Fastlegens rolle ved sykefravær og uføretrygding Astrid Grasdal, Institutt for økonomi, UiB Brukerseminar Forskning om årsaker til sykefravær og utstøting.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan sikre nødvendig kontroll med legemiddelutgiftene dersom bruken av individuell refusjon reduseres? FFO-seminar 24. mai 2007 “Hvor står vi – hvor.
Advertisements

Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Hva skal til for å lykkes? Knut.
Sykefravær Kort om dagens sykefraværsdebatt
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Tjenestepensjoner og mobilitet Presentasjon.
Psykiske lidelser og uføretrygd
UNICEF.
Reduserer kommunale akutte døgnenheter (KAD) antall innleggelsen av eldre pasienter ved somatiske sykehus? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og.
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Bergen Generelle utfordringer •Inkluderende arbeidsliv/arbeidsmiljøarbeid – hvorfor driver vi med dette?
Skal legen eller jeg bestemme om jeg er frisk nok til å gå på jobb? Embla, Lillesand, v/Torunn S. Olsen Institutt for arbeidsliv og innovasjon.
Evaluering av effekt og kostnader Vidar Halsteinli, SINTEF Unimed
Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009.
Eliteutdanninger i Norge?
Kjønnsforskjell i sykefravær
15. september, 2008 Rapport utarbeidet for KS Topplederne i kommunesektoren.
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
1 Utviklingen av toppinntektene I Norge, 1875 – i dag Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen 2012, Oslo kongressenter.
1 Kommentar til statsbudsjettet: Et sykere Norge Kjetil Bjorvatn Institutt for samfunnsøkonomi NHH 10. oktober, 2006.
”Gult kort” -bakgrunn, resultater og erfaringer
Fibromyalgi og trygd Hvilke utfordringer ser NAV ved denne diagnosen
Seatrans Trade and operators 12 Chemical tankers 1 TC 2 Seismic 3 Paper/Industry 2 RO-RO 4 TC 3 Newbuildings.
HÅNDTERING AV SYKEMELDTE
IA, uførepensjon og AFP - en gjennomgang av OPFs datagrunnlag Therese Lorentzen 15.Juni 2006.
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske.
Ola Heen Strømmen, oktober 03
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Effect of computerised evidence based guidelines on management of asthma and angina in adults in primary care: cluster randomised controlled trial Martin.
1 Jobb og omsorgsklemma for gamle foreldre Heidi Gautun Forskningsstiftelsen Fafo.
Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun.
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Attføringsmessa 2006 Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre.
HEALTH ECONOMICS BERGEN Legefaglig prioritert rett til behandling Erfaringer fra Norge Oddvar Kaarbøe Universitetet i Bergen Helseøkonomi Bergen.
1 Legen som kvalitativ forsker – en studie om arvelig høyt kolesterol Jan C. Frich Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo / Nevrologisk.
Tidlegare langtidssjukefråvær og noverande opplevd sosial støtte på jobben Marit Knapstad Psykolog, stipendiat HEMIL-senteret, Det psykologiske fakultet,
Inkluderende arbeidsliv sykefravær og legens rolle
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Prosjekt:Elektronikkbransjen – Julegaver 2015 Prosjektleder: Morten Island Rapport av markedsundersøkelse.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Fagforbundets Gruppeforsikring Hva blir nytt fra
Forskningsdesign: tidsdesign Undersøkelser som gjennomføres over tid – longitudinelle studier: Panelundersøkelser (survey)‏ Gjentatte tverrsnittsundersøkelser.
Forebygging av fall Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Hilde H. Holte, seniorforsker.
1 Unge voksne på trygd – hva betyr lese- og skrivevansker? Stipendiat Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Prosjekt: Individual, cultural.
Kjetil Drangsholt, koordinerende rådgivende overlege NAV Vest- Agder Sykmelding – sikkerhetsnett eller hengekøye? HMS dagen 2014.
FARVE-prosjektet: «Samarbeid i og etter introduksjonsprogrammet» NAV Oppland, NAV Hedmark, IMDI Indre Øst, Fylkesmannen i Oppland, NHO Innlandet, Gjøvik.
Kan gradering av sykefravær forebygge senere uføretrygding? Arnstein Mykletun Avdelingsdirektør ved Avdeling for samfunn og psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt,
Sykepengefellen Elisabeth Fevang, Simen Markussen og Knut Røed Frischsenteret.
Sjukmelding av kvinner – lite treffsikker hjelp? Liv Johanne Solheim NFR, Oslo
Innvandrere og sykefravær: Hvor viktig er yrke? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning NFR brukerseminar 17. november 2011.
Kunnskapssenterets årskonferanse i Trondheim 13. september 2007 Er helsetjenesten kunnskapsbasert? 604 millioner kroner til sykmeldte – hvorfor? Steinar.
Topplederne i kommunesektoren
Utviklingen i uføretrygd per september 2016
Satya Sharma, Stipendiat Allmennmedisinsk forskningsgruppe
Retningslinjer for klinisk praksis
Effektiv undervisning
Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? – en kvantitativ studie Kjartan Steffensen, Seniorrådgiver ved seksjon.
Problemstillinger Hvordan har sykefraværet i privat og kommunal sektor utviklet seg? Hvilken betydning har sammensetning av arbeidsstokken, typer arbeid,
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Identifisere behov – og etablere krav
Meta-analyser og systematiske oversikter
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Sammendrag av resultater fra FoU-prosjektet:
Korrelasjonelle metoder
Klassereiser og utdanningens betydning
Hvor mange yrkesaktive kan vi ha utenfor arbeidslivet
Hvor går NAV i Hedmark? Satsinger i NAV, konsekvenser for forventninger til fastlegene 13.September 2017 Bjørn Lien, direktør NAV Hedmark.
Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner
The Harvard System of Referencing
Utskrift av presentasjonen:

Fastlegens rolle ved sykefravær og uføretrygding Astrid Grasdal, Institutt for økonomi, UiB Brukerseminar Forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Oslo, 27.September 2010.

Forskningsprosjekt: Health, work and society, – multi-disciplinary studies of determinants of sickness absence and disability  Institutt for økonomi, UiB  Institutt for samfunnsmedisin, UiB  Uni Helse – HEMIL  Uni Rokkansenteret

Fastlegens rolle ved sykefravær og uføretrygding Bakgrunn -legens praksis studert ved hjelp av kvantitative analyser av registerdata Forskning og forskningsresultater fra prosjektet ”Health, Work and Society,..” Oppsummering - våre vs andres funn, hva har vi lært så langt?

Bakgrunn Kvantitative analyser av sykefravær SYKEFRAVÆR -insidens -varighet -residivisme -uførepensjon INDIVID -sosioøkonomi -familiesituasjon -type jobb -etnisitet -helse ARBEIDSPLASS -bedriftsstørrelse -lønnsomhet -omstilling FASTLEGEN? MYNDIGHETER -regelverk -helsetjenester -rehabilitering BOSTED ARBEIDSMARKED -konjunkturer

Bakgrunn - Fastlegens rolle Portvakt - legene er satt til å håndheve regelverket i sykelønnsordningen. Er portvaktfunksjonen intakt? Innstramming i sykemeldingsregler Juli RTV-Rapport 06/2006 -Markussen (2009): Closing the gates…,Arbeidsnotat, Frischsenteret. Innstramming i medisinske vilkår for tilståelse av uførepensjon 1991 Ja, legene innretter praksis etter nytt regelverk og det vises igjen i antallet trygdemottakere

Bakgrunn – Fastlegens rolle Men - Legen har likevel et betydelig rom for å utøve medisinsk skjønn. Kvalitative studier basert på dybdeintervju med leger formidler at portvaktrollen både er utfordrende og muligens svekket med innføringen av fastlegeordningen: Gulbrandsen, Førde og Aasland (2002), Carlsen og Nordheim (2003,2005), Carlsen og Nyborg (2009) Sammenligninger av legers sykemeldingspraksis viser betydelige variasjoner: RTV-Rapport 05/2006: - Kvinnelige leger sykemelder sjeldnere, friskmelder raskere og bruker mer graderte sykepenger. - Eldre leger (under 60) skriver ut flere sykemeldinger og friskmelder seinere - Spesialister i allmennmedisin skriver ut flere sykemeldinger og friskmelder raskere. Markussen, Røed, Røgeberg og Gaure (2008): - Regresjonsanalyse, rikt sett av forklaringsvariable inkludert fastlegekarakteristika, bekrefter langt på veg mønsteret i RTV-undersøkelsen (over).

Forskning ved UiB: Aakvik, A, Holmås, T.H., Islam M.K.:"Does variation in general practitioner (GP) practice matter for length of sick leave? A multilevel analysis based on Norwegian Gp-patient data". Social Science and Medicine, 70, 1590–1598, 2010.

Aakvik et al: Fastlegedatabasen + FD Trygd Studerer variasjon i sykefravær utover arbeidsgiverperioden Sykemeldinger med oppstart i Data på individnivå, fastlege, kommune Avhengig variabel: antall dager med sykemelding i løpet av et år

P03=Depresjons- følelse (8.863) P74=Angst- lidelse (2.891) P76=Depressiv lidelse (24.285) P02=Psykisk ubalanse situasjonsbetinget (11.765)

L03: Korsrygg symptomer/plager L83: Nakkesyndrom L84: Ryggsyndrom uten smerteutstråling L86: Ryggsyndrom med smerteutstråling

Aakvik et al: Flernivåanalyse: -individnivå (analyseenhet) -legenivå (cluster) -kommunenivå (super cluster) Identifiserer betydningen av observerbare karakteristika ved individ, lege og kommune. I tillegg bidrar metoden til at vi kan avklare hvor stor andel av den gjenværende, uforklarte variasjonen i sykefraværet som kan tilskrives individ, lege eller kommune (inter cluster correlation)

Aakvik et al - resultater: Statistisk signifikante forskjeller i sykefravær etter individuelle observerbare karakteristika Leger med fast lønn og leger med lang liste har ”pasienter” med signifikant færre sykemeldingsdager På kommunenivå har kvinner i utkantstrøk signifikant færre sykemeldingsdager Men – observerbare karakteristika ved individ, lege og kommune forklarer kun ca. 10% av variasjonen i antall sykemeldingsdager – det meste av variasjonen er stadig vekk uforklart!

Aakvik et al – Resultater: Den uforklarte, residuale variasjonen kan dekomponeres til de ulike nivåene i analysen Dersom en finner en betydelig intra cluster correlation på legenivå gir det grunnlag for å sette inn tiltak på legenivå I analysen finner man at 98% av den residuale variasjonen tilskrives uobserverte forhold på individnivå → ”Legene har en samkjørt sykemeldingspraksis” ( Dagens Medisin, )

Annen studie basert på samme datamateriale Winde, L.,Hansen, H.T.,Gjesdal,S.: GP affiliation and sickness absence: A registerbased analysis including men and women in two Norwegian cities. Working paper, presenteres på EUPHA i høst.

Winde et al: Samme datakilde og avhengig variabel som Aakvik et al Sykefravær som starter i 2006 Varians-analyse der individ er stratifisert etter kjønn, alder og utdanningsnivå Sammenligner antall dager sykemeldt på tvers av fastleger for ”like pasientgrupper” Finner for eksempel at for kvinner i nærmere angitt aldersgruppe med nærmere angitt utdanningsnivå er sykemeldingene lenger hvis de tilhører en legeliste med høy andel sosialhjelpsmottakere eller uføretrygdede. - faktiske helseforskjeller eller forskjeller i legepraksis?

Oppsummering Analysene som foreligger er utformet forskjellig og gir noe sprikende resultater mht hvilke observerbare karakteristika ved lege som betyr noe. Ulike data, NAV vs andre analyser - NAV utnytter informasjon om hvem som sykemelder – trenger ikke være egen fastlege. Analysen til Akvik et al ignorerer at sykemeldingen kan være skrevet ut av andre enn fastlege – dette kan ha ”vasket ut” noe av betydningen av fastlegen. Flernivåmodell med relativt mange individ i forhold til leger og kommuner - fører i seg selv til at det meste av den uforklart variasjonen i fraværsdager tilskrives individspesifikke forhold. Likevel rimelig å oppsummere at Observerbare kjennetegn ved fastleger som alder, kjønn, spesialitet har betydning for legers sykemeldingspraksis - men kun en liten andel av den forklarte variasjonen i sykefravær kan tilskrives disse faktorene. - ser heller ikke ut til at andre, uobserverbare legekarakteristika, forklarer en vesentlig andel av den uforklarte variasjonen i sykemeldinger  En mulig tolkning av dette er at det er lite å hente i form av reduksjon i sykefravær ved å få leger til å praktisere en mer homogen sykemeldingspraksis.

Referanser: Aakvik, A, Holmås, T.H., Islam M.K.:"Does variation in general practitioner (GP) practice matter for length of sick leave? A multilevel analysis based on Norwegian Gp-patient data". Social Science and Medicine, 70, 1590–1598, Carlsen B and Nyborg K (2009). The Gate is Open: Primary Care Physicians as Social Security Gatekeepers. Memorandum 07/2009. Oslo: Department of Economics, University of Oslo. Carlsen B, Iversen T og Lurås H (2005). Markedsforholdenes betydning for allmennlegenes praksisutøvelse. Økonomisk Forum, 59(4): Carlsen B and Norheim OF. (2003). Introduction of the Patient-list System in General Practice: Changes in Norwegian Physicians’ Perception of their Gatekeeper Role.Scand Journ Prim Health Care, 21(4): Fastlegers sykemeldingspraksis I: variasjoner. RTV-rapport 05/2006 Fastlegers sykemeldingspraksis II: Regelendringer og Legeprogrammet. RTV-rapport 06/2006. Gulbrandsen P, Førde R, Aasland OG.: Hvordan har legen det som portvakt?Tidsskr Nor Lægeforen 2002;122: Markussen, S., Røed,K., Røgeberg, O, Gaure.S: The anatomy of absenteeism. Arbeidsnotat, Frisch-sentret, Markussen, S.: Closing the gates? Evidence from a natural experiment on physicians sickness certification. Arbeidsnotat, Frisch-sentret, 2009.