Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Yrkesidentitet - Kompetanse - Profesjonalitet Hilde og Bjørn Damsgaard F3C Larvik 3.-7.september 2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Yrkesidentitet - Kompetanse - Profesjonalitet Hilde og Bjørn Damsgaard F3C Larvik 3.-7.september 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 Yrkesidentitet - Kompetanse - Profesjonalitet Hilde og Bjørn Damsgaard F3C Larvik 3.-7.september 2007

2 Hva innebærer det å være profesjonell?

3 Kompetansekrav i Rammeplan for Førskolelærerutdanningen ref. ”kjernen i profesjonskunnskap” (s.7) Faglig kompetanse Faglig kompetanse Hva er fag i denne sammenheng ? Hva er fag i denne sammenheng ? Didaktisk kompetanse Didaktisk kompetanse Planlegging, gjennomføring, vurdering Planlegging, gjennomføring, vurdering av hva ? av hva ? Sosial kompetanse Sosial kompetanse Forståelse av betydningen av miljø preget av Forståelse av betydningen av miljø preget av samspill med mer samspill med mer ref.RP s. 13 ref.RP s. 13

4 Kompetansekrav i Rammeplan for Førskolelærerutdanningen forts. Endrings- og utviklingskompetanse Endrings- og utviklingskompetanse organisasjonsutvikling, personlig utvikling, organisasjonsutvikling, personlig utvikling, omstillingsprosesser omstillingsprosesser Yrkesetisk kompetanse Yrkesetisk kompetanse refleksjon, verdibevissthet mm refleksjon, verdibevissthet mm ref.RP s.14 ref.RP s.14

5 En samlet profesjonell kompetanse Handlingskompetanse Relasjonskompetanse (Røkenes og Hanssen 2006) Teoretisk kunnskap Yrkesspesifikke ferdigheter Personlig kompetanse ( Skau 2005: 56)

6 Privat, profesjonell, personlig PRIVAT PERSONLIG PROFESJONELL

7 En ”privat” tilnærming Å bare synes synd på Å bare synes synd på Å bli oppgitt Å bli oppgitt Å putte i bås Å putte i bås Å være den store helten som glemmer å lytte Å være den store helten som glemmer å lytte Å glemme å forplikte andre Å glemme å forplikte andre Å reagere med ”magen” Å reagere med ”magen” Å undervurdere språkets betydning Å undervurdere språkets betydning Å stille de umulige hvorfor - spørsmålene Å stille de umulige hvorfor - spørsmålene Å fortsette med mer av det som ikke virker Å fortsette med mer av det som ikke virker

8 En profesjonell tilnærming Å ha basis i faglighet som er autorisert gjennom formell utdanning (kunnskap og ferdigheter) Å ha basis i faglighet som er autorisert gjennom formell utdanning (kunnskap og ferdigheter) Å bruke teori til kritisk tenkning, refleksjon og praksisforandring Å bruke teori til kritisk tenkning, refleksjon og praksisforandring Å undersøke og dokumentere Å undersøke og dokumentere Å åpne for kritikk, men ikke for sladder Å åpne for kritikk, men ikke for sladder Å tørre å utsette seg for kritikk og ha vilje til å revurdere Å tørre å utsette seg for kritikk og ha vilje til å revurdere Å beherske balansen mellom nærhet og avstand Å beherske balansen mellom nærhet og avstand

9 En profesjonell tilnærming Å se og å lete etter muligheter Å se og å lete etter muligheter Å være ydmyk og spørrende (ikke fremstå som Eksperten) Å være ydmyk og spørrende (ikke fremstå som Eksperten) Å fremme gjensidighet og likeverd, men akseptere ulikhet i bæreevne og ansvar for å være ”giver” Å fremme gjensidighet og likeverd, men akseptere ulikhet i bæreevne og ansvar for å være ”giver” Å få frem menneskers fortellinger/ virkelighetsoppfatning Å få frem menneskers fortellinger/ virkelighetsoppfatning Å snakke med Å snakke med Å stå for noe, men ikke tviholde på egne kjepphester eller fordømme andres standpunkt? Å stå for noe, men ikke tviholde på egne kjepphester eller fordømme andres standpunkt? Å holde fokus Å holde fokus Å samarbeide med andre Å samarbeide med andre

10 Å være personlig En viktig del av den profesjonelle yrkesutøvelsen er også å kunne være personlig En viktig del av den profesjonelle yrkesutøvelsen er også å kunne være personlig Å være menneskelig, ikke bare distansert faglig Å være menneskelig, ikke bare distansert faglig Engasjement, empati, synlighet Engasjement, empati, synlighet Å være til stede, ekte mellommenneskelig kontakt Å være til stede, ekte mellommenneskelig kontakt Nær, men ikke for nær Nær, men ikke for nær

11 Hvorfor teori? Den utfordrende og viktige yrkesrollen Den utfordrende og viktige yrkesrollen De utfordrende og viktige menneskemøtene De utfordrende og viktige menneskemøtene Hvorfor teori? Hvorfor teori? Er ikke sunn fornuft nok? Er ikke sunn fornuft nok?

12 Hva er egentlig teori?

13 Teori er: Et systematisk forsøk på å : - organisere informasjon, foreslå forklaringer, gi retning til forskning gi retning til forskning ”Teori er en konstruksjon, et forsøk på å ordne og forklare virkeligheten” (Bunkholdt 2003: 26) Teori kan danne grunnlag for hypoteser eller ”troer” Etymologisk betyr teori å kunne se det som er tilsløret, å skape innsikt (i motsetning til overflatisk skuen)

14 Metode er: En måte å gå frem på En måte å gå frem på En bestemt vei for å nå et mål En bestemt vei for å nå et mål Systematisk og planlagt Systematisk og planlagt Teknikker Teknikker Metodisk miljøarbeid, forskningsmetoder, Læringsmetoder, observasjonsmetoder osv. Sammenheng mellom teori, metode kontekst (Linde og Nordlund 2006)

15 Fra en analysefattig til en analyserende tradisjon Skape en mer reflektert virksomhet Behov for den konstruktive kritikken og begrunnelsene

16 En egenskapsorientert til en handlings-/samhandlings- orientert tradisjon Skape en mer handlings- og samhandlings- orientert virksomhet Behov for økt forståelse av relasjonenes betydning

17 Fra en repeterende til en nytenkende tradisjon Unngå å gjøre mer av det som ikke virker Behov for dokumentert arbeid med alternative og virksomme tiltak

18 Fra en ytterkant-tradisjon til en både-og-tradisjon Vi pendler mellom ytterkanter og kaster ofte ”ungen ut med badevannet” B ehov for både-og tydelig og imøtekommende tydelig og imøtekommende strukturert og ”frisettende” strukturert og ”frisettende” ledende og forpliktende ledende og forpliktende

19 Språk og språkbevissthet Holdningsendring – språkets betydning Holdningsendring – språkets betydning Egenskapsbeskrivelser kontra handlingsbeskrivelser Egenskapsbeskrivelser kontra handlingsbeskrivelser ”Hun er en sånn som….” ”Det er ikke noe rart at gutten er sånn ”Det er ikke noe rart at gutten er sånn når faren er som han er….” når faren er som han er….” Bistatus - hovedstatus (Becker i Hauge 2001) Bistatus - hovedstatus (Becker i Hauge 2001) Primæravvik – sekundæravvik (Lemert i Hauge 2001) Primæravvik – sekundæravvik (Lemert i Hauge 2001)

20 Vanskelige menneskemøter Eksperten som overtar Eksperten som overtar De ”meningsløse” møtene (når ordene tar overhånd og bare blir ord) De ”meningsløse” møtene (når ordene tar overhånd og bare blir ord) De ”likegyldige” møtene (når man snakker forbi hverandre og ikke møtes) De ”likegyldige” møtene (når man snakker forbi hverandre og ikke møtes) De ”krenkende” møtene (å føle seg ydmyket og gjort mindre) De ”krenkende” møtene (å føle seg ydmyket og gjort mindre)

21 Profesjonelle menneskemøter Finne frem til og bruke barns/ungdoms/voksnes ressurser Finne frem til og bruke barns/ungdoms/voksnes ressurser Utholdenhet i letingen etter muligheter og ”nøkler” Utholdenhet i letingen etter muligheter og ”nøkler” Gjøre folk ”større” Gjøre folk ”større” Utnytte utviklingspotensialet fremfor å ha fokus på alt som ikke går Utnytte utviklingspotensialet fremfor å ha fokus på alt som ikke går Unngå autoritære virkemidler Unngå autoritære virkemidler

22 Maktens muligheter og dilemmaer Forskjellen mellom å ha makt til og makt over  definisjons- og stemplingsmakt  språk- og forklaringsmakt  sanksjons- og vurderingsmakt  generaliserings- og overføringsmakt  kompetanse- og kunnskapsmakt (Damsgaard, 2003) (Damsgaard, 2003)

23 Den profesjonelle yrkesutøver Hva må man kunne, og hvordan må man være som yrkesutøver for at det skal være til hjelp for barn og familier som av ulike grunner har det vanskelig eller har behov for bistand? Hva må man kunne, og hvordan må man være som yrkesutøver for at det skal være til hjelp for barn og familier som av ulike grunner har det vanskelig eller har behov for bistand? Hvilke krav stiller det til studentrollen? Hvilke krav stiller det til studentrollen?

24 Referanser Askeland,L og Satøen,S.O (2000): Å høyre til. Oslo. Gyldendal Akademisk Forlag Askeland,L og Satøen,S.O (2000): Å høyre til. Oslo. Gyldendal Akademisk Forlag Damsgaard, H.L (2007): Når hver time teller. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag Damsgaard, H.L (2007): Når hver time teller. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag Gunnestad,A (2005): Didaktikk for førskolelærere. Oslo. Universitetsforlaget Gunnestad,A (2005): Didaktikk for førskolelærere. Oslo. Universitetsforlaget Skau, Greta Marie (2005): Gode fagfolk vokser. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Skau, Greta Marie (2005): Gode fagfolk vokser. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Utdannings- og forskningsdepartementet (2003):Rammeplan for Førskolelærerutdanningen Utdannings- og forskningsdepartementet (2003):Rammeplan for Førskolelærerutdanningen Åberg,A og Taguchi H.L (2005): Lysnandets pedagogik. Stockholm.Liber AB Åberg,A og Taguchi H.L (2005): Lysnandets pedagogik. Stockholm.Liber AB


Laste ned ppt "Yrkesidentitet - Kompetanse - Profesjonalitet Hilde og Bjørn Damsgaard F3C Larvik 3.-7.september 2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google