Kjennetegn ved fattige land Økonomien er i stor grad basert på jordbruk og naturalhusholdning. Inntektene er knyttet til eksport, ofte av bare et par råvarer fra jordbruket. Industrien er lite utviklet. Det er få investeringer, enkel teknologi og få sysselsatte. Analfabetisme er utbredt: 20 prosent av verdens befolkning kan ikke lese og skrive. I mange land er over 60 prosent av innbyggerne analfabeter. Rask spredning av sykdommer. Aids er i ferd med å utrydde en hel generasjon i mange afrikanske land. Høy barnedødelighet Skjev fordeling av goder. Forslumming knytta til urbanisering. – Infrastrukturen er lite utviklet, det vil si energi- og vannforsyning, veier, jernbane, telefon osv. Et samfunn som er preget av en autoritær elite. Lav respekt for menneskerettigheter.

Hvordan måle fattigdom? BNP per capita (tradisjonell måte), men: –BNP sier ingenting om hvordan verdiene fordeles innad i staten –I mange fattige stater er det en stor uformell sektor, en såkalt svart økonomi, som ikke blir registrert –Den sier heller ikke noe om miljø-ødeleggelser HDI (Human Development Index) som er utviklet av FN-organet UNDP for å gi et mer sammensatt bilde av velferdsnivået i et land – Indeksen måler i hvilken grad et land lykkes i forhold til tre grunnleggende aspekter ved menneskelig utvikling: forventet levealder, utdanning og levestandard.

Human Development Index

Positive utviklingstrekk Svært mange mennesker, særlig i Asia, har fått økt levestandard som følge av en eventyrlig internasjonal økonomisk vekst de siste femti årene. Andelen av fattige i verden har falt betydelig siden Like fullt er antallet ekstremt fattige nokså stabilt fordi befolkningen har vokst betydelig i de fattigste landene. En klar tendens er at kvinner, både i industrilandene og i utviklingslandene, får stadig færre barn. Forventet levealder i verden har økt fra 46 år til 66 år i løpet av 50 år. Levealderen i fattige land nærmer seg levealderen i rike land. Barnedødeligheten er halvvert på få tiår.

Negative utviklingstrekk Forventet levealder i Afrika sør for Sahara er fortsatt under 50 år, og mange steder synker den på grunn av aidsepidemien. Andelen av ekstremt fattige (med et forbruk på under 1 dollar per dag) er nærmere 50 prosent i Afrika, i Sør-Asia rundt 40 prosent. I Latin-Amerika er andelen lavere, men nokså stabil. Antallet underernærte i Afrika sør for Sahara er over 100 millioner og utgjør fortsatt rundt en tredel av befolkningen. 3 milliarder mennesker lever for under 2 dollar om dagen. –Mellom 800 og 900 millioner mennesker går sultne til sengs hver dag.

Store forskjeller mellom u-land NIC-land (newly industrialized countries): I Øst-Asia og Sør-Amerika har en rekke stater opplevd økonomisk vekst og velferdsøkning de siste tiårene. Taiwan, Sør- Korea, Singapore og Brasil har trukket til seg investeringer og ny teknologi. Like bak NIC-landene kommer folkerike stater som Kina og India. Oljelandene: De fleste av de oljeproduserende statene i Midtøsten, Afrika og Sør-Amerika har også opplevd en stor inntektsvekst, men skiller seg fra NIC-landene på flere måter. Veksten i stor grad knyttet til råvareeksport, mens NIC-landene eksporterer hel- og halvfabrikata. MUL-land (minst utviklede land): De fattigste landene finner vi stort sett i Afrika. Dette er stater som kjennetegnes ved høy utenlandsgjeld, lave investeringer, politisk ustabilitet og sykdommer som aids og malaria

Ytre årsaker til fattigdom Råvareprisene og det skjeve bytteforholdet - lave råvarepriser gir lave eksportinntekter. Samtidig er prisene på ferdigvarer som disse landene må importere, som biler og maskiner, stabile og høye i forhold til råvareprisene Handelsbarrierer, subsidier og tollskalering - fattige land har lenge slitt med å få solgt både jordbruksprodukter og industrivarer til utlandet Manglende suverenitet og kontroll - mye av handelen mellom fattige og rike land er kontrollert av store, transnasjonale selskaper med base i de rike landene Utenlandsgjeld - mange fattige land lånte i perioden 1973–82 betydelige beløp i vestlige banker, pengene ble ofte sølt bort av en elite med politisk makt

Indre årsaker til fattigdom Styreform - fattige land, ikke minst i Afrika, har slitt med en rekke brutale og udugelige ledere som mer eller mindre har brukt sin posisjon til å vinne rikdom og makt for seg selv og sine nærmeste. Korrupsjon - ytelser og gjenytelser blir viktigere enn å praktisere de formelle reglene. Politikere og byråkrater lar seg kjøpe for penger uten hindringer. Økonomisk politikk – politikkens fremste oppgave er å sikre lederen og elitene rundt ham rikdom og makt, og det blir vanskelig å få øye på en konsekvent økonomisk politikk Hjerneflukt - de mest skoleflinke flytter fra sitt fattige hjemland til et rikt land, konsekvensene er store for hjemlandet Onde sirkler - mange stater i Afrika er rike på naturressurser, produserer råvarer det er etterspørsel etter på verdensmarkedet, og har gunstige handelsbetingelser med rike land, men likevel sitter de fast i en hengemyr av økonomisk problemer

Mislykkede stater Rundt to milliarder mennesker lever i dag i det som blir kalt mislykkede stater. Kjennetegnet på denne typen samfunn er først og fremst at –staten ikke har full kontroll over dets territorium –regimet mangler evnen til å foreta kollektive beslutninger og å levere offentlige tjenester. I noen av disse landene er også hele økonomien et svart marked, der ingen skatter eller avgifter betales.

Veien ut av fattigdommen Regulering eller marked? Eksport og vekst først – omfordeling og velferd siden? Handel viktigere enn bistand? Transnasjonale selskaper – ulempe eller fordel? Gjeldsletting – et gode? – s/2/2a/Heavily_Indebted_Poor_Countries.pnghttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/common s/2/2a/Heavily_Indebted_Poor_Countries.png