Å mestre livet med alvorlig sykdom 6. oktober 2015 psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk SykehistorieFriskehistorie  Barneleddgikt  Over 40 kirurgiske inngrep  Deformerte ledd og feilstillinger  Smerter og nedsatt funksjon  Jobber 100 %  Gift, to barn, hund og katt  Hagearbeid, skriving

3

Frisk og kronisk syk på samme tid  Unngå å la sykdom og symptomer ta all oppmerksomhet  Gi sykdommen akkurat nok oppmerksomhet til at en får mest mulig ut av livet  Balansere etter å kjenne etter og ikke å kjenne etter  Unngå å legge livet på hylla, men leve det  Uten støttetanken på at dette går over….

sykdom livet Identitet Sykdom i forgrunn – livet i bakgrunn Sykdom i bakgrunn – livet i front sykdo Sykdom i bakgrunn og livet i front

Mentale utfordringer  Gi sykdommen akkurat passe oppmerksomhet til at en får mest ut av livet  Leve i nuet når fremtiden er usikker  Takle plagsomme symptomer uten å bli deprimert  Motivere seg for å trene/være aktiv når kroppen er sliten og gjør vondt  Gi rom for sorgen og samtidig se mulighetene  Bevare god selvfølelse som uføretrygdet og ikke en eneste tidsklemme å skylde trettheten på  Unngå at bekymring for morgendagens symptomer snapper gleden over denne dagens symptomfrihet

Mentale utfordringer  Forholde seg til variasjonene  Forholde seg til uhelbredelig sykdom  Være en god støttespiller til seg selv Pårørende  Være en støttende pårørende og samtidig ta vare på seg selv

Mental styrke  Målbevisst  Motivert  Villig til å trene og tåle smerte  Mye viljestyrke  Dveler ved suksess – aldri ved fiasko  Gir ikke opp

Sykdom og person Hva tenker hun om sykdommen, hva bekymrer henne, hva gir glede og motivasjon, hva tenker hun om smertene, hva er viktig for henne?

Vanlige følelsesmessige reaksjoner på sykdom  Sjokk og vantro  Usikkerhet og redsel  Bekymring  Tristhet og sorg  Søvnvansker  Sinne og frustrasjon  Hvis vanlige reaksjoner ikke går over - depresjon

Depresjon  Trist mesteparten av tiden  Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker  Følelse av å være veldig trett  lidelser/depresjon/depresjon- voksne#Symptomer-på-depresjon

Psykologiske grunnbehov  Tilhørighet – å være del av et fellesskap, høre til  Kompetanse – å føle at vi duger og mestrer  Autonomi – å føle at vi har valg og kan påvirke egne liv

Å leve i tråd med sine verdier  Hva skal livet handle om?  Hva er viktig i livet mitt nå?  Hva er mine verdier?  Prioritere gjøremål i hverdagen  Justere listen for å få balanse og variasjon  Hvilestrategi  Energigivende aktiviteter

Prioritering av aktiviteter 1.Må gjøres av meg 2.Må gjøres, men ikke nødvendigvis av meg 3.Må gjøres av meg, men jeg må endre måten den gjøres på for å gjøre den mindre slitsomt 4.Trivselsaktivitet som bør opprettholdes 5.Behøver ikke gjøres, bonus hvis jeg har energi

Hva gir og hva tar krefter? energi Energityver: sykdom smerter stress søvn bekymring grubling Energigivere

Hvordan snakker jeg til meg selv?  Uten at vi merker det, fører vi en samtale med oss selv - indre dialoger  Vi hører alle mer på hva vi sier til oss selv enn hva andre (legen) sier  Indre dialoger kan være støttende og konstruktive eller kritiske og destruktive  God indre dialog viktig mestringsstrategi Jeg takler dette godt! Jeg skal fremdeles få mye ut av livet! Nå er jeg ikke noe tess mer. Jeg har mistet min identitet som den sterke som alltid fikser alt.

Handling: Følelser: Tanker: Kropp Omgivelsene Diamanten – et verktøy for mestring

Hvilke tanker skal jeg lytte til? Konstruktive tanker  Problemløsere  Humør  Motivasjon  Mot målet  Åpner for egne ressurser Destruktive tanker  Svekker mestringstro og tro på at det nytter  Stjeler selvfølelse  Får oss i dårlig humør  Stjeler energi og forsterker smerte  ”Spenner ben” på endring og rehabilitering

Bekymring og kvernetanker  Sortere: hva kan jeg faktisk gjøre noe med?  Bekymringsfrie soner og utsettelse, og bruk av bekymringstid  Akseptere at kvernetanker melder seg, uten forsøk på tankeundertrykking (isbjørneksemplet)  Skrive temaene ned, se på dem senere  Erstatte vage ”hvorfor”-spørsmål med konkrete ”hva” og ”hvordan”  Involvering i konkrete gjøremål i hverdagen  Leve mer i nåtid og mindre i fortid og fremtid

Mentale teknikker  Gjenkjenne destruktive tanker  Være klar over hvordan destruktive tanker påvirker deg  Flytte oppmerksomheten bort fra destruktive tanker eller ikke hør på dem  Bli bevisst hvilke tanker du skal lytte til og hvilke du skal la passere  Jobbe med konstruktive og vennlige støttetanker  Aktivt lytte til støttetanker

Dette er grusomt, jeg er for sliten til dette, kommer aldri til å gå ned i vekt Blodet pumpes rundt i kroppen og dreper fettceller og jeg er stadig nærmere målet

Indre støttespillere  Den fornuftige -Hva er fakta -Hvordan ville en nøytral person beskrevet dette?  Den vennlige -Hva er en mer vennlig og tolerant måte å tenke på? -Hva ville jeg sagt til en god venn?  Den pragmatiske -Hjelper det meg å tenke på dette nå? -Hvilken nytte har jeg av disse tankene?

Tenke positivt? Jeg tenker jo stadig når symptomene melder seg, at dette er vel slutten, nå har jeg ikke lenge igjen, men den tanken trenger jeg da ikke høre på, så lar jeg tanken bare gli forbi, det hjelper meg veldig. Hvem har sagt at man må høre på all skitten man tenker!

En tanke er kun en tanke Tenk deg at du står på et busstoppested. Mange busser kommer, men du hopper ikke på dem alle – kun de som tar deg dit du skal. De andre lar du kjøre forbi. Slik er det med tanker også – det er klokest bare å hoppe på dem som tar deg dit du skal!

Psykologens fem om dagen  Gi sykdommen akkurat nok oppmerksomhet – ikke for mye eller for lite  Lytt til konstruktive støttetanker og la de andre fare  Sørg for god næring til identiteten  Hva gir glede og påfyll i ditt liv?  Aksept innover – fokus utover Jeg velger livet hver dag!

Håp Håp for meg, det er noe du prøver å klamre deg fast til. Det er noe som blir livsviktig når du får en sykdom som er så alvorlig. Håpet gir en god følelse inni deg. Det gjør at du får en indre ro. Det gir deg kraft til å makte de tøffe behandlingene og de tøffe tingene du må igjennom. Håpet blir som et verktøy. Derfor har jeg begynt med å si at ingen skal få lov til å ta fra meg håpet. Så lenge som du har håpet, så lever du.

Informasjon  og  Veiviser i møte med helsepersonell: informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling ved depresjon  Lykketyvene, Berge & Repål  Bedre søvn - en håndbok for deg som sover dårlig, Bjørn Bjorvatn  En jobb å gjøre, Olsen og Nystuen  Stress, Andries J. Kroese  Akkurat nå – Mindfullness, Jon Kabat-Zinn  Berge, Dehli & Fjerstad. Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag.