Kan urban og rural laks leve sammen?

Presentasjon om: "Kan urban og rural laks leve sammen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kan urban og rural laks leve sammen?
Jon Arne Grøttum Sjømat Norge

2 Ikke på grunn av Norske Lakseelver, men til tross for.
Konklusjonen JA Ikke på grunn av Norske Lakseelver, men til tross for.

3 Rømming

4 Lakselus Legemidler mot lakselus benyttes på ulike måter, enten gjennom tilsetning i fôr eller ved dosering i vann som et bademiddel. Foreløpige tall fra legemiddel- og fôrleverandørene viser stor reduksjon bruk av alle typer bademidler. Reduksjonen varierte fra 33 til 63 prosent. Bruken av hydrogenperoksid ble redusert med 38 prosent. For to av tre legemidler tilsatt fôret gikk også forbruket noe ned i 2016, men ikke i like stor grad som for bademidlene.

5 Kommersielle fiskerier: 20 – 30% høsting
Fritiskefiske etter laks: 45% høsting

6 Fangst av laks – nøkkelen til konflikten. (for uten grunn (
Fangst av laks – nøkkelen til konflikten! (for uten grunn (?) – da sjølaksefiskerne har tatt støyten) Kilde: SSB

7 Historisk utvikling Dokumentert fangst-statistikk for laksevallet fra 1912 Det er med stolthet vi her viser denne oversikten over laksefangsten på vallet siden 1912, ikke bare på grunn av de mengder laks som er tatt, men også at det var Erik Moum (far til nåværende eier Ingrid) som i sitt 17.år - systematisk startet nedskriving av fangstene som ble brakt i land. En statistikk med kontinuitet som går så langt tilbake tror vi er ganske sjelden selv for Namsen. Moum og Heggum (i Namsen)

8 Genetisk påvirkning «Consequently,
organisms subject to consistent and strong ‘harvest selection’ by fishers, hunters, and plant harvesters may be expected to show particularly rapid and dramatic changes in phenotype.”

9 Lakseelver i Trondheimsfjorden må restaureres Trondheimsfjorden er verdens viktigste villaksfjord.
Verdenskjente elver som Gaula, Orkla, Stjørdalselva og Verdalselva tiltrekker seg hvert år titusenvis av menn og kvinner som forsøker å lure storlaksen. Mange av elvene er dessverre sterkt preget av menneskelig aktivitet. Det er behov for å reversere tidligere inngrep og restaurere vassdragene tilbake til sin naturlige tilstand.  De aller fleste elvene i Trøndelag er sterkt menneskelig påvirket. Det har blitt tatt ut elvegrus, naturlige svinger og meandre er rettet ut, storstein er fjernet og forurensing og vandringshindre har ødelagt mange gytebekker. I Stjørdalselva ble ufattelige kubikk med elvegrus tatt fra elva i løpet av fire tiår etter krigen. Dette er aldri erstattet. Der det tidligere var flotte områder for gyting og oppvekst er nå redusert til kanaler med leirbunn der ingen fisk kan leve. I dag er det forbudt å ta ut elvegrus og ytterligere elveforbygning er lite aktuelt. Tidligere tiders inngrep fører imidlertid til fortsatt skade. Det har utviklingen i Stjørdalselva med all tydelighet vist. På grunn av grusuttak og elveforbygninger har elvebunnen i Stjørdalselva senket seg med 1-2 meter, stedvis mer. Prosesser som naturlig skjer i løpet av hundrevis av år har skjedd i løpet av få år. I nedre deler av Stjørdalselva har elva endret løp mot sør. Det er dels naturlig, men siden det beskyttende grus og steinlaget er fjernet har dette ført til en stor utvasking av leire. Resultatet er at de nederste 15 kilometerne av elva er tilnærmet ufiskbar på grunn av leirfarget vann. Leiren slammer til gjenværende gyteområder og kan i høye konsentrasjoner være dødelig for fisken. Fiske og fiskeglede er sterkt redusert. Med mindre det gjøres grep for å tilbakeføre masser til elva, vil leirproblemene vi ser i dag kunne øke i omfang i tiårene fremover. NJFF Nord-Trøndelag krever at gyte- og oppvekstforhold i elvene rundt Trondheimsfjorden må restaureres. Lokal dugnadsinnsats er ikke tilstrekkelig. Miljødirektoratet må tilføre midler, og tiltak må gjennomføres i samarbeid med lokale fiskerettshavere og fiskerforeninger. Frostingen 30. mars 2017 m3 i Gaula

10 Skremselspropaganda Oppdretterne har visst at de ikke klarer å løse problemene de selv har skapt. Situasjonen er helt klart ute av kontroll, og i enkelte vassdrag kan vi få chilenske tilstander allerede til våren. Laksestammene våre vil dø ut om ikke noe blir gjort, sier Solli. DN

11 Skremselspropaganda

12 Skremselspropaganda

13 Den eneste næringsforeningen som har som strategi å generelt snakke ned en annen næringen?
Hvorfor?

14

15

16 Bønder og embetsmenn, og ingen fiskere.
Historien gjentar seg Ja til utryddelse av ulv, og legge til rette for sauenæringen Sikre videreutvikling av havbruksnæringen – og oppretthold bestandene av villaksen

17 Skal urban og rural laks leve sammen, må fokus flyttes fra «mot havbruk» til «for vill laksfisk».
Flere og flere elveeiere og laksefisker ser dette, og nye og bedre forskere som søker forståelse for alle påvirkningsfaktorene på laksefisk vil bidra til dette. Dette vil tjene elveeiere, laksefiskere, havbruksnæringens og Kyst-Norge.