Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Didaktiske utfordringer – om planlegging og gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Didaktiske utfordringer – om planlegging og gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Didaktiske utfordringer – om planlegging og gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring

2 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Pensumlitteratur Engelsen, B. U. (2006) Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – hva – hvordan – hvorfor. Revidert mot L06. Oslo: Gyldendal Akademisk. Engelsen, B. U. (2006) Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – hva – hvordan – hvorfor. Revidert mot L06. Oslo: Gyldendal Akademisk.

3 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Anbefalt litteratur Bjørkvold, J.-R. (2005): Det musiske menneske. 7. utvidet utgave. Side Oslo: Freidig forlag. Bjørkvold, J.-R. (2005): Det musiske menneske. 7. utvidet utgave. Side Oslo: Freidig forlag. Telhaug, A. O. (2005) Kunnskapsløftet – Ny eller gammel skole. Beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Telhaug, A. O. (2005) Kunnskapsløftet – Ny eller gammel skole. Beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Løvlie, L. (2005): Ideologi, politikk og læreplan. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang 89. Nr. 4. Side Oslo: Universitetsforlaget. Løvlie, L. (2005): Ideologi, politikk og læreplan. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang 89. Nr. 4. Side Oslo: Universitetsforlaget.Ideologi, politikk og læreplanNorsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang 89. Nr. 4Ideologi, politikk og læreplanNorsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang 89. Nr. 4 Opplæringsloven med sentrale forskrifter. Opplæringsloven med sentrale forskrifter. Opplæringsloven med sentrale forskrifter Opplæringsloven med sentrale forskrifter Kunnskapsdepartementets side om kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementets side om kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementets side om kunnskapsløftet Kunnskapsdepartementets side om kunnskapsløftet Kunnskapsløftets læreplaner. Kunnskapsløftets læreplaner. Kunnskapsløftets læreplaner Kunnskapsløftets læreplaner Les også om kunnskapsløftet på Skolenettet. Les også om kunnskapsløftet på Skolenettet.Skolenettet St.meld.nr. 30 ( ) Kultur for læring. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. St.meld.nr. 30 ( ) Kultur for læring. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. St.meld.nr. 30 ( ) Kultur for læring St.meld.nr. 30 ( ) Kultur for læring Engelsen, B.U. (2005) En fagdidaktikk for morgendagens skole. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang Nr. 2. Side Oslo: Universitetsforlaget. Engelsen, B.U. (2005) En fagdidaktikk for morgendagens skole. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang Nr. 2. Side Oslo: Universitetsforlaget.En fagdidaktikk for morgendagens skole Norsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang Nr. 2En fagdidaktikk for morgendagens skole Norsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang Nr. 2

4 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Hva er didaktikk? Oversatt fra gresk betyr didaktikk noe slik som: Oversatt fra gresk betyr didaktikk noe slik som: Belæring, formidling av kunnskap; Undervisningskunst (Mest for kuriositetens skyld, ikke ment som utdypende definisjon.) Belæring, formidling av kunnskap; Undervisningskunst (Mest for kuriositetens skyld, ikke ment som utdypende definisjon.) I didaktikken diskuteres undervisningens grunnlag og forutsetninger, dens begrunnelse, undervisningens innhold, gjennomføring og vurdering og sammenhengene mellom dette. I didaktikken diskuteres undervisningens grunnlag og forutsetninger, dens begrunnelse, undervisningens innhold, gjennomføring og vurdering og sammenhengene mellom dette. I didaktikken studeres tema som undervisningens mål, innhold, arbeidsmåter, evaluering, rammer og elevenes forutsetninger og sammenhengen mellom disse. I didaktikken studeres tema som undervisningens mål, innhold, arbeidsmåter, evaluering, rammer og elevenes forutsetninger og sammenhengen mellom disse.

5 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Hva er lærerens særegne kompetanse? Lærerens kompetanse må være noe mer enn å ”fungere i klasserommet”, undervise, aktivisere elevene, formidle, etc. … men hun må i høyeste grad kunne også dette. Lærerens kompetanse må være noe mer enn å ”fungere i klasserommet”, undervise, aktivisere elevene, formidle, etc. … men hun må i høyeste grad kunne også dette. Læreren må i tillegg kunne planlegge det som skjer i klasserommet, undervisningen etc. ved profesjonell tolkning av overordnete læreplaner (L97, L06). Læreren må i tillegg kunne planlegge det som skjer i klasserommet, undervisningen etc. ved profesjonell tolkning av overordnete læreplaner (L97, L06). Læreren må også være i stand til å reflektere over og vurdere (kritisk) sin egen og skolens, både sin egen skole og skolen som sådan, virksomhet i relasjon til didaktisk teori. Læreren må også være i stand til å reflektere over og vurdere (kritisk) sin egen og skolens, både sin egen skole og skolen som sådan, virksomhet i relasjon til didaktisk teori.

6 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold P3: Refleksjoner om og en kritisk spørrende holdning til under- visningspraksis, læreplaner, lærebøker, skolens organisering og formål. P3: Refleksjoner om og en kritisk spørrende holdning til under- visningspraksis, læreplaner, lærebøker, skolens organisering og formål. P2: Planlegging og etterarbeid av undervisningen P2: Planlegging og etterarbeid av undervisningen P1: Undervisning her og nå P1: Undervisning her og nå Etter Engelsen 2006:61ff P3 P2 P1 Den didaktiske praksistrekant

7 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Den pedagogiske virksomhet Bygger på ulike grunnleggende betraktninger omkring: Bygger på ulike grunnleggende betraktninger omkring: verdispørsmål; hvilke verdier vi prioriterer verdispørsmål; hvilke verdier vi prioriterer hva slags samfunn vi ønsker hva slags samfunn vi ønsker skolens rolle i samfunnsutviklingen skolens rolle i samfunnsutviklingen hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er viktige i vårt samfunn (i verden) hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er viktige i vårt samfunn (i verden) psykologiske forhold, f.eks. barns utvikling og ulike forutsetninger psykologiske forhold, f.eks. barns utvikling og ulike forutsetninger Etter Ålvik 1974:30f

8 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Den pedagogiske virksomhet (forts.) Bygger på ulike grunnleggende forutsetninger som Bygger på ulike grunnleggende forutsetninger som offentlig og privat økonomi offentlig og privat økonomi kulturelle forhold, f.eks. forholdet mellom majoritets-/minoritetsgrupper kulturelle forhold, f.eks. forholdet mellom majoritets-/minoritetsgrupper samfunnsdeltakernes generelle utdanningsnivå samfunnsdeltakernes generelle utdanningsnivå generelle politiske prioriteringer, f.eks. likestilling generelle politiske prioriteringer, f.eks. likestilling styresett styresett

9 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Den pedagogisk virksomhet (forts.) Sentrale elementer (didaktiske (grunn)kategorier): Sentrale elementer (didaktiske (grunn)kategorier): Mål Mål Formål; Formål; Overordnet mål, underordnet mål; Overordnet mål, underordnet mål; Mål for måneden, uka, timen; Mål for måneden, uka, timen; Prosessmål - Kompetansemål Prosessmål - Kompetansemål Elever Elever Midler Midler Innhold; Arbeidsformer/-metoder; Materiell; Bøker; Lærer Innhold; Arbeidsformer/-metoder; Materiell; Bøker; Lærer Vurdering Vurdering Rammer Rammer For eksempel: Personrammer; Organisatoriske rammer; Tidsrammer; Innholdsrammer; Fysiske rammer; Restrammer (Engelsen 2006:243ff) For eksempel: Personrammer; Organisatoriske rammer; Tidsrammer; Innholdsrammer; Fysiske rammer; Restrammer (Engelsen 2006:243ff)

10 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Didaktisk relasjonstenking Forutsetter den profesjonelle og autonome lærer Forutsetter den profesjonelle og autonome lærer Vektlegger samspillet mellom de ulike didaktiske grunnkategoriene – valg i forhold til en av kategoriene virker inn på de andre Vektlegger samspillet mellom de ulike didaktiske grunnkategoriene – valg i forhold til en av kategoriene virker inn på de andre Forutsetter helhetstenking – må tenke på alle grunnkategoriene på en gang og på samspillet mellom dem. Forutsetter helhetstenking – må tenke på alle grunnkategoriene på en gang og på samspillet mellom dem. Planlegging ut fra didaktisk relasjonsstenking må skje innenfor rammen av skolens formål. Planlegging ut fra didaktisk relasjonsstenking må skje innenfor rammen av skolens formål. Se Engelsen 2006:259ff

11 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Den didaktiske relasjonsmodell Skolens formål Elev Vurdering Mål Innhold Rammer Arbeidsmåter (Engelsen 2006:261)

12 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Om mål Jo mer overordnet, jo mer generelle er målene. Jo mer underordnet, jo mer spesifikke og konkrete. Jo mer overordnet, jo mer generelle er målene. Jo mer underordnet, jo mer spesifikke og konkrete. De underordnete mål, f.eks. målet for timen skal i prinsippet være utledet fra de overordnete mål. (Se eks. i Engelsen 2006:99ff.) De underordnete mål, f.eks. målet for timen skal i prinsippet være utledet fra de overordnete mål. (Se eks. i Engelsen 2006:99ff.) Men lærerens tolkninger og prioriteringer er ofte avgjørende. Viktig del av lærerens profesjonelle, særegne kompetanse! Men lærerens tolkninger og prioriteringer er ofte avgjørende. Viktig del av lærerens profesjonelle, særegne kompetanse! Læreren må også kunne legitimere sine pedagogiske valg. Dette er en annen viktig særegen lærerkompetanse. Læreren må også kunne legitimere sine pedagogiske valg. Dette er en annen viktig særegen lærerkompetanse. Kunnskapsløftet bygger på kompetansemål. Kunnskapsløftet bygger på kompetansemål.

13 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold §1-2 i Opplæringsloven ”Formålsparagrafen” Opplæringsloven Den mest overordnete målformulering for norsk skole Den mest overordnete målformulering for norsk skole ”Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.” ”Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.”

14 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold ”Formålsparagrafen” (forts.) ”Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. ”Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.” Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.”

15 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold ”Formålsparagrafen” (forts.) ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, (…), mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, (…), mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen (…), skal arbeide for å hindre at elevar (…) kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.” Alle som er knytte til skolen (…), skal arbeide for å hindre at elevar (…) kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.”

16 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Læreplan ”Et viktig utgangspunkt for læreres [pedagogiske] virksomhet (…) er i vårt land sentralt utarbeidede læreplaner. ”Et viktig utgangspunkt for læreres [pedagogiske] virksomhet (…) er i vårt land sentralt utarbeidede læreplaner. Planene fortolker og utleder skolens formål. Planene fortolker og utleder skolens formål. De setter opp mål for de enkelte fagene, gir oversikt over faglig innhold og gir retningslinjer for valg av arbeidsmåter og vurderingsopplegg. (…) De setter opp mål for de enkelte fagene, gir oversikt over faglig innhold og gir retningslinjer for valg av arbeidsmåter og vurderingsopplegg. (…) Lærerne må fortolke målene, planlegge undervisningen og legge til rette for en læring som realiserer dem Lærerne må fortolke målene, planlegge undervisningen og legge til rette for en læring som realiserer dem Læreplanene må (…) være utgangspunkt for et videre læreplanarbeid hos lærerne.” (Engelsen 2005:15) Læreplanene må (…) være utgangspunkt for et videre læreplanarbeid hos lærerne.” (Engelsen 2005:15)

17 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Læreplan, forts. Skille mellom Skille mellom Formuleringsnivå Formuleringsnivå Uttrykker intensjonene, visjonene. Finnes i de utdanningspolitiske dokumentene. Uttrykker intensjonene, visjonene. Finnes i de utdanningspolitiske dokumentene. Realiseringsnivå Realiseringsnivå Det som faktisk skjer i undervisningen, både når det gjelder planlegging (P2) og gjennomføring (P1). Det som faktisk skjer i undervisningen, både når det gjelder planlegging (P2) og gjennomføring (P1). Den skjulte læreplan Den skjulte læreplan Det som faktisk skjer av læring, men som aldri er nevnt i noen læreplan. Det som faktisk skjer av læring, men som aldri er nevnt i noen læreplan.

18 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold 5 læreplannivåer etter Goodlad Ideenes læreplan Ideenes læreplan Den formelle læreplanen Den formelle læreplanen Den oppfattede læreplanen Den oppfattede læreplanen Den operasjonaliserte læreplanen Den operasjonaliserte læreplanen Den erfarte læreplanen Den erfarte læreplanen (Goodlad 1979 i Engelsen 2005:27)

19 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Læreplanen for grunnopplæringen 1.Opplæringsloven, ”Formålsparagrafen” 2.Læreplanens generelle del Er forankret i formålsparagrafen Er forankret i formålsparagrafen Utdyper Utdyper den verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige overbygning for grunnopplæringen. 3.Prinsipper for opplæringen m/ Læringsplakaten Grunnleggende prinsipper som skal prege og forplikte skoler. Grunnleggende prinsipper som skal prege og forplikte skoler. Grunnlag for kvalitetsutvikling og vurdering. Grunnlag for kvalitetsutvikling og vurdering. 4.Læreplaner for fag utvikles i pakt med dette verdigrunnlaget, og skal bidra til å utvikle hele mennesket - det integrerte menneske

20 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Læreplaner for fagene Læreplanen for fagene skal bestå av følgende deler: Formål med faget Fagets hovedområder Kompetansemål i faget Vurdering

21 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Kunnskapsløftet – grunnleggende ferdigheter I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelt fags premisser I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelt fags premisser Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter i Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter i – å kunne uttrykke seg muntlig – å kunne uttrykke seg muntlig – å kunne lese – å kunne lese – å kunne regne – å kunne regne – å kunne uttrykke seg skriftlig – å kunne uttrykke seg skriftlig – å kunne bruke digitale verktøy – å kunne bruke digitale verktøy

22 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Kompetansemål Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Kompetansemålene er formulert innenfor hvert hovedområde i hvert fag og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10 årstrinn i grunnskolen Kompetansemålene er formulert innenfor hvert hovedområde i hvert fag og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10 årstrinn i grunnskolen


Laste ned ppt "Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Didaktiske utfordringer – om planlegging og gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google