Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Didaktiske utfordringer – om planlegging og gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Didaktiske utfordringer – om planlegging og gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Didaktiske utfordringer – om planlegging og gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring

2 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Pensumlitteratur Engelsen, B. U. (2006) Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – hva – hvordan – hvorfor. Revidert mot L utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Engelsen, B. U. (2006) Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – hva – hvordan – hvorfor. Revidert mot L utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk.

3 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Anbefalt litteratur Telhaug, A. O. (2005) Kunnskapsløftet – Ny eller gammel skole. Beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Telhaug, A. O. (2005) Kunnskapsløftet – Ny eller gammel skole. Beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Løvlie, L. (2005): Ideologi, politikk og læreplan. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang Nr. 4. Side Oslo: Universitetsforlaget. Løvlie, L. (2005): Ideologi, politikk og læreplan. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang Nr. 4. Side Oslo: Universitetsforlaget.Ideologi, politikk og læreplanNorsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang Nr. 4Ideologi, politikk og læreplanNorsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang Nr. 4 Opplæringsloven med sentrale forskrifter. Opplæringsloven med sentrale forskrifter. Opplæringsloven med sentrale forskrifter Opplæringsloven med sentrale forskrifter Kunnskapsdepartementets side om kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementets side om kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementets side om kunnskapsløftet Kunnskapsdepartementets side om kunnskapsløftet Kunnskapsløftets læreplaner. (www.utdanningsdirektoratet.no ) Kunnskapsløftets læreplaner. (www.utdanningsdirektoratet.no ) Kunnskapsløftets læreplanerwww.utdanningsdirektoratet.no Kunnskapsløftets læreplanerwww.utdanningsdirektoratet.no St.meld.nr. 30 ( ) Kultur for læring. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. St.meld.nr. 30 ( ) Kultur for læring. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. St.meld.nr. 30 ( ) Kultur for læring St.meld.nr. 30 ( ) Kultur for læring St.meld.nr 16 ( ) … og ingen stod igjen. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. St.meld.nr 16 ( ) … og ingen stod igjen. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. St.meld.nr 16 ( ) … og ingen stod igjen St.meld.nr 16 ( ) … og ingen stod igjen NOU 2007: 6. Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen. NOU 2007: 6. Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen. NOU 2007: 6. Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen NOU 2007: 6. Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen

4 En virksomhet kan bli definert som en profesjon ut fra Utdanning/utdanningsnivå Utdanning/utdanningsnivå Om det eksisterer en avgrenset, særegen kompetanse Om det eksisterer en avgrenset, særegen kompetanse Om utøverne har motivasjon på profesjonens vegne Om utøverne har motivasjon på profesjonens vegne Om det er etablert en normalisert, offentlig godkjenning Om det er etablert en normalisert, offentlig godkjenning Om det er utviklet en yrkesetikk (med plikter og krav) Om det er utviklet en yrkesetikk (med plikter og krav) Om det utøves metakritikk relatert til profesjonens funksjon Om det utøves metakritikk relatert til profesjonens funksjon Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

5 Hva er lærerens særegne kompetanse? Lærerens kompetanse må være noe mer enn å ”fungere i klasserommet”, undervise, aktivisere elevene, formidle, etc. … men hun må i høyeste grad kunne også dette. Lærerens kompetanse må være noe mer enn å ”fungere i klasserommet”, undervise, aktivisere elevene, formidle, etc. … men hun må i høyeste grad kunne også dette. Læreren må i tillegg kunne planlegge fornuftig det som skal skje i klasserommet, undervisningen etc. ved profesjonell tolkning av overordnete læreplaner (L06; skolens planer; teamets planer). Læreren må i tillegg kunne planlegge fornuftig det som skal skje i klasserommet, undervisningen etc. ved profesjonell tolkning av overordnete læreplaner (L06; skolens planer; teamets planer). Læreren må også være i stand til å reflektere over og vurdere (kritisk) sin egen og skolens virksomhet i relasjon til didaktisk teori. Læreren må også være i stand til å reflektere over og vurdere (kritisk) sin egen og skolens virksomhet i relasjon til didaktisk teori.

6 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold P3: Refleksjoner om, og en kritisk spørrende holdning til, undervisningspraksis, læreplaner, lærebøker, skolens organisering og formål. P3: Refleksjoner om, og en kritisk spørrende holdning til, undervisningspraksis, læreplaner, lærebøker, skolens organisering og formål. P2: Planlegging og etterarbeid av undervisningen P2: Planlegging og etterarbeid av undervisningen P1: Undervisning her og nå P1: Undervisning her og nå Etter Engelsen 2006:61ff P3 P2 P1 Den didaktiske praksistrekant

7 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Hva er didaktikk? Oversatt fra gresk betyr didaktikk noe slik som: Oversatt fra gresk betyr didaktikk noe slik som: Belæring, formidling av kunnskap; Undervisningskunst (Mest for kuriositetens skyld, ikke ment som utdypende definisjon.) Belæring, formidling av kunnskap; Undervisningskunst (Mest for kuriositetens skyld, ikke ment som utdypende definisjon.) I didaktikken diskuteres undervisningens grunnlag og forutsetninger, dens begrunnelse, undervisningens innhold, gjennomføring og vurdering og sammenhengene mellom dette. I didaktikken diskuteres undervisningens grunnlag og forutsetninger, dens begrunnelse, undervisningens innhold, gjennomføring og vurdering og sammenhengene mellom dette. I didaktikken studeres tema som undervisningens mål, innhold, arbeidsmåter, evaluering, rammer og elevenes forutsetninger og sammenhengen mellom disse. I didaktikken studeres tema som undervisningens mål, innhold, arbeidsmåter, evaluering, rammer og elevenes forutsetninger og sammenhengen mellom disse. Fagdidaktikken har en tilsvarende plass innenfor hvert fag. Fagdidaktikken har en tilsvarende plass innenfor hvert fag.

8 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Den pedagogiske virksomhet Baseres på ulike grunnleggende betraktninger omkring: Baseres på ulike grunnleggende betraktninger omkring: verdispørsmål; hvilke verdier vi prioriterer verdispørsmål; hvilke verdier vi prioriterer hva slags samfunn vi ønsker hva slags samfunn vi ønsker skolens rolle i samfunnsutviklingen skolens rolle i samfunnsutviklingen hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er viktige i vårt samfunn (i verden) hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er viktige i vårt samfunn (i verden) psykologiske forhold, f.eks. barns utvikling og ulike forutsetninger psykologiske forhold, f.eks. barns utvikling og ulike forutsetninger Etter Ålvik 1974:30f

9 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Den pedagogiske virksomhet (forts.) Berøres av ulike grunnleggende forutsetninger som Berøres av ulike grunnleggende forutsetninger som offentlig og privat økonomi offentlig og privat økonomi kulturelle forhold, f.eks. forholdet mellom majoritets-/minoritetsgrupper kulturelle forhold, f.eks. forholdet mellom majoritets-/minoritetsgrupper samfunnsdeltakernes generelle utdanningsnivå samfunnsdeltakernes generelle utdanningsnivå generelle politiske prioriteringer, f.eks. likestilling generelle politiske prioriteringer, f.eks. likestilling styresett styresett

10 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Didaktiske grunnkategorier Sentrale elementer (didaktiske (grunn)kategorier): Sentrale elementer (didaktiske (grunn)kategorier): Mål Mål Formål; Formål; Overordnet mål, underordnet mål; Overordnet mål, underordnet mål; Mål for måneden, uka, timen; Mål for måneden, uka, timen; Prosessmål - Kompetansemål Prosessmål - Kompetansemål Elever Elever Innhold; Innhold; Arbeidsformer/-metoder; Arbeidsformer/-metoder; Vurdering Vurdering Rammer Rammer For eksempel: Personrammer; Organisatoriske rammer; Tidsrammer; Innholdsrammer; Fysiske rammer; Restrammer. (Engelsen 2006:243ff) For eksempel: Personrammer; Organisatoriske rammer; Tidsrammer; Innholdsrammer; Fysiske rammer; Restrammer. (Engelsen 2006:243ff) Hvor kommer for eksempel Materiell; Bøker; Lærer inn? Hvor kommer for eksempel Materiell; Bøker; Lærer inn?

11 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Didaktisk relasjonstenking Forutsetter den profesjonelle og autonome lærer Forutsetter den profesjonelle og autonome lærer Vektlegger samspillet mellom de ulike didaktiske grunnkategoriene – valg i forhold til en av kategoriene virker inn på de andre Vektlegger samspillet mellom de ulike didaktiske grunnkategoriene – valg i forhold til en av kategoriene virker inn på de andre Forutsetter helhetstenking – må tenke på alle grunnkategoriene på en gang og på samspillet mellom dem. Forutsetter helhetstenking – må tenke på alle grunnkategoriene på en gang og på samspillet mellom dem. Planlegging ut fra didaktisk relasjonsstenking må skje innenfor rammen av skolens formål. Planlegging ut fra didaktisk relasjonsstenking må skje innenfor rammen av skolens formål. Se Engelsen 2006:45ff og 259ff

12 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Den didaktiske relasjonsmodell Skolens formål Elev Vurdering Mål Innhold Rammer Arbeidsmåter (Engelsen 2006:261)

13 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Om mål Jo mer overordnet, jo mer generelle er målene. Jo mer underordnet, jo mer spesifikke og konkrete. Jo mer overordnet, jo mer generelle er målene. Jo mer underordnet, jo mer spesifikke og konkrete. De underordnete mål, f.eks. målet for timen skal i prinsippet være utledet fra de overordnete mål. (Se eks. i Engelsen 2006:99ff.) De underordnete mål, f.eks. målet for timen skal i prinsippet være utledet fra de overordnete mål. (Se eks. i Engelsen 2006:99ff.) Men lærerens tolkninger og prioriteringer er ofte avgjørende. Dette er en viktig del av lærerens profesjonelle, særegne kompetanse! Men lærerens tolkninger og prioriteringer er ofte avgjørende. Dette er en viktig del av lærerens profesjonelle, særegne kompetanse! Læreren må også kunne legitimere sine pedagogiske valg. Dette er en annen viktig særegen lærerkompetanse. Læreren må også kunne legitimere sine pedagogiske valg. Dette er en annen viktig særegen lærerkompetanse. Kunnskapsløftet bygger på kompetansemål. Kunnskapsløftet bygger på kompetansemål.

14 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold §1-2 i Opplæringsloven ”Formålsparagrafen” Opplæringsloven Den mest overordnete målformulering for norsk skole Den mest overordnete målformulering for norsk skole ”Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.” ”Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.”

15 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold ”Formålsparagrafen” (forts.) ”Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. ”Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.” Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.”

16 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold ”Formålsparagrafen” (forts.) ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, (…), mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, (…), mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen (…), skal arbeide for å hindre at elevar (…) kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.” Alle som er knytte til skolen (…), skal arbeide for å hindre at elevar (…) kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.”

17 Forslag til ny formålsparagraf (Ot.prp. nr. 46 ( ) Ot.prp. nr. 46 ( )Ot.prp. nr. 46 ( ) § 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. (Fortsetter neste ark…) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

18 Forslag til ny formålsparagraf, forts. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Skolen skal samarbeide med heimen. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

19 Læreplan ”Et viktig utgangspunkt for læreres [pedagogiske] virksomhet (…) er i vårt land sentralt utarbeidede læreplaner. ”Et viktig utgangspunkt for læreres [pedagogiske] virksomhet (…) er i vårt land sentralt utarbeidede læreplaner. Planene fortolker og utleder skolens formål. Planene fortolker og utleder skolens formål. De setter opp mål for de enkelte fagene, gir oversikt over faglig innhold og gir retningslinjer for valg av arbeidsmåter og vurderingsopplegg. (…) De setter opp mål for de enkelte fagene, gir oversikt over faglig innhold og gir retningslinjer for valg av arbeidsmåter og vurderingsopplegg. (…) Lærerne må fortolke målene, planlegge undervisningen og legge til rette for en læring som realiserer dem Lærerne må fortolke målene, planlegge undervisningen og legge til rette for en læring som realiserer dem Læreplanene må (…) være utgangspunkt for et videre læreplanarbeid hos lærerne.” (Engelsen 2005:15) Læreplanene må (…) være utgangspunkt for et videre læreplanarbeid hos lærerne.” (Engelsen 2005:15)

20 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Læreplan, forts. Skille mellom Skille mellom Formuleringsnivå Formuleringsnivå Uttrykker intensjonene, visjonene. Finnes i de utdanningspolitiske dokumentene. Uttrykker intensjonene, visjonene. Finnes i de utdanningspolitiske dokumentene. Realiseringsnivå Realiseringsnivå Det som faktisk skjer i undervisningen, både planlegging (P2) og gjennomføring (P1). Det som faktisk skjer i undervisningen, både planlegging (P2) og gjennomføring (P1). Den skjulte læreplan Den skjulte læreplan Det som faktisk skjer av læring, men som aldri er nevnt i noen læreplan. Det som faktisk skjer av læring, men som aldri er nevnt i noen læreplan.

21 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold 5 læreplannivåer etter Goodlad Ideenes læreplan Ideenes læreplan Den formelle læreplanen Den formelle læreplanen Den oppfattede læreplanen Den oppfattede læreplanen Den operasjonaliserte læreplanen Den operasjonaliserte læreplanen Den erfarte læreplanen Den erfarte læreplanen (Goodlad 1979 i Engelsen 2005:27)

22 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Læreplanen for grunnopplæringen 1.Bygger formelt på Opplæringsloven §1-2, ”Formålsparagrafen” 2.Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) består av Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06)Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06)  En generell del En generell del En generell del Er forankret i formålsparagrafen Er forankret i formålsparagrafen Utdyper Utdyper den verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige overbygning for grunnopplæringen.  Prinsipper for opplæringen m/ Læringsplakaten Prinsipper for opplæringen m/ Læringsplakaten Prinsipper for opplæringen m/ Læringsplakaten Sammenfatter og utdyper bestemmelser i loven og forskriftene Sammenfatter og utdyper bestemmelser i loven og forskriftene Grunnleggende prinsipper som skal prege og forplikte skoler. Grunnleggende prinsipper som skal prege og forplikte skoler. Grunnlag for kvalitetsutvikling og vurdering. Grunnlag for kvalitetsutvikling og vurdering.  Læreplaner for fag Læreplaner for fag Læreplaner for fag utvikles i pakt med dette verdigrunnlaget, og skal bidra til å utvikle hele mennesket - det integrerte menneske

23 Læreplanens generelle del Det meningssøkende menneske Det meningssøkende menneske Det skapende menneske Det skapende menneske Det arbeidende menneske Det arbeidende menneske Det allmenndannende menneske Det allmenndannende menneske Det samarbeidende menneske Det samarbeidende menneske Det miljøbevisste menneske Det miljøbevisste menneske Det integrerte menneske Det integrerte menneske Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

24 Læreplanens ”prinsipper for opplæringen” Skolen skal legge vekt på å utvikle Sosial og kulturell kompetanse Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon for læring og læringsstrategier Motivasjon for læring og læringsstrategier Elevmedvirkning Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Samarbeid med hjemmet Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet Samarbeid med lokalsamfunnet Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

25 Læringsplakaten Skolen og lærebedrifta skal: Skolen og lærebedrifta skal: gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5 og den generelle delen av læreplanverket) gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking. (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking. (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

26 Læringsplakaten, forts. leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid (Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og den generelle delen av læreplanverket) leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid (Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og den generelle delen av læreplanverket) fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og den generelle delen av læreplanverket) fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og den generelle delen av læreplanverket) stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren. (Oppl.l. kap. 10) stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren. (Oppl.l. kap. 10) medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn og unge. (Den generelle delen av læreplanverket) medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn og unge. (Den generelle delen av læreplanverket) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring. (Oppl.l. kap. 9a) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring. (Oppl.l. kap. 9a) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

27 Læringsplakaten, forts. leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen (Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2) leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen (Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2) leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

28 Læreplaner for fagene Læreplanen for fagene er bygd opp slik: Formål med faget Fagets hovedområder Omtale av grunnleggende ferdigheter Kompetansemål i faget Bestemmelser for sluttvurdering i faget

29 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Kunnskapsløftet – grunnleggende ferdigheter I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelt fags premisser I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelt fags premisser Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter i Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter i – å kunne uttrykke seg muntlig – å kunne uttrykke seg muntlig – å kunne lese – å kunne lese – å kunne regne – å kunne regne – å kunne uttrykke seg skriftlig – å kunne uttrykke seg skriftlig – å kunne bruke digitale verktøy – å kunne bruke digitale verktøy

30 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Kompetansemål Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Kompetansemålene er formulert innenfor hvert hovedområde i hvert fag og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10 årstrinn i grunnskolen Kompetansemålene er formulert innenfor hvert hovedområde i hvert fag og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10 årstrinn i grunnskolen Målformuleringene i L97 bar mer preg av å være prosessmål: eleven ” skal stimuleres”; ”få kjennskap til”; ”utvikle forståelse for”, etc. Målformuleringene i L97 bar mer preg av å være prosessmål: eleven ” skal stimuleres”; ”få kjennskap til”; ”utvikle forståelse for”, etc.


Laste ned ppt "Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Didaktiske utfordringer – om planlegging og gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google