Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Didaktiske utfordringer

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Didaktiske utfordringer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Didaktiske utfordringer
– om planlegging og gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

2 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Pensumlitteratur Engelsen, B. U. (2006) Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – hva – hvordan – hvorfor. Revidert mot L utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

3 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Anbefalt litteratur Telhaug, A. O. (2005) Kunnskapsløftet – Ny eller gammel skole. Beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Løvlie, L. (2005): Ideologi, politikk og læreplan. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang Nr. 4. Side Oslo: Universitetsforlaget. Opplæringsloven med sentrale forskrifter. Kunnskapsdepartementets side om kunnskapsløftet. Kunnskapsløftets læreplaner. (www.utdanningsdirektoratet.no ) St.meld.nr. 30 ( ) Kultur for læring. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. St.meld.nr 16 ( ) … og ingen stod igjen. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. NOU 2007: 6. Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

4 En virksomhet kan bli definert som en profesjon ut fra
Utdanning/utdanningsnivå Om det eksisterer en avgrenset, særegen kompetanse Om utøverne har motivasjon på profesjonens vegne Om det er etablert en normalisert, offentlig godkjenning Om det er utviklet en yrkesetikk (med plikter og krav) Om det utøves metakritikk relatert til profesjonens funksjon Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

5 Hva er lærerens særegne kompetanse?
Lærerens kompetanse må være noe mer enn å ”fungere i klasserommet”, undervise, aktivisere elevene, formidle, etc. … men hun må i høyeste grad kunne også dette. Læreren må i tillegg kunne planlegge fornuftig det som skal skje i klasserommet, undervisningen etc. ved profesjonell tolkning av overordnete læreplaner (L06; skolens planer; teamets planer). Læreren må også være i stand til å reflektere over og vurdere (kritisk) sin egen og skolens virksomhet i relasjon til didaktisk teori. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

6 Den didaktiske praksistrekant
P3: Refleksjoner om, og en kritisk spørrende holdning til, undervisningspraksis, læreplaner, lærebøker, skolens organisering og formål. P2: Planlegging og etterarbeid av undervisningen P1: Undervisning her og nå Etter Engelsen 2006:61ff Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

7 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Hva er didaktikk? Oversatt fra gresk betyr didaktikk noe slik som: Belæring, formidling av kunnskap; Undervisningskunst (Mest for kuriositetens skyld, ikke ment som utdypende definisjon.) I didaktikken diskuteres undervisningens grunnlag og forutsetninger, dens begrunnelse, undervisningens innhold, gjennomføring og vurdering og sammenhengene mellom dette. I didaktikken studeres tema som undervisningens mål, innhold, arbeidsmåter, evaluering, rammer og elevenes forutsetninger og sammenhengen mellom disse. Fagdidaktikken har en tilsvarende plass innenfor hvert fag. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

8 Den pedagogiske virksomhet
Baseres på ulike grunnleggende betraktninger omkring: verdispørsmål; hvilke verdier vi prioriterer hva slags samfunn vi ønsker skolens rolle i samfunnsutviklingen hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er viktige i vårt samfunn (i verden) psykologiske forhold, f.eks. barns utvikling og ulike forutsetninger Etter Ålvik 1974:30f Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

9 Den pedagogiske virksomhet (forts.)
Berøres av ulike grunnleggende forutsetninger som offentlig og privat økonomi kulturelle forhold, f.eks. forholdet mellom majoritets-/minoritetsgrupper samfunnsdeltakernes generelle utdanningsnivå generelle politiske prioriteringer, f.eks. likestilling styresett Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

10 Didaktiske grunnkategorier
Sentrale elementer (didaktiske (grunn)kategorier): Mål Formål; Overordnet mål, underordnet mål; Mål for måneden, uka, timen; Prosessmål - Kompetansemål Elever Innhold; Arbeidsformer/-metoder; Vurdering Rammer For eksempel: Personrammer; Organisatoriske rammer; Tidsrammer; Innholdsrammer; Fysiske rammer; Restrammer. (Engelsen 2006:243ff) Hvor kommer for eksempel Materiell; Bøker; Lærer inn? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

11 Didaktisk relasjonstenking
Forutsetter den profesjonelle og autonome lærer Vektlegger samspillet mellom de ulike didaktiske grunnkategoriene – valg i forhold til en av kategoriene virker inn på de andre Forutsetter helhetstenking – må tenke på alle grunnkategoriene på en gang og på samspillet mellom dem. Planlegging ut fra didaktisk relasjonsstenking må skje innenfor rammen av skolens formål. Se Engelsen 2006:45ff og 259ff Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

12 Den didaktiske relasjonsmodell
Skolens formål Elev Vurdering Mål Innhold Rammer Arbeidsmåter (Engelsen 2006:261) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

13 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Om mål Jo mer overordnet, jo mer generelle er målene. Jo mer underordnet, jo mer spesifikke og konkrete. De underordnete mål, f.eks. målet for timen skal i prinsippet være utledet fra de overordnete mål. (Se eks. i Engelsen 2006:99ff.) Men lærerens tolkninger og prioriteringer er ofte avgjørende. Dette er en viktig del av lærerens profesjonelle, særegne kompetanse! Læreren må også kunne legitimere sine pedagogiske valg. Dette er en annen viktig særegen lærerkompetanse. Kunnskapsløftet bygger på kompetansemål. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

14 §1-2 i Opplæringsloven ”Formålsparagrafen”
Den mest overordnete målformulering for norsk skole ”Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.” Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

15 ”Formålsparagrafen” (forts.)
”Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.” Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

16 ”Formålsparagrafen” (forts.)
”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, (…), mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen (…), skal arbeide for å hindre at elevar (…) kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.” Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

17 Forslag til ny formålsparagraf (Ot.prp. nr. 46 (2007-2008)
§ 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. (Fortsetter neste ark…) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

18 Forslag til ny formålsparagraf, forts.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Skolen skal samarbeide med heimen. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

19 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Læreplan ”Et viktig utgangspunkt for læreres [pedagogiske] virksomhet (…) er i vårt land sentralt utarbeidede læreplaner. Planene fortolker og utleder skolens formål. De setter opp mål for de enkelte fagene, gir oversikt over faglig innhold og gir retningslinjer for valg av arbeidsmåter og vurderingsopplegg. (…) Lærerne må fortolke målene, planlegge undervisningen og legge til rette for en læring som realiserer dem Læreplanene må (…) være utgangspunkt for et videre læreplanarbeid hos lærerne.” (Engelsen 2005:15) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

20 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Læreplan, forts. Skille mellom Formuleringsnivå Uttrykker intensjonene, visjonene. Finnes i de utdanningspolitiske dokumentene. Realiseringsnivå Det som faktisk skjer i undervisningen, både planlegging (P2) og gjennomføring (P1). Den skjulte læreplan Det som faktisk skjer av læring, men som aldri er nevnt i noen læreplan. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

21 5 læreplannivåer etter Goodlad
Ideenes læreplan Den formelle læreplanen Den oppfattede læreplanen Den operasjonaliserte læreplanen Den erfarte læreplanen (Goodlad 1979 i Engelsen 2005:27) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

22 Læreplanen for grunnopplæringen
Bygger formelt på Opplæringsloven §1-2, ”Formålsparagrafen” Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) består av En generell del Er forankret i formålsparagrafen Utdyper den verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige overbygning for grunnopplæringen. Prinsipper for opplæringen m/ Læringsplakaten Sammenfatter og utdyper bestemmelser i loven og forskriftene Grunnleggende prinsipper som skal prege og forplikte skoler. Grunnlag for kvalitetsutvikling og vurdering. Læreplaner for fag utvikles i pakt med dette verdigrunnlaget, og skal bidra til å utvikle hele mennesket - det integrerte menneske Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

23 Læreplanens generelle del
Det meningssøkende menneske Det skapende menneske Det arbeidende menneske Det allmenndannende menneske Det samarbeidende menneske Det miljøbevisste menneske Det integrerte menneske Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

24 Læreplanens ”prinsipper for opplæringen”
Skolen skal legge vekt på å utvikle Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon for læring og læringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

25 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Læringsplakaten Skolen og lærebedrifta skal: gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking. (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

26 Læringsplakaten, forts.
leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid (Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og den generelle delen av læreplanverket) fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og den generelle delen av læreplanverket) stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren. (Oppl.l. kap. 10) medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn og unge. (Den generelle delen av læreplanverket) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring. (Oppl.l. kap. 9a) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

27 Læringsplakaten, forts.
leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen (Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2) leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

28 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Læreplaner for fagene Læreplanen for fagene er bygd opp slik: Formål med faget Fagets hovedområder Omtale av grunnleggende ferdigheter Kompetansemål i faget Bestemmelser for sluttvurdering i faget Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

29 Kunnskapsløftet – grunnleggende ferdigheter
I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelt fags premisser Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter i – å kunne uttrykke seg muntlig – å kunne lese – å kunne regne – å kunne uttrykke seg skriftlig – å kunne bruke digitale verktøy Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

30 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Kompetansemål Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Kompetansemålene er formulert innenfor hvert hovedområde i hvert fag og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10 årstrinn i grunnskolen Målformuleringene i L97 bar mer preg av å være prosessmål: eleven ” skal stimuleres”; ”få kjennskap til”; ”utvikle forståelse for”, etc. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold


Laste ned ppt "Didaktiske utfordringer"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google