
Les mer om plan og målarbeid
Kommunestyremøte Levanger 21. mai 2008 Jan Arve Strand NAV Partnerskap.
Pliktig organisering i vassdrag med anadrome laksefisk
Tromsø, den 23. oktober 2012 Reidar Nilsen Norges Fiskarlag Bør næringa selv ta ansvaret for en effektiv fiskeriforvaltning?
Økt satsing på felles markedstiltak? Trond Davidsen, 2. mars 2006.
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Repparfjord. Nei til dumping i sjø !! Natur og Ungdom.
FONDSFINANS SIDE 1 Hvordan sikre verdiskapningen i Norge Erik Must Samfunn og økonomi 2002.
Miniseminar om villaks, oppdrett og miljøkrav ”Situasjonsbilde for den atlantiske villaksen i Norge” Janne Solli, direktør i Direktoratet for Naturforvaltning.
Status for sjøørret i Trondheimsfjorden
Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, Arbeiderpartiet
Vi får Norge til å gro! Næringsfiske - Fisketurisme Hanen General Hotel, Helgelandsmoen, 22. sept 2012 Finn Erlend Ødegård – seniorrådgiver,
Stortingsmelding om forvaltning av kongekrabbe
Rømt oppdrettslaks – hvilke konsekvenser får dette i fremtiden for laksefiske i elv og sjø?
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Bevaring av sjøørret i gyrovassdrag Sjøauren – fra rogn til voksen fisk Sunndalen Ketil Skår.
Regionale fagråd Regionale fagråd er frivillige samarbeidsorganer i spørsmål knyttet til anadrom laksefisk. De er først og fremst rådgivende organer og.
Lokaldemokratisk handlingsrom Strategikonferansen 2010 Inge Johansen, rådgiver, KS Nord-Norge.
NJFF HORDALAND: PÅ SKOLEN Sporløs ferdsel Fiskestanga. Fot – cm Snella Rigging av stang/ snelle Fastsitting Bremsefunksjon Backlash Slukknute Sikkerhet.
”Markedsadgang” SJØMAT FOR ALLE - BERGEN 2.SEPTEMBER 2004 Statssekretær Janne Johnsen ”Verdier fra havet – Norges fremtid”
Hva vil vi med kystsonen? Fevik august 2014 NJFF skal arbeide for å: - sikre en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene og deres leveområder.
FAKTA om kommunedelplanen som Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag har utarbeida i en parallell prosess til verneprosessen for Trillemarka - Rollagsfjell Kommunedelplanen.
Dialog + omforent kunnskap = bedre lakseforvaltning «Til laks åt alle kan ingen gjera» -Eller kan vi det?
Elektronisk fangstrapportering Fagseminar NGSL 13. mars 2015.
Norwegian Ministry of Fisheries Er omsettelige kvoter fremtiden for fiskeflåten? Nord-Norges Rederiforenings årsmøte 15. – 16. November 2002 Fiskeriminister.
Forvaltning av vassdraga våre – sur fortid, men blid fremtid? Fylkesmannen i Vest-Agder TEFA-seminar 12. mars 2015.
Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden
Vårmøte i Stjørdal Jeger- og Fiskerforening, 20. mai 2015 Fiskesesongen 2015.
Hvordan ta måling i bruk? Målinger og fakta som virkemidler Gudrun H. Grindaker Kommunebarometerkonferansen juni 2015.
Livet i havet – vårt felles ansvar Forvaltning av tang og tare i Norge Terje Halsteinsen.
En gledelig begivenhet Orientering til styret om overtakelse av ansvaret for følgetjenester for gravide til fødested og beredskap for denne tjenesten.
Regionale fagråd Regionale fagråd er frivillige samarbeidsorganer i spørsmål knyttet til anadrom laksefisk. De er først og fremst rådgivende organer og.
Bjørn Brodtkorb Vefsnlaks. Selskapet ble stiftet i 1992 Formål: Ta vare på laks- og sjøørretstammen i Vefsna og Fusta Legge til rette for fiske. Drive.
VEFSNAKONFERANSEN 2016 Vefsna - en fantastisk viktig faktor for å berge villaksen Vefsna - en fantastisk mulighet for næringsutvikling, rekreasjon og tilbud.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Driva elv – fangstoppgaver og skjellprøver i 2006 Foreløpige resultater NTNU Vitenskapsmuseet.
Hvem er vi Stiftet 1987 som ”Kystfiskernes Forening” Et ønske om en sterke kyststemme i datidens eneste faglag ”Norges Fiskarlag” Brøt med Fiskarlaget.
Hvor mye villaks er det egentlig
Vill laksefisk i Sognefjorden
Interkommunal plan Saltenfjorden
Forum for natur og friluftsliv - bakgrunn for etablering - kort om utviklingen - litt om miljøutfordringer Introkurs september 2016.
Kan urban og rural laks leve sammen?
Norden som foregangsregion
Juridisk avklaring av sjølaksefiskets rettigheter i forhold til elv
Livssyklus til laks og sjøørret
Må vi virkelig ha all denne teknologien?
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, forvaltning etter gytebestandsmål og underveisvurdering av lakseinnsiget i 2018 Peder Fiske Takk til Vitenskapsrådet.
Næringspolitisk organisasjon Partipolitisk uavhengig
Den fantastiske villaksen
Oppsummeringsmøte 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Fiske i elv og sjø

Hvorfor skal vi bevare vill-laksen?

Det handler om: Identitet for Norge som nasjon, både naturmessig og kulturelt. Opplevelser. En ressurs. Ansvar for å ivareta naturens mangfold ovenfor kommende generasjoner. Er forpliktet etter internasjonale avtaler *

Fiske med faststående redskaper i sjø. – kilenot eneste tillatte redskap. Dorging i sjø og fiske i sjø fra land etter laks og sjø-ørret. Fiske i elv med stang * Det er i hovedsak tre aktiviteter tilknyttet laksefiske:

Hvem skal få lov til å utnytte denne unike ressursen?

Sjølaksefiske med faststående redskap

Tradisjonelt og historisk har det vært fisket like mye i sjø som i elv, mens det siste desenniet har vist en nedgang i sjø i forhold til i elv og er nå ca i elvas favør. Dette har vært en villet utvikling hos de bestemmende myndigheter ut fra en massiv lobbing/påvirkning fra elveoppsittere, sportfiskeorganisasjoner og turistnæring opp mot fylkesmenn, departement og direktorat. Hovedargumentet har vært at elvefisket rent samfunnsøkonomisk og sosioøkonomisk har vært sjølaksefisket overlegen *

Grunneierrettighetene som gjelder i sjø og elv er likelydende og nedfelt i norsk lov, men økonomiske forhold har gitt inntrykk av at elvefisket således er mer verdt å ta vare på. Sjølaksefiske har tradisjoner tilbake til tidlig 1800 tall, mens elvefisket startet i Norge mot slutten av 1800 tallet. I NOU av 1999 vedrørende vill-laksen, villaksutvalget, konkluderte man med at skulle uttaket av laks reduseres burde det skje en byrdefordeling mellom elv og sjø, - så har ikke skjedd *

Sjølaksefisket er i dag sterkt regulert og det er ikke faststående bruk i sjøen i den perioden hovedtyngden av laks kommer til kysten, dvs i april- mai-juni. Fisket starter 15. juli og slutter 4. aug, inklusiv helgefredning. Dette betyr 12 dagers fisketid. Nord om Saltenfjorden er fisketiden 6 dager. I Skjærstadfjorden er sjølaksefiske forbudt *

Redskapstype og maskestørrelse er klart definert og fangstdagbok må føres og innsendes. Antall utøvere er sterkt redusert og utøves i dag av noen få personer i Salten *

Hvorfor opprettholde et sjølaksefiske? Sjølaksefisket er en del av vår kystkultur, med lengre tradisjoner enn elvefisket Sjølaksefisket med faststående redskap er det eneste som kan forsyne et marked med ekte laks. Det er det mest humane laksefisket som utøves. Rask vei fra fangst til avliving *

Det er det fiske man kan drive selektivt, dvs sette ut ønsket fisk med tilnærmet 100 % overlevelse. Det er det fiske etter laks som gir den beste kvaliteten *

Forvaltningen har gått ut på å utsette oppstart og redusere fisketid, en uthalingstaktikk for å ende opp med totalforbud. Fylkesmannen har foreslått stopp i flere omganger, men direktoratet har inntil videre sagt nei. Kilnotfisket kan også være en bidragsyter til kultiveringen i elvene, ved ivaretagelse av levende gytefisk i saltvann *

Kan reguleres på følgende måte: Innsiget estimeres gjennom overvåking av elvene i april og mai og fiskestart samtidig som elvefisket når gytebestandsmålet er under kontroll. Helgefredning beholdes *

Kvote tildeles den enkelte kilenot etter statistikk/historisk fangst og årets beregnede innsig Utslepp og merking av all laks over 10 kg. Løpende rapportering til et lakseråd som håndterer både sjø og elvefisket. Midtsesongevaluering av bestand, øking/minking av kvoter *

Dorging i sjø/fiske fra land i sjø.

Er et fiske som kan bedrives året rundt med toppsesong vår/sommer. Tillatt med 2 stenger pr båt og ikke nærmere munning til laksevassdrag enn 100 m. Et utbredt fiske, spesielt på sjøørret og spesielt konsentrert om Skjerstadfjorden i Salten. Minstemål 30 cm *

Uttaket av laks er sannsynligvis marginalt, da laksen er vesentlig verre å få på dorg enn sjø-ørreten. Uttaket av ørret, spesielt i Skjærstadfjorden burde kanskje undersøkes nærmere. Man vet lite om uttakets omfang og hvilken betydning dette har for bestanden. En aktivitet som har eksplodert i omfang og som er veldig populær i sportsfiskemiljøer *

Elvefiske

Det desidert mest utbredte og populære fiske etter laks i Norge. Utøves av tusenvis av sportsfiskere. Er et betydelig næringsgrunnlag for elveeiere og supplerende støttefunksjoner. Verdien estimeres til samlet rundt 1,4 mrd. i omsetning. I Beiarn ca mill. En opplevelseverdi som er unik og en livstil for mange sportsfiskeentusiaster *

Reguleres med fisketid, personlige kvoter, fiskestørrelse, fang og slipp. Det fiskes med flue, mark, reke og sluk alt etter spesifikke bestemmelser i hver enkelt elv. Fang og slipp er innført i mange elver og er blitt et akseptert forvaltningsprinsipp. NJFF har på sitt siste landsmøte gitt en betinget aksept for prinsippet *

Er dagens forvaltning fornuftig over tid? Den er lite miljøvennlig, ressursødende, favoriserer tilreisende med vansker med å ivareta fangsten og rekrutering hemmes. Sesongen 2015 viser med all tydelighet hvor lite man vet om laksens syklus m.h.t. størrelse på innsig og størrelsesfordeling *

Forvaltning. Skaffe seg kunnskap om innsigets omfang, dvs oppgangen i elvene. Start fisket både i sjø og elv når elvene har nådd et fangstbart overskudd. Sette en totalkvote som evalueres jevnlig, og stoppe fisket når kvoten er tatt *

Følge oppgangen gjennom sesongen slik at man unngår overbeskatning. Kutte alle finurlige ordninger gjeldende kvote pr fisker med daglig fangstbegrensning, størrelsebegrensninger ol. Man bør heller praktisere «føre var prinsippet» ved fastsetting av kvote. Kutt ut fang og slipp og heller tilrettelegge for ivaretagelse og foredling av fangst *

Hva vil vi som brukere? Få kontroll med de faktorer som er mulig å få kontroll på, og som påvirker bestandene. Uttak, og ikke minst lakselus og rømming. Øke innsiget til våre elver gjennom en systematisk kultivering En adgang til våre elver til en akseptabel pris. Ved kalking/rotenonbehandling finansiert av det offentlige bør det ligge et krav om allmenhetens adgang *

Allmenhetens adgang er et bærende prinsipp i NJFF`s verdigrunnlag. En aksept for at de ulike fangstaktiviteter har sin berettigelse og at de tas hensyn til i forvaltningen *

Hva bør være målsettingen? Igangsette et målrettet kultiveringsarbeid som finansieres fra et fond bygd opp av midler fra oppsittere, sportsfiskerne, sjølaksefiskere og oppdrettsnæringen. Samordne lakseforvaltningen av både sjø og elvefisket i et organ, sammensatt av brukerinteresser, eierinteresser og offentlig forvaltningsmyndighet, for derigjennom lage en langsiktig strategi for utvikling av bestand, fangst, rapportering, oppfølging *

Er det en fremtid i laksefisket for denne krabaten? Jeg sier bare: «Qvi, Virri, Verra» Takk for meg!