Tre faser Vold Spenningsfase Hvetebrødsdager Dr. Lenore Walker, 1985.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Program for foreldre, barn og lærere Carolyn Webster-Stratton, Ph.D.
Advertisements

Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Hva er psykisk utviklingshemming?
Å arbeide med spiseforstyrrelser og selvskading
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
Psykiske utfordringer ved MS
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Å se andre innenfra og seg selv utenfra
Helse og sykdomsbegrepet
Mestring og forebygging av depresjon

DOMMEREN KRAV OG FORVENTNINGER I TOPPFOTBALL. Ryddig og “representativ”
Mestring og forebygging av depresjon
Alvorlige emosjonelle ustabile personlighetsforstyrrelser Den ”vanskelige” bruker/pasient/klient Morten Samsonsen.
” Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet.”
Snuoperasjoner Bedre psykisk helse
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
TERMA Terapeutisk møte med aggresjon.
Tillit Tillit er bærebjelken i gode relasjoner
Hva gjør vold med barn og hva trenger de?
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
Vold i parforhold 14. mars 2013 Didrik Hægeland.
Overskudd Trygghet Kjærlighet Respekt Lojalitet Nærhet Latter Omsorg Anerkjennelse Begeistring Felles interesser Tid for.
Stress, utbrenning, mobbing
Den vanskelige samtalen
Årsaker og funksjon Svein Øverland
ADHD Attention Deficit Hyperactive Disorder..
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser
Eldre med skadelige rusmiddelvaner
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Lek og Læring i barnehagen
Aggresjon.
KLASSELEDELSE.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
Aggresjon.
Trygghet Anne Lise Holm.
Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
MOBBING OG RASISME Vg2 H3 Eleven skal kunne forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.
Vi vil «være sammen»; for barna…
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft – tanker, følelser,
BOF Barneorientert familieterapi
Foreldremøte 7. September 2016 OPPVEKST | Søm barnehage.
Modul 3 Fosterhjemsomsorgen Opplæring for tilsynspersoner.
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkohol- misbruk Totalt Diagnos- tiserbart (37%)
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Kriseteori Ski, mai Livskrise, ulike faser 1.Sjokkfase 2.Reaksjonsfase 3.Bearbeidingsfase 4.Nyorienteringsfase.
Du har rett til å ha det bra! - Hva forteller oss «Ung i Rogaland 2016»?
Livskvalitet og følelser.. Arne Næss ”Livskvalitet handler til syvende og sist om følelser..” (fra boka ”Livsfilosofi”) Gry Stålsett
SMISO ROGALAND AUGUST 2016 ER SINNE FARLIG ?. HVA SKAL JEG SNAKKE OM Sinne og aggresjon og problemer knyttet til dette sett i lys av egen oppvekst – og.
Forståelse, reaksjoner, tilpasning og behov Overlege Siri Sandvik Psykologspesialist Sigrid Vanberg
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Krisesenteret i Telemark
Hvordan forebygge mobbing?
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sansing, fysisk aktivitet og karneval
Sinnemestring Ut av tåka 2018
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Å bygge selvfølelse hos ungdom ved å lytte til dem
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Å se andre innenfra og seg selv utenfra
Tidlig innsats og utfordrende atferd
mobbeatferd Former for mobbeatferd
Utskrift av presentasjonen:

Tre faser Vold Spenningsfase Hvetebrødsdager Dr. Lenore Walker, 1985

Vitne = Utsatt

Trygg tilknytning

Trygg utforskning

Trygg havn

Erfarer isteden Frykt Underskudd Kaos Forstyrret døgnrytme Ensomhet Nervøs aktivering Nummenhet Dårlig konsentrasjon Skam

Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger (Main & Hesse, 1990)

Disorganisert tilknytning Det er ikke noe system i hvordan barnet forholder seg til omsorgspersoner. Nettopp fordi samhandlingen i relasjonen er uforutsigbar. Barnet har ikke fått anledning til å lære hva som fungerer for å skaffe og holde på omsorg. Mangelen på en meningsfull tilknytningsstrategi vises av motsetningsfylte og forvirrede handlinger, som å nærme seg omsorgsperson, men med plutselige utrop, med ryggen vendt til eller med uttrykksløst ansikt for eksempel.

Vanlige symptomer hos barn utsatt for omsorgssvikt (vold, overgrep, rus, neglekt og/eller betydelig psykisk lidelse ) AdferdFysiologiskEmosjoneltKognitivtSosialt Aggresjon Utagering Søvnvansker Sengevæting Angst Sår Drama Skoleresultater Læring Språkutvikling Fiendtlig Sårbar Mistillit Tilbaketrukket Passiv Hormonelle endringer Depresjon Avflatet Simultan- kapasitet Skjebne- fellesskap Impulsiv Hyperaktiv Sykdom Immunforsvar Tilknytning Klenging Desorganisert Konsentrasjon Hukommelse Avhengig Ensom Destruktiv Egenskade Psykosomatikk Utmattelse Smerter Sinne Affektlabil Regulering Mentalisering Dissosiasjon PTSD Klomsete Mobbing AppellStress Aktivering Selvfølelse Skam/Skyld Problem- løsning Uheldige relasjoner

Forenklet AtferdFysiologiskEmosjoneltKognitivt Stille og innesluttetStressAngstUkonsentrert RastløsSmerterDepresjonMindre mental kapasitet UtagerendeVanskelig med fordøyelse SinneDårlige skoleresultater

Mentalisering – For å lese andre må noen ha lest deg

Mentalisering og omsorg – man må ha blitt forstått for å forstå "The whole idea of mentalization is that we learn about ourselves through being understood by other people. Babies learn about their feelings by having their feelings understood by someone else." ~ David Wallin

Redusert mentaliseringsevne hos omsorgsgiver Er forbundet med redusert evne til å regulere og forstå egne følelser hos barn Er også forbundet med barns reduserte evne til å forstå bakenforliggende følelser og intensjoner som kan forklare jevnaldredes atferd Dette igjen er forbundet med forstyrret utvikling av selvet med negative konsekvenser for nære relasjoner og affektregulering som voksne (P. Fonagy)

Mentalisering psychological concept that describes the ability to understand the mental state of oneself and others which underlies overt behaviour.

Nervøs aktivering

Samme erfaring – ulik effekt

Samme erfaring, ulik effekt Eksternalisering Aggresjon Rus Kriminalitet Fengselskarriere Internalisering Depresjon Selvskading Rus Psykiatrikarriere

Stress – og sårbarhetsmodellen Lav stressHøy stress Lav sårbarhetLav risiko for utvikling av vansker Moderat risiko for utvikling av vansker Høy sårbarhetModerat risiko for utvikling av vansker Høy risiko for utvikling av vansker

Ved barnetVed familienVed miljøet PrematurtPsykisk sykdomArbeidsledighet UtviklingsforsinkelseKonfliktKriminalitet ADHD el lignendeForeldre selv utsattRus Utrygg/sjenertLite stimuleringDårlig barnehage Psykiske lidelserVoldDårlig skole Mishandling/overgrepKriminalitetFattigdom Sykdom/skadeRusKonflikt Utrygg tilknytningAtskillelserStøy/temperatur/smitte Lite vennerArbeidsledig RelasjonsbruddFlyttinger MobbingSamlivsbrudd Dødsfall/suicidNye parforhold AdoptertOppholdstillatelse? FosterhjemsplasseringStigmatisert RusmisbrukIsolasjon fra nærmiljø Aggresjon/isolasjonKaotisk/ uforutsigbart Risikofaktorer

Beskyttelsesfaktorer (Antall, varighet og alvorlighet) Ved barnetVed familienVed miljøet Kompetanse (I.Q. språk, sosialt, emosjonelt, atferd, moral, motorikk) God omsorgEnighet og sammenheng rundt oppdragelse av barn HobbyerUtdannelseVelfungerende barnehage TalenterGod relasjon til søskenKontakt med viktige andre NysgjerrighetGod relasjon til storfamilieNaboer og venner involvert UtviklingsdrivEngasjert i skolenPrososiale venner FremtidsorientertEngasjert i barnets relasjonerTilbud og idrett God attribusjonsstilØnsker barnet sittLite rus Flink på skolenOmtaler barnet som godtKommunikasjon mellom voksne Adekvat tro eller overbevisningUviklingsstøttende omsorg Fleksibel bruk av mestringGod ernæring Nyttiggjør seg sosial støtteRutiner Integrert selvopplevelseTydelig, men varm ledelse Begripelig, håndterlig, mening

40 % av barn som er vitne til og/eller direkte utsatt for vold i nære relasjoner, utvikler alvorlige symptomer de trenger hjelp med 60% av disse barna går det greit med Hva er da risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer?

Hva lærer noen av barna? Jeg er en OK person som er lett å like og lett å være glad i, jeg har noe å tilby andre Andre vil meg godt og er til å stole på Verden er et rimelig trygt og forutsigbart sted hvor jeg har muligheter Jeg er en udugelig, dum person som ingen kan like eller bli ordentlig glad i Andre vil meg ofte ikke godt og jeg kan ikke stole på dem Verden er et farlig og upåvirkelig sted

I begynnelsen var volden min venn Kan du huske første gang du brukte vold? Kan du huske den verste gangen du brukte vold? Kan du huske den siste gangen du brukte vold?

Det korte perspektivet ”Når jeg setter et skudd, blir jeg lykkelig. Det er vanskelig å forklare, men tenk på det som en dose med selvtillit, en indre ro og kontroll.”

Avmakt ”….en tilstand knyttet til faktiske, biologiske, opplevelsesmessige eller følelsesmessige forhold som karakteriseres ved at behov, målsettinger eller forventninger ikke oppfylles, ved at en hindres i å gjøre noe en vil, eller at en opplever sitt liv eller sin integritet truet eller angrepet” (Isdal, 2000)

Hva er avmakt? Avmakt springer ut fra mangel på: -Forutsigbarhet -Oversikt -Kontroll -Innflytelse -Påvirkningsmulighet -Utveier -Beskyttelse -Kontakt

Hva er avmakt? Avmakt springer ut fra påføringen av: -Vold, trusler og maktmisbruk -Overgrep -Krenkelser -Overveldelse eller sjokk -Grenseoverskridelser -Avvisning -Tap

Vold som dysfunksjonell mestring av avmakt Før: Høyt spenningsnivå Avmaktsfølelse ingen kontroll Høy angst, fastlåst smerte, ingen mestring, frustrasjon Offer, urettferdig behandlet, krenket, skade på identitet og selvbilde Tomhetsfølelse, empatimangel, eksistensiell ensomhet Selvforakt, hat mot verden Under og like etter Fysisk utladning Fjerner avmakt Gir ytre kontroll Indre ro, stopper smerten, opplever mestring Fra offer til utøver, hevn og oppreisning, gjenoppretter selvbildet Ytre respekt og verdighet, indre tilfredsstillelse

Sen ungdomstid: En etterlengtet pause fra egen voldsbruk Respekt Ensomhet Gjengen Mamma Fremtid Kjærlighet

For noen av guttene Hun trives sammen med meg Hun har valgt meg framfor andre Hun er flott og enda finere inni Jeg stoler på henne Jeg er glad i henne Det er ok å være sårbar Hun er bare ute etter hva jeg kan gjøre for henne Hun er ikke til å stole på Hun er pen og stygg Hun må kontrolleres Gutter kan trakassere jenter Jeg må aldri vise meg svak

For noen av jentene Jeg er verdifull som jeg er Jeg kan være meg selv og slappe av Det er hans ansvar Jeg har rett til å passe på meg selv Jeg kan slå opp om jeg vil Jeg må være snill pike for at noen skal være glad i meg Jeg må passe på så han ikke blir sint Det er ikke så lett for han Han er egentlig snill og slutter snart Det er min skyld

Tid eksponert for traumer i nære relasjoner Og potensialet for positiv psykologisk utvikling Konsekvenser for praksis?

Voldsutsattes ambivalens ”We accept the type of love we think we deserve.”

Hvorfor går hun ikke? Trusler, fare, frykt Avhengig og engstelig personlighet Erfaringer med omsorgssvikt Alder, økonomi, rus Forsterkningsprinsipper ved læring Investering, troen på kontroll Skam og skyld Press fra familie og stigmatisering

Abuse Index

Har volden økt det siste året? Har han tilgang på våpen? Bruker han narkotika? Er han sintere når han drikker? Har du et barn som ikke er hans? Har han noen gang forsøkt å kvele deg? Har han presset deg til sex? Er han arbeidsledig? Truer han med å drepe deg? Forsøker han å kontrollere hvem du er med? Er han sjalu? Kaller han deg med foraktfulle og nedsettende ord? Har du blitt slått av han mens du var gravid? Har han slått deg mens du holdt barnet ditt? Har han truet med å skade barna dine? Har han truet med å ta livet sitt? Har han truet med å ta fra deg barna dine? Tror du han er i stand til å drepe deg? Kortversjon

Depresjon Lavt stemningsleie Mangler evne til å glede seg over det som gav glede før Grubling Selvblamering Håpløshet Selvforakt Nedsatt konsentrasjon og hukommelse

Depresjon Isolasjonstendens Minsket sexlyst Nedsatt eller overdrevet appetitt Tanker om selvmord Søvnvansker Hodepine og tretthet Agitert eller apatisk