Internasjonale finansmarkeder Fra midten av 80-tallet har finansmarkedene stadig blitt mer internasjonale. Dette betyr blant annet at problemer lett beveger seg mellom land. Det så vi eksempel på under finanskrisen høsten 08. Bakgrunnsinformasjon om finanskrisen (Aftenposten) Bakgrunnsinformasjon om finanskrisen

Underskudd og overskudd på driftsbalansen Underskudd på driftsbalansen overfor utlandet kan finansieres ved å låne penger i andre land. Norge har store overskudd på driftsbalansen. Dette skyldes i hovedsak eksport av olje. Overskuddet kan vi bruke til fremtidige import. Norge investerer i utenlandske aksjer og obligasjoner gjennom Statens Pensjonsfond – Utland. Land som USA, Spania og Storbritannia står for 80 prosent av verdens kapitalimport.

Avkastning og risiko ved kapitalbevegelser Internasjonale kapitalbevegelser er først og fremst finansielle bevegelser, dvs. kjøp og salg av finansobjekter som aksjer, obligasjoner og lån. Internasjonale kapitalbevegelser er motivert av potensialet for stor avkastning og spredning av risiko. Kapitalintegrasjon fører til at avkastning og rentenivå utjevnes mellom ulike land (se figur på neste lysbilde).

Potensielle problemer Kapitalintegrasjonen innebærer at kapitalen kan brukes der den gir høyest avkastning. Men kapitalintegrasjon fører også til at investorer kan trekke ut enorme kapitalbeløp på kort tid, og dermed destabilisere økonomien. Finansmarkedene i verden følger hverandre tett, og problemer sprer seg dermed raskt.

Valuta og valutamarked

Mesteparten av handelen med valuta skjer i det såkalte internbankmarkedet. Men det er handel blant ”vanlige kunder” som driver valutakursene. Vi kan skjelne mellom tre grunner til at vanlige kunder handler valuta: – Eksport eller import – Investeringer og lån – Spekulasjon

Hvordan kan myndighetene påvirke valutakursen? Myndighetene i et land, først og fremst sentralbanken, har tre virkemidler for å påvirke valutakursen: I Norge er det først og fremst styringsrenten som er et aktuelt styringsmiddel for valutakursen.

Fast valutakurs er fordelaktig for handelen med de land som en har knyttet sin valuta mot. Flytende valutakurs har en fordel ved at renten kan brukes til å styre økonomien. Hvordan kan myndighetene påvirke valutakursen?

Flytende valutakurs En bedring av driftsbalansen fører vanligvis til at etterspørselen etter kroner øker, slik at kronen styrkes. Høyere rente i Norge enn hos våre handelspartnere fører til økt etterspørsel etter kroner, slik at kronen styrkes. Sterk tiltro til landets økonomi kan føre til at landets valuta apresierer.

Fast valutakurs Ved fast valutakurs må sentralbanken være villig til å kjøpe og selge valuta til den fastsatte kursen. Ved fast valutakurs må rentenivået i landet være likt med rentenivået for den valuta som vi har fast kurs i forhold til. Fastkurs-regimer er sårbare for valutakursspekulasjon.

Virkninger av endringer i valutakursen En appresiering (styrking) av kronen fører til at norske produkter blir dyrere i forhold til utenlandske. Dermed synker norsk eksport, mens importen øker. Redusert norsk eksport fører til mindre innenlandsk etterspørsel, slik at BNP og sysselsettingen reduseres. Appresiering av kronen fører til lavere importpriser, og dermed til lavere vekst i konsumprisene. Dette kan føre til at sentralbanken senker renten, for å få opp inflasjonen. Valutakursbevegelser kan bidra til å stabilisere driftsbalansen. Et underskudd på driftsbalansen fører vanligvis til en depresjon av landets valutakurs som bidrar til at underskuddet blir mindre.