Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SKOLENS GRUNNLAG Om skolens lov, nasjonale læreplaner og Kunnskapsløftet (LK06)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SKOLENS GRUNNLAG Om skolens lov, nasjonale læreplaner og Kunnskapsløftet (LK06)"— Utskrift av presentasjonen:

1 SKOLENS GRUNNLAG Om skolens lov, nasjonale læreplaner og Kunnskapsløftet (LK06)

2 Viktige dokumenter på nettet (reprise) Opplæringsloven med sentrale forskrifter. Opplæringsloven med sentrale forskrifter Kunnskapsdepartementets side om Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementets side om Kunnskapsløftet (LK06) Kunnskapsløftets læreplaner. (LK06) Kunnskapsløftets læreplaner Stortingsmelding om ny lærerutdanning: Stortingsmelding om ny lærerutdanning – St.meld. nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen.

3 Lover og nasjonale læreplaner i norsk skole etter 1936 Folkeskole- lovene av 1936 Normal- planen av 1939 Folkeskole- loven av 1959 Lov om grunnskolen av 1969 Læreplan for forsøk med 9-årig skole av 1960 Mønsterplan for grunn- skolen, midl. utg Mønsterplan for grunn- skolen : Tilleggslov til loven av 1969 – integrering 1987: Mønster- plan for grunn- skolen (M87), (midl. utg. 1985) 1994: Endring av loven av 1969 : 10- årig grunnskole 1997: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) 1998: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (”Opplæringsloven”) 2006: Læreplanverket til Kunnskapsløftet (LK06)

4 Loven og Den nasjonale læreplanen styrer skolens innhold Det har vært 4 skolelover siden – Den gjeldende er ”Opplæringsloven” som opprinnelig kom i – Kunnskapsløftet er en reform som startet i 2006.reform Det har vært 6 nasjonale læreplaner (7 medregnet forsøk med 9-årig skole 1969) – Den gjeldende er Læreplanverket til Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06). Lovene vedtas av Stortinget. De nasjonale læreplanene har vært vedtatt av Stortinget inntil LK06 da godkjenning av endringer ble delegert til departementet.

5 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold ”Formålsparagrafen” §1-1 i Opplæringsloven ”Formålsparagrafen”Opplæringsloven Formålsparagrafen er den mest overordnete retningsgiver (målformulering) for innholdet i norsk skole Endret 20 juni 2008 – Se også (Ot.prp. nr. 46 ( ).(Ot.prp. nr. 46 ( ) Resten av loven er selvsagt også styrende for skolen.

6 ”Formålsparagrafen” (endret 20. juni 2008) § 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. (Fortsetter neste ark…) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

7 ”Formålsparagrafen” (endret 20. juni 2008), forts. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

8 Om mål Jo mer overordnet, jo mer generelle er målene. Jo mer underordnet, jo mer spesifikke og konkrete. De underordnete mål, f.eks. målet for timen skal i prinsippet være utledet fra de overordnete mål. (Se eks. i Engelsen 2006:99ff.) tolkninger og prioriteringer Men lærerens tolkninger og prioriteringer er ofte avgjørende. Dette er en viktig del av lærerens profesjonelle, særegne kompetanse! Læreren må også kunne legitimere sine pedagogiske valg. Dette er en annen viktig særegen lærerkompetanse. kompetansemål Kunnskapsløftet bygger på kompetansemål.

9 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Læreplaner sentralt utformede læreplaner ”I vårt land er sentralt utformede læreplaner et viktig utgangspunkt for læreres opplæringsvirksomhet. (…) Planene utleder og fortolker skolens formål. Planene utleder og fortolker skolens formål. De setter opp mål for de enkelte fagene, i målene ligger det retningslinjer for valg av faglig innhold og for valg av arbeidsmåter og vurderingsopplegg. Lærerne må fortolke målene, planlegge undervisningen og legge til rette for en læring som kan realisere dem. Læreplanene må (…) være utgangspunkt for et videre læreplanarbeid hos lærerne. De [Lærerne] må analysere de bestemmelser, råd og retningslinjer som er gitt sentralt, for på dette grunnlaget å utvikle planer for sine elevers læringsarbeid.” (Engelsen 2006:15)

10 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Den (nåværende) nasjonale læreplanen for grunnopplæringen (LK06) 1.Bygger formelt på Opplæringsloven, hele loven, men ikke minst §1-1, ”Formålsparagrafen” 2.Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) består avLæreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06)  En generell del En generell del Er forankret i loven/formålsparagrafen Utdyper den verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige overbygning for grunnopplæringen.  Prinsipper for opplæringen m/ Læringsplakaten Prinsipper for opplæringen m/ Læringsplakaten Sammenfatter og utdyper bestemmelser i loven og forskriftene Grunnleggende prinsipper som skal prege og forplikte skoler. Grunnlag for kvalitetsutvikling og vurdering.  Læreplaner for fag Læreplaner for fag utvikles i pakt med dette verdigrunnlaget, og skal bidra til å utvikle hele mennesket - det integrerte menneske

11 Læreplanens generelle del Det meningssøkende menneske Det skapende menneske Det arbeidende menneske Det allmenndannende menneske Det samarbeidende menneske Det miljøbevisste menneske Det integrerte menneske Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

12 Læreplanens ”prinsipper for opplæringen” Skolen skal legge vekt på å utvikle Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon for læring og læringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

13 Læringsplakaten Skolen og lærebedrifta skal: gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking. (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

14 Læringsplakaten, forts. leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid (Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og den generelle delen av læreplanverket) fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og den generelle delen av læreplanverket) stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren. (Oppl.l. kap. 10) medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn og unge. (Den generelle delen av læreplanverket) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring. (Oppl.l. kap. 9a) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

15 Læringsplakaten, forts. leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen (Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2) leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

16 Læreplaner for fagene Læreplanen for fagene er bygd opp slik: – Formål med faget – Fagets hovedområder – Omtale av grunnleggende ferdigheter – Kompetansemål i faget – Bestemmelser for sluttvurdering i faget

17 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet – grunnleggende ferdigheter I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelt fags premisser Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter i – å kunne uttrykke seg muntlig – å kunne lese – å kunne regne – å kunne uttrykke seg skriftlig – å kunne bruke digitale verktøy

18 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Kompetansemål Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Kompetansemålene er formulert innenfor hvert hovedområde i hvert fag og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10 årstrinn i grunnskolen Målformuleringene i L97 bar mer preg av å være prosessmål: eleven ” skal stimuleres”; ”få kjennskap til”; ”utvikle forståelse for”, etc.

19 PROSJEKT NOEN TIPS

20 Å finne ut av ting Hvordan forholder saker og ting seg egentlig? – Hva skjer? – Hvorfor? Hadde jeg et vellykket opplegg i dag? Hvorfor har Per vært så urolig den siste uka? Er det riktig, som det sies, at ungene i klassen ikke har med matpakke? Hjalp det at jeg tok det opp i timen? Osv., osv. …

21 Jeg lurer på noe … … og det vil jeg prøve å finne ut av… Hvordan skal jeg gå fram for å finne ut dette? Hvordan skaffer jeg meg informasjon og kunnskap som er holdbare, dvs. som jeg kan stole på? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

22 Hva er forskning - egentlig? Jeg lurer på noe … – som jeg vil forsøke å finne ut av (utforske) Jeg finner en måte som jeg kan finne ut av dette på (angrepsmåte) og går i gang (angriper/utforsker) Jeg merker meg det jeg finner ut (registrerer) Jeg bearbeider det jeg har funnet ut (analyserer) Jeg sjekker det jeg fant ut med det jeg lurte på (konkluderer). Har jeg en løsning? Jeg lurer videre …

23 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Forskning forutsetter derfor bl. a. Oppmerksomhet, undring og innsikt Kreativitet og selvstendig tenking At du holder fast på din undring (finner en problemstilling) og bruker din innsikt relatert til tidligere forskning Systematikk Evne til å bearbeide, sortere og sammenfatte det man finner ut Uttrykke det man finner ut (f. eks. i en rapport, en artikkel, et framlegg, en blogg, en web-side etc)

24 Det jeg lurer på … … fører meg til problemstillingen Er det ingen ting jeg lurer på, eller undrer meg over, ingen ting som jeg vil utforske eller finne ut av, er det vanskelig å formulere noen problemstilling. Ved å være motivert for læreryrket og interessert i det som skjer i forbindelse med skolen, og ved å lese faglitteratur, kan du få inspirasjon og noe å lure på.

25 Problemstillingen er Oppgaven jeg gir meg selv ”Den røde tråd” Kort sagt: Uttrykker det jeg vil utdype og finne ut av og som alt jeg gjør og skriver derfor må relateres til. ”Formuler problemet, og det er løst.” (Halvorsen 2003:21)

26 Problemstillingen bør være mest mulig relevant aktuell interessant og ikke minst: realistisk

27 Viktig : Still spørsmål samtidig som problemstillingen utarbeides Greier jeg å finne ut av dette? Hvordan kan jeg finne ut av (angripe) dette? Vet jeg noe om dette fra tidligere? Finnes litteratur? Er dette realistisk å finne ut av med tanke på tid og ulike ressurser som disponeres?

28 Vær smart! Lag en problemstilling som – du kan greie å finne ut av – du har stoff/litteratur om – er spennende – ikke innbyr så mye til en fortellende form – gjerne setter momenter opp mot hverandre – innbyr til refleksjon og analyse – lar seg angripe

29 Angrip! Du må gjøre noe for å finne ut av ting. Ikke bare gjør rede for at du vil gjøre slik og slik, men forklar hva du vil oppnå ved å gjøre det på den måten, hvorfor du vil gjøre det slik Dermed blir angrepsmåten oppskriften på hvordan du vil forsøke å løse problemstillingen

30 Problemstillingen – vanlige problemer Legger ned for lite tid og arbeid i den, tror den er ”i boks” og går raskt videre. Problemstillingen er for ambisiøs og for urealistisk, for vid eller vag Problemstillingen formuleres mer som et emneområde enn en problemstilling – Man beskriver et emne, og løser et problem

31 Teoristudier Må foregå parallelt helt fra første start på prosjektet/artikkelskrivingen – og absolutt gjerne før Er forskningens basis: gir dine ”antakelser om praksis” en ”vitenskapelig plattform” Gir inspirasjon, assosiasjoner og dybde til skrivingen Det du skriver om bygger alltid på noe som er kjent fra annen litteratur, jfr. bruk av kilder og referanser Gjør deg kjent med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) I dette prosjektet: Gjør deg kjent med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06)


Laste ned ppt "SKOLENS GRUNNLAG Om skolens lov, nasjonale læreplaner og Kunnskapsløftet (LK06)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google