Polymerdagene i Fredrikstad 24. – 25. november 2010 Kompositter kan gjenvinnes Paal Fischenich Daglig leder Norsk Komposittforbund

Hva har vi gjort de siste 20 årene Pilotanlegg (Miljøtek NO, Ercom DE, m.fl.) har vist at mekanisk gjenvinning av kompositter er teknisk mulig Kjemisk gjenvinning utprøves som en del av det norske forskningsprosjektet GjenKomp. Så langt har man oppnådd lovende resultat ved å bryte resinet kjemisk for så å gjenanvende det som ny råvare hos Reichhold Pyrolyse har i danske forsøk vist seg å fungere. Resinet avbrennes og fiber kan gjenvinnes Energi produksjon vil i fremtiden få økt betydning. Avfall vil være en viktig alternativ energikilde. Komposittavfall kan gjenvinnes i sement ovnen både som energi bærer og som ny råvare

Kompositter tilsatt i sement produksjon Hvordan brukes kompositt avfall som alternativt brensel og sekundær råvare i sement industrien, og vil dette bli akseptert av myndighetene?

HOLCIM GROUP HOLCIM, med hovedkontor i Sveits, er et av de tre ledende sementkonsern world wide. Selskapet har som mål å erstatte all energi med alternativt brensel. Og da hovedsakelig avfall. Avfallet håndteres av deres eget selskap GEOCYCLE. Ved selskapets fabrikk i Lägerdorf utenfor Hamburg er det bygget opp kompetanse og kapasitet for å gjenvinne store mengder kompositt materiale.

Gjenvinning av vindmølleblader Som en første test har det blitt brukt 68 vindmøllevinger med en total vekt på 120 tonn. Vingene var produsert med forskjellig type råmateriale. Benyttet fiber var hovedsakelig E-glass med noe karbonfiber. Resinet var både polyester, vinylester og Epoxy. Og kjernematerialet var PVC, Balsa, PET og PUR. I tillegg var det i konstruksjonene noe metaller.

Vingmølleblader før gjenvinning

Oppdeling/KnusingOppdeling/Knusing Vingene ble delt opp hos avfallsbesitter for så å bli fraktet til selskapets anlegg i Lägerdorf for videre bearbeiding i en shredder. Her ble alle metaller skilt ut. Det knuste materialet hadde etter behandling en partikkelstørrelse på ca. 50 mm. Dette var en egnet størrelse for innmatning i kalsineringsenheten foran sementovnen

Cement Production

Effekt på drifsforhold og på sement kvalitet Under testkjøringen ble alle parameter sjekket. Både med hensyn til driftsforhold i sementovnen, utslipp via renseanlegg og kvaliteten på den ferdige sementen. Ingen tester viste uheldig påvirkning på indre miljø, ytre miljø eller på det ferdige sement produkt. Selskapets konklusjon er at kompositter er et meget egnet råmateriale for sementproduksjonen. I tillegg til å tilføre verdifull energi (resin) omvandles alt inert materiale (fyllstoff og fiber) til sement i prosessen. Ved det tyske anlegget var det behov for å tilsette 20 tonn silika pr. time som en mineral justering. Deler av denne kvantiteten ble erstattet av fyllstoff og fiber som har et høyt innhold av silika.

Sammensetning av klinker: Tricalsium silicate: 3CaO.SiO2C3S Dicalsium silicate: 2CaO.SiOC2S Tricalsium aluminate: 3CaO.Al2O3C3A Tetracalsium aluminoferrite: 4CaO.Al2O3.Fe2O3C4AF Calsium Oxide: CaOC Magnesium Oxide: MgOM Sammensetning av en typisk kompositt: Resin( polyester = energi ) Filler( mest brukt er CaCO 3) Glassfiber( denne inneholder SiO2 og Al2O3)

Kompositt i forhold til andre materialer/råvarer Rotor Blades

Hva så med PVC som kjærnemateriale?

Hva så med PVC som kjernemateriale? Kjernematerialet av PVC representerte ikke noe problem. I spesifikasjonene for avfall brukt i sementovnene er det tillatt med 0,7 % klor. Ved homogenisering med andre typer avfall var klor innholdet langt under denne grense. Sement som ferdig produkt har også en grenseverdi for klor. Denne er på 0,1%. Noe som heller ikke var problematisk å holde. I tillegg har fabrikken i Lägerdorf et moderne produksjonsanlegg med et eget klor by-pas anlegg. Noe som installeres på flere og flere sementfabrikker.

Sementsporet er en fullverdig gjenvinning Ved en behandling i sementovn kan vi derfor være sikre på at våre avfallsfraksjoner oppfyller de krav som lover og regler setter til en forsvarlig avfalshåndtering og gjenvinning. Alt vi tilsetter i sementovnen blir til verdifull energi og nye produkter. I dette tilfellet sement. P.g.a. den høye behandlingstemperaturen blir det ingen slag produkter. Noe man får ved behandling et tradisjonelt forbrenningsanlegg. Det er heller ingen begrensing på hvilke type komposittprodukter som kan gjenvinnes på denne måten. Her er det kapasitet for både fritidsbåter, vindmøllevinger, tanker, rør, skibokser, gassflasker og alle andre produkter vår industri produserer.

Er det så myndighets aksept for gjenvinning i sementovnen? Den Europeiske bransjeorganisasjonen EuCIA publiserte i juni 2009 sitt ”POSITION PAPER” vedrørende gjenvinning av kompositter i sement ovnene. Dette dokumentet viser til at kompositter oppfyller de krav direktivene stille til bærekraftig gjenvinning. Dokumentets konklusjon lyder som følger:

ConclusionConclusion The cement kiln route for processing composite waste is in no way a means to reprocess waste material into materials that are to be used as fuels. On the contrary, composite waste is turned into valuable new material, that finds it way in the final cement. A minor side effect of the cement kiln route is a slight reduction in the energy costs to run a cement kiln. Recycling of composite waste through the cement kiln route is a technically proven process that fulfills the conditions for recycling as laid down in the Waste Framework Directive 2008/98/EC.

Oppsumering og konklusjon Kompositt industrien har nesten 20 års erfaring fra gjenvinning av kompositter. Vi besitter derfor kompetanse innen alle områder av gjenvinning. Kompositter kan: -Energigjenvinnes. -Kjemisk gjenvinnes -Materialgjenvinnes. -Gjenvinnes via pyrolyse -Brukes som sekundær råvare i sement industrien.

Det er ikke slik vi vil ha det

men slik RYD 550 GTS produsert med 21 % resirkulat. Fotografert på Hvaler sommeren 1997

Ønskes ytterligere informasjon så kontakt: Paal Fischenich Norsk Komposittforbud Kasernegaten 47, 1632 Gamle Fredrikstad /