Smittevern og flyktninger Fagsamling for helsesøstre i Aust-Agder, Arendal helsestasjon Preben Aavitsland

Bakgrunn Norge et smittemessig paradis Naturlig at smitte blir et tema når det kommer mange utlendinger Frykt for smitte av andre pasienter, av befolkningen og av seg selv Behov for samtale og kunnskap Behov for nøktern og realistisk innstilling

Utlendingene er i ulike kategorier Asylsøkere* Bosatte (asylsøkere med innvilget søknad)* Kvoteflyktninger Familiegjenforente Arbeidsinnvandrere Andre (studenter m.fl.) * Også enslige mindreårige

Innvandrere til Norge

Beboere i asylmottak Ankomstsentre og transittmottak: Ordinære asylmottak: Tilrettelagte asylmottak:69 Transittmottak for enslige, mindreårige:1.113 Ordinære asylmottak for enslige, mindreårige:2.341 Samlet Vanligste opprinnelsesland: Syria og Irak. Afghanistan og Pakistan. Eritrea, Etiopia og Somalia.

Mer smitte blant asylsøkere? De følgende smittsomme sykdommene er det mer av i de vanligste opprinnelseslandene for asylsøkerne: Tuberkulose+++ / + Hepatitt B++ Hepatitt C+ HIV-infeksjon+ MRSA-bæring mv++ Skabb + Meslinger+ (0 i Norge) Poliomyelitt+ (0 i Norge (Antall + angir hvor mye mer enn den norske normalbefolkningen.) Pluss evt smitte under flukten.

Tuberkulose: Forekomst i Norge

Tuberkulose: smitte og sykdom Smitte- kilde Smitte- mottaker Lunge- tuberkulose Annen tuberkulose Latent («sovende») tuberkulose (ikke syk, ikke smittsom) Smittsomhet Lys Ventilasjon Varighet Ditt immunforsvar Høy alder Svekket immunforsvar Preben Aavitsland

Symptomer på lungetuberkulose Sykdomsfølelse Feber Nattesvette Vekttap Hoste i flere uker, etter hvert med oppspytt Sovende tuberkulose er uten symptomer!

Tuberkulose: Behandling Lungetuberkulose Røntgenbilde av lungene! Må behandles Flere typer spesielle antibiotika i seks måneder Direkte observert behandling Smittefri etter to uker Latent («sovende») tuberkulose IGRA-test Kan behandles, men behøver ikke – viktigst hos unge Flere typer spesielle antibiotika i tre måneder Direkte observert behandling

Risikovurdering for lungetuberkulose Sannsynlighet for smitteLav Forekomst blant asylsøkerneSvært lav SmittemåteDråper, luft SmittsomhetLav Immunitet i befolkningenMiddels Konsekvenser av smitteMiddels Sykdommens alvorlighetHøy Tilgjengelighet av behandlingSvært god Risiko = sannsynlighet x konsekvensLav Nye tiltakIngen

Blodsmittesykdommer: HIV-infeksjon Livslang infeksjon med HIV Dødelig uten behandling Sannsynligvis vanlig livslengde med behandling Smitter med blod gjennom hud, sex og vertikalt Om lag 250 nye tilfeller diagnostiseres i året i Norge –Ca 100 homoseksuelle menn –Ca 100 innvandrere (smittet før ankomst) –Ca 40 heteroseksuelle kvinner og menn –Ca 10 stoffmisbrukere Yrkesmessig smitte skjer så å si aldri Lite smitte fra innvandrere Behandling etter stikkuhell kan forebygge smitte Lite HIV i de vanligste asylsøkerlandene Noen få tusen i Norge er HIV-positive, de fleste homoseksuelle, afrikanere og thailendere

Risikovurdering for HIV-infeksjon Sannsynlighet for smitteLav Forekomst blant asylsøkerneSvært lav SmittemåteSex og blod gjennom hud SmittsomhetSvært lav Immunitet i befolkningenIngen Konsekvenser av smitteMiddels Sykdommens alvorlighetHøy Tilgjengelighet av behandlingGod Risiko = sannsynlighet x konsekvensLav Nye tiltakIngen

Blodsmittesykdommer: Hepatitt B Infeksjon med HBV To tredeler får symptomer, en tredel typisk gulsott. Dette går over hos nesten alle. Under 5 % får livslang infeksjon – kronisk hepatitt B. En viss langtidsrisiko for alvorlig leversykdom. Smitter med blod gjennom hud, sex og vertikalt Om lag 20 nye tilfeller diagnostiseres i året i Norge, de fleste menn smittet seksuelt i Thailand 0-1 tilfeller i året med smitte etter stikkskade Immunisering etter stikkuhell kan forebygge smitte Mye kronisk hepatitt B i de vanligste asylsøkerlandene Noen titusener i Norge er kroniske bærere av HBV, de fleste utlendinger og (tidligere) stoffmisbrukere Vaksinasjon anbefalt og gratis for flere grupper Vaksine til alle barn fra ca 2017

Risikovurdering for hepatitt B Sannsynlighet for smitteLav Forekomst blant asylsøkerneLav SmittemåteSex og blod gjennom hud SmittsomhetSvært lav Immunitet i befolkningenLav Konsekvenser av smitteLav Sykdommens alvorlighetLav Tilgjengelighet av behandlingGod Risiko = sannsynlighet x konsekvensLav Nye tiltakVaksinasjon?

Blodsmittesykdommer: Hepatitt C Infeksjon med HCV Bare % får symptomer Minst to tredler får livslang infeksjon – kronisk hepatitt B. En viss langtidsrisiko for alvorlig leversykdom. Behandling kan fjerne viruset. Smitter med blod gjennom hud (pluss med sex og vertikalt) Om lag 1200 nye tilfeller diagnostiseres i året i Norge, de fleste stoffmisbrukere Noen få tilfeller i året med smitte etter stikkskade Lite hepatitt C i de vanligste asylsøkerlandene Noen titusener i Norge er kroniske bærere av HCV, de fleste (tidligere) stoffmisbrukere Ingen vaksine.

Risikovurdering for hepatitt C Sannsynlighet for smitteLav Forekomst blant asylsøkerneLav SmittemåteBlod gjennom hud SmittsomhetLav Immunitet i befolkningenIngen Konsekvenser av smitteLav Sykdommens alvorlighetMiddels Tilgjengelighet av behandlingSvært god Risiko = sannsynlighet x konsekvensLav Nye tiltakIngen

MRSA: Hva er det? Gule stafylokokker som er resistente mot en del viktige antibiotika (penicilliner, cefalosporiner..) og derfor krever andre, dyrere antibiotika Gule stafylokokker kan gi sårinfeksjoner, lungebetennelser og blodforgiftning, særlig hos eldre og nyfødte, hos opererte og hos intensivpasienter Rundt 1% av gule stafylokokker funnet i blod og sår er MRSA Problemet for sykehus og sykehjem: Hvis andelen MRSA blir høy, må man ved empirisk behandling av lungebetennelse, sårinfeksjon eller blodforgiftning velge antibiotika som tar også MRSA

MRSA-bakterier: Hvordan smitter de? Gule stafylokokker bor på huden, i nesa og i halsen hos rundt en tredel av oss, og kan leve litt utenfor kroppen. Hos noen svært få er disse stafylokokkene MRSA. Kan oppstå spontant under antibiotikabehandling Mellom kroppsdeler: Fra hud (via hender) til urinrør, sår, luftveier Mellom personer: Via hender, gjenstander Smitten kommer altså fra egen eller andres hud Smitte er ikke lik sykdom. Vanligst er bærerskap, som ofte forsvinner spontant.

MRSA: Hva er råd og rutiner for forebygging i sykehus og sykehjem Veileder fra Folkehelseinstituttet Målet er å hindre MRSA-etablering i helseinstitusjoner Fornuftig antibiotikapolitikk God gjennomføring av basale smittevernrutiner for alle pasienter Teste før innlegging eller arbeid dersom siste 12 mnd hatt MRSA, MRSA i hjemmet, vært innlagt i utlandet mm MRSA-bærere på enerom. Kortvarig isolering vurderes ved infeksjon. Hyppig reingjøring, desinfeksjon av flater, gjenstander. Personell hansker, frakk, munnbind ved stell. Smitteoppsporing ved tilfeldige funn. Forsøk sanering av bærerskap hos pasienter, helsepersonell i sykehus og sykehjem

Risikovurdering for MRSA Sannsynlighet for smitteLav Forekomst blant asylsøkerneLav SmittemåteKontakt SmittsomhetMiddels Immunitet i befolkningenIngen Konsekvenser av smitteSvært lav Sykdommens alvorlighetSvært lav Tilgjengelighet av behandlingSvært god Risiko = sannsynlighet x konsekvensSvært lav Nye tiltakIngen

Vaksinasjon GruppeVaksinerVaksiner betalt av Alle barn 0-15 årOppvaksinert etter barnevaksinasjons- programmet Folkehelseinstituttet VoksneMMR-vaksine (IPV-vaksine) DTP-IPV (Influensavaksine) Folkehelseinstituttet Pasienten/kommunen Barn og unge 0-24 år fra høyendemiske land for hepatitt B Hepatitt B-vaksineFolketrygda (blå resept) Barn og unge 0-15 år med foreldre fra høyendemiske land BCGFolkehelseinstituttet

Influensa og omgangssyke Sesongen begynner nå Sykdommene spres lett mellom folk, særlig når mange bor sammen, som i asylmottak Utbrudd kan gi stor belastning på helsetjenesten Tiltak: –Informasjon –Håndhygiene –Hostehygiene –Influensavaksinasjon

Utfordringer Mange asylsøkere på kort tid Mange språk Ny kategori mottak: akuttinnkvartering Formidling av helsejournalene fungerer ikke Uklare og motstridende råd fra statlige myndigheter Heldigvis: Liten smitterisiko fra asylsøkerne (andre helseutfordringer trolig viktigere)

Regelverket om beskyttelse av arbeidstakere Forskrift om utførelse av arbeid (under arbeidsmiljøloven) –Kapittel 6 om «biologiske faktorer» Veiledning om biologiske faktorer fra Arbeidstilsynet Viktige bestemmelser –Arbeidsgiver gjøre risikovurdering, § 6-1 –Arbeidsgiver sørge for opplæring, § 6-4 –Arbeidsgiver sørge for verneutstyr, § 6-7 –Arbeidsgiver tilby vaksinasjon, §6-12 Forskrift om antibiotikaresistente bakterier (under smittevernloven) Rundskriv IS-11/2009 fra Helsedirektoratet Veiledning om MRSA fra Folkehelseinstituttet Viktig bestemmelse –Plikt til MRSA-undersøkelse før arbeid i sykehus eller sykehjem etter å ha hatt MRSA selv, bodd med MRSA-positive eller jobbet i helsetjensten i utlandet mv.

Regelverket om taushetsplikt Smittevernloven § 2-2, annet ledd «Er det ikke mulig å oppnå tilstrekkelig medvirkning eller samtykke fra den smittede, kan det gis opplysninger om smittestatus og andre helt nødvendige opplysninger uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Legen kan gi opplysningene til a)helsepersonell som har ansvar for oppfølging av pasienten eller som har ansvar for at annet personell, andre pasienter eller besøkende ikke smittes, når det er overveiende sannsynlig at helsepersonellet, pasientene eller de besøkende er i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom, (…)»