Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Når kjeft ikke hjelper Atferdvansker Utfordringer Muligheter og tiltak Hilde Larsen Damsgaard, 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Når kjeft ikke hjelper Atferdvansker Utfordringer Muligheter og tiltak Hilde Larsen Damsgaard, 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Når kjeft ikke hjelper Atferdvansker Utfordringer Muligheter og tiltak Hilde Larsen Damsgaard, 2005

2 Atferdsvansker i skolen  Hva er egentlig atferdsvansker?  Hvilke utfordringer står vi overfor i møte med atferdvansker?

3 Atferdsvansker i skolen  Det finnes elever som har vansker i skolen  Det finnes elever som skolen har vansker med  Det finnes skoler med problemer (Terje Ogden, 2002)

4 Respekt – se igjen Se en gang til Se noe annet Se bort fra Se den som trenger å bli sett

5 Når det ikke hjelper å kjefte – hva gjør vi da?  Kjefter mer  Finner noen andre å kjefte på  Blir oppgitte og rådløse  Leter etter noen som kan løse problemet for oss  Beskriver eleven som umulig og overbeviser oss selv om at det elevene det er noe galt med  Blir slitne av alt det vanskelige  Tar med oss problemene hjem

6 Når kjeft ikke hjelper – hvorfor kjefter vi da?  Fordi vi er sinte og frustrerte  For å markere grenser  Fordi vi ikke vet hva annet vi kan gjøre  Fordi vi reagerer med ”magen”  Fordi vi får støtte av andre på at kjeft er en forståelig reaksjon  Fordi vi ikke anerkjenner at vi må ta ansvar for å bryte den negative sirkelen

7 Når kjeft ikke hjelper – hva kan vi gjøre i steden?  Finne ut hva som skjer og diskutere hvorfor det skjer (observere)  Samarbeide om andre løsninger (velge tiltak) og  Være kritisk til vår egen reaksjonsmåte og effekten av den  Ikke fortsette med det som gjør barn og unge ”små”

8 En analysefattig tradisjon Skape en mer reflektert pedagogisk virksomhet Behov for den konstruktive kritikken og begrunnelsene

9 En egenskapsorientert tradisjon Skape en mer handlings- og samhandlings- orientert virksomhet Behov for økt forståelse av relasjonenes betydning for den negative atferden

10 En repeterende tradisjon Unngå å gjøre mer av det som ikke virker Behov for dokumentert arbeid med alternative og virksomme tiltak

11 En ytterkant-tradisjon Vi pendler mellom ytterkanter og kaster ofte ungen ut med badevannet autoritær kontra empatisk stramme rammer kontra frislipp lærerstyrt kontra elevstyrt Behov for både-og tydelig og imøtekommende strukturert og ”frisettende” ledende og demokratisk

12 Dilemmaer og utfordringer  Et vagt lovverk – bare en papirrettighet?  Hvem er alle, hvem er så de andre? (Bjørn Damsgaard, 1982)  Vi vil skole, men vil ikke betale det god skole koster (og hva er god skole?)  Visjonene versus virkelighetens økonomi  Alt skal inn i skolen  Vi hopper og spretter, vi leter etter og venter på Løsningen

13 Maktens muligheter og dilemmaer Forskjellen mellom å ha makt til og makt over  definisjons- og stemplingsmakt  språk- og forklaringsmakt  sanksjons- og vurderingsmakt  generaliserings- og overføringsmakt  kompetanse- og kunnskapsmakt

14 Vårt møte med problemene… Vi gjør ingenting og håper at det går over av seg selv Vi gjør mer av det som ikke virker i håp om at det vil virke hvis vi holder på lenge nok Vi analyserer, prøver ut tiltak, evaluerer, prøver på nytt, dokumenterer

15 Den profesjonelle læreren  Er analyserende – reflektert (også når det gjelder egen rolle og væremåte)  Er elevers advokat i storm og stille  Er tydelig og empatisk  Er forpliktende og kravstor, men ikke rigid  Tar hensyn, men er ikke ”putesyende”  Forstår, men forstår ikke ”i hjel”  Ser og er tilstede  Er klar i sin lojalitet

16 Observasjonens muligheter  Beskrive hva som faktisk skjer, ikke det vi tror skjer – ”objektiv” informasjon  Flytte oss fra egenskapsbeskrivelser til handlingsbeskrivelser hva skjer? (hva gjør eleven/klassen?) når skjer det? hvor skjer det? i forhold til hva og hvem skjer det? når skjer det ikke?

17 Konkret observasjonsarbeid  Hva slags problem/område skal observeres?  Hvilken observasjonsmetode egner seg?  Bearbeiding av observasjonene  hva handler observasjonene om?  hvordan kan informasjonen forstås?  hva er skolens hovedutfordring?  hvilke mulige tiltak finnes? Hvilke tiltak velger vi? (hva, hvorfor, hvem, når, hvor lenge, hvordan)  evaluering

18 Mulige observasjonsområder  Organisering og struktur  Faglig innhold, arbeidsformer, elevdeltakelse  Klassemiljø og samspill  Den vanskelige atferden  Lærerens reaksjon på uønsket atferd. Hvordan virker det vi gjør?

19 Noen observasjonsspørsmål - struktur  Hva skjer når eleven/klassen er på vei inn i klasserommet?  Hvordan møter læreren eleven/klassen?  Hvordan starter læreren timen?  Hvordan gis beskjeder?  Hvordan sitter elevene?  Hvor mye tid går med til skifte av aktiviteter?

20 Noen drøftingsspørsmål - struktur  Hvordan påvirker friminuttene timene?  Hva er egentlig en god struktur?  Er det en synlig og tydelig struktur i timene?  Er strukturen tydelig uten å virke rigid?

21 Mulige tiltaksområder - struktur  En tydelig lærer som følger opp diskutere med klassen forklare og begrunne regler lage en forutsigbar struktur prioritere arbeid med ro og arbeidsvaner  Oppstart og avslutning av timer  Plassering i klasserommet  Planer, lekser, oppgaver  Hjelpemidler og pusterom

22 Mulige tiltaksområder – den vanskelige atferden  Spørsmål og ironi  Et trusselfritt språk  De viktige og vanskelige samtalene  Nulltoleranse på mobbing og vold  Friminuttene  Beskrive, konkretisere og trene på den ønskede atferden  Forsterke og belønne

23 Flere mulige tiltaksområder – den vanskelige atferden  Positiv tilbakemelding, oppmerksomhet og belønning  Ignorering  Logiske konsekvenser  Signaler  Kognitiv atferdsmodifikasjon (tanketrening)  Bruke mestringsområder for alt de er verdt  Atferdsavtaler

24 Eksempel på atferdsavtale Det er i dag _______ inngått en avtale mellom _______ og ________ Avtalen handler om: Avtalen skal følges opp_________ __________ er ansvarlig for oppfølgingen Elevens navn:___________________ Lærerens navn: _____________________

25 Sosial kompetanse – selvfølgelig eller vanskelig?  Å hilse på andre  Å vente på tur  Å styre eget sinne  Å be om unnskyldning  Å si takk  Å be om å få bli med  Å lese andre, forstå deres grenser  Å si fra om egne grenser

26 Det må du ikke gjøre…..  Men hva skal eleven gjøre isteden?  Hvordan skal elever klare å endre atferd når de ikke vet hva de bør gjøre?  Og hvem skal lære dem det hvis de ikke kan det?

27 ART – aggression Replacement training  Sosial ferdighetstrening  Sinnekontroll  Moralsk resonnering Fra bare snakking til handling og bevissthet Fra ”det må du ikke gjøre”, til konkrete handlingsalternativer og trening

28 Når kjeft ikke hjelper……  Det er de voksnes ansvar å bryte sirkelen, se potensialet, slippe elevene frem  Gjøre noe annet når det man gjør ikke fungerer - for elevenes skyld og for vår egen skyld! observere, samle info samarbeide prøve ut tiltak evaluere, dokumentere prøve igjen

29 Å være elevenes advokat I storm og stille fastholde vår lojalitet overfor elevene også når det stormer i sinn og mellomgulv forsvare deres rett til å bli ordentlig behandlet, men ikke godta alt de gjør


Laste ned ppt "Når kjeft ikke hjelper Atferdvansker Utfordringer Muligheter og tiltak Hilde Larsen Damsgaard, 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google