Endringsprosesser i kommuner og konsekvenser for valg "Erfaringer" i presentasjonen er henta fra over 100 (194) kommuner med vedtak om å slå seg sammen med en eller flere andre og fra Kompetansesenteret for Distriktsutvikling.

Mål med kommunereformen : Ruste kommunene for framtiden, slik at… Folk får gode tilbud og tjenester (eks. skole, pleie, helse) Folk blir behandlet likt og rett Lokaldemokratiet blir styrket Lokalsamfunnet og regionen utvikler seg positivt (bærekraft, helhet, livskraft) Distriktssenteret

Distriktssenterets tall 7 frivillige sammenslåinger etter år 2000 Re (Våle og Ramnes) 2002 Bodø (Bodø og Skjerstad) 2005 Aure (Aure og Tustna) 2006 Vindafjord (Ølen og Vindafjord) 2006 Kristiansund (Kristiansund og Frei) 2008 Inderøy (Inderøy og Mosvik) 2012 Harstad (Harstad og Bjarkøy) 2013 Prosesser der det IKKE ble sammenslåing Lillehammerregionen Nordkyn, Gamvik og Lebesby Tjelsund og Skånland (Ofoten) Sør-Østerdal (Engerdal, Elverum, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot) Valdres (Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal) Ytre Sogn (Hyllestad, Askvoll og Fjaler) Ørland og Bjugn

Suksessfaktorer i hht Distriktssenteret Vi må ha kunnskap om hva vi har og hva vi får Det må være reelle lokale initiativ og eierskap til prosessene Prosessene må være åpne og inkluderende Hemmere: Ensidig utviklingsorientering Eliteprosjekt, viktige premisser ikke avklart Mangelfull informasjon Lite raushet. Betydningen av identitet undervurdert Fremmere: Prosess- og utviklingsorientering Bred involvering og medvirkning Viktige premisser avklart i forkant/tidlig God informasjon til alle viktige aktører Stor grad av raushet på tvers av aktuelle kommuner

Folkeavstemninger i

Tall for 2016 prosessen Folkeavstemninger: 194 Intensjonsavtaler : 114 hvorav 7 fortsatt er utkast Innbyggerundersøkelser : 95 undersøkelser med flere kommuner delaktig Så langt i 2016 har disse kommunene gjort vedtak om å slå seg sammen: - Førde, Gaular og Jølster - Mandal og Marnardal - Audnedal og Lyngdal

Vedtatte sammenslåinger

Forarbeid og bruk av ulike virkemidler for å få velgerne til å stemme – valgmedarbeiderens oppgave?

Ikke enkelt å være velger og ta imot informasjon

Skal folkeavstemning- og valginformasjon være reklame?

Hvem må jobbe med folkemøter og løpesedler for partiene?

Er alle informasjonskanaler gode- skrives innholdet godt nok?

Enerådende ordførere 1 ?

2

Små kommuner godtar å bli bydel av større by

Kommunal rapport oppsummerer

Ulike måter å vise frem at det samarbeides

% deltakelse – og hvor mye arbeid skal vi nedlegge

Innbyggerundersøkelser – mindre arbeidssomt

Hvordan kan valgmedarbeidere påvirke Holde på at valgloven skal følges Si i fra om kostnadsnivået dersom folkeavstemning velges/ valg skal gjennomføres (innbyggerundersøkelse som alternativ) Skaffe seg stabile valgmedarbeidere Forlange elektronisk forhåndsstemming Forsøke å få redusert antallet valgkretser

New voting technology consulting

Hvem har klart å få færre valgkretser ? Kragerø kommune Verdal kommune Ringerike kommune Birkenes kommune Vegårshei kommune Hadsel kommune Bærum kommune Asker kommune Drammen kommune Steinkjer ønsker seg på denne lista

Hva er vektlagt i prosessen med å få færre valgkretser- Verdal Verdal reduserte i 2005 fra 19 til 13, så i januar 2014 fra 13 til 4 valgkretser slik: Øra stemmekrets (sentrum) med Verdalsøra skole som stemmested dekker 3 tidligere kretser Vinne stemmekrets med Vinne skole som stemmested dekker 2 tidligere kretser Stiklestad stemmekrets med Stiklestad skole som stemmested dekker 3 tidligere kretser Vuku stemmekrets med Vuku oppvekstsenter som stemmekrets dekker 5 tidligere kretser Argumenter for å redusere: Lengre forhåndsstemmeperiode Elektronisk manntall Antallet fremmede stemmer- velgerne er mer mobile Vanskeligere å finne valgmedarbeidere Tilgjengelighet til valglokalene (aldri vært kommunesammenslåing her)

Hva er vektlagt i prosessen med å få færre valgkretser- Kragerø Kragerø reduserte i 2013 fra 9 til 8 og i februar 2015 fra 8 til 6 valgkretser ved at de minste ble slått sammen Argumenter for å redusere: Følge skolekretsgrenser Tilgjengelighet Nøytrale lokaler Økonomi

Statistikk for Steinkjer Steinkjer starta ut med 28 valgkretser som i 2003 ble redusert til 16 Kommunen ble i 1964 sammensatt av 6 gammelkommuner. Har brukt samme valglokaler siden 2003, men oppmøte reduseres spesielt på valgdagen Kommunestyrevalg 2011: 62,8% oppmøte Stortingsvalg 2013: 76,7% Kommunestyrevalg 2015: 58,6% Samme forhåndsstemmested, men antallet forhåndsstemmer øker

Tid, sted og tilgjengelighet Valgdagen er ikke lenger en fridag. Å stemme kombineres med annen aktivitet som f.eks å stemme på vei til jobb eller i forbindelse med at barn leveres på barnehage eller skole Ved kommunestyrevalget i 2015 fikk sentrumskretsen Steinkjer 1617 (av ca 4300 stemmeberettigede) stemmer hvorav 155 fremmede, og fremmede stemmer øker det så vi spesielt ved folkeavstemningen i 2016.

Små stemmekretsers utfordringer Det blir for gjennomsiktig hvem som stemmer hva med små valgkretser Oppmøte på valgdagen i 2015 i kretser med mindre enn 400 stemmeberettigede : Lysheim 181 av 300 stemmeberettigede Sem 161 av 300 stemmeberettigede Øvre Ogndal 120 av 240 stemmeberettigede Sprova 110 av 250 stemmeberettigede Jådåren 140 av 250 stemmeberettigede Det koster litt: 4 valgmedarbeidere betjent rundt 15 velgere pr time valgdagen i 2015 Det blir en blanding av sosial møteplass og valg.

Konsekvens Vi får så mye informasjon at vi må ha mange og nye påminnelser om at vi kan stemme. Forhåndsstemming på kjøpesenter hjelper, og åpningstid fra på valgdagen Vi går fra 16 til 4-5 valgkretser, eller i det minste vi bruker skolekretsene som valgkretser. Vi må få tilgang til elektronisk manntall når vi trenger det. Valgprosessen må forenkles. Velgeren vil ha elektronisk valg. Valgmedarbeidere er fornøyd med forenklinger.