REHABILITERING I NORGE

Presentasjon om: "REHABILITERING I NORGE"— Utskrift av presentasjonen:

1 REHABILITERING I NORGE
Veien videre… Marianne Wesnes; lege v/Haukeland Universitetssykehus, leder av Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering. Arild Kjetså; lege v/Sørlandet sykehus , nestleder Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering. Takke for at vi er blitt invitert til å delta på konferansen. Presentere oss. Vi har valgt å reflektere rundt hva vi mener er viktig ift utvikling av rehabiliteringsfeltet videre de nærmeste årene.

2 Ulike problemstillinger
1:Oppgavefordeling ved rehabilitering 2: Forskning 3:Veien videre Prevalensen av funksjonshemmede er anslått å være rundt 10% i de fleste europeiske land. Andelen eldre øker; og dermed også andel funksjonshemmede. I tillegg er overlevelse etter alvorlig sykdom og traumer bedret som igjen gir flere overlevende med komplekse funksjonelle tilstander. Til slutt er det er faktum at man i dag har økende forventinger om å opprettholde god helse. Dette tatt i betraktning vil det i årene fremover være et økende behov for rehabilitering. Spørsmålet er da selvfølgelig; hvem skal gjøre det og hvordan bør det organiseres?

3 1: Oppgavefordeling ved spesialisert rehabilitering
Tidlig rehabilitering Planlagt rehabilitering Polikliniske tilbud, ambulante tilbud, vurderingsopphold og dag-/gruppetilbud Vi kan dele et rehabiliteringsløp inn i 3 faser: Tidlig, planlagt og det som skjer poliklinisk, ambulant eller dag/gruppetilbud.

4 Tidlig rehabilitering
Innen 3 måneder etter skade Dokumentert effekt Etablering av sammenhengende behandlingskjeder mellom akuttavdelinger og spesialiserte rehabiliteringsavdelinger. Ref: Andelic et al Ullevål tidligrehabiliteringsenhet Anke et al; den norske TBI-studien Tidlig rehabilitering: Def: Rehabilitering som starter samtidig med eller direkte etter at pasienten har fått behandling, som oftest innen 3 måneder etter alvorlig akutt skade eller sykdom. Unntaksvis vil det kunne starte etter dette og likevel bli vurdert som tidlig rehab (TBI, multitraume). Tidlig rehabilitering i sykehus er karakterisert av høy medisinsk faglig kompetanse kombinert med rehabiliteringskompetanse, høyspesialiserte team, høy diagnosespesifikk kompetanse og bruk av strukturerte prosesser og verktøy som regelmessige tverrfaglige møter og rehabiliteringsplan. Tidlig overflytting til spesialiserte rehabiliteringsavdelinger er viktig. Jo tidligere etter en skade rehabiliteringen igangsettes, dess bedre er utsiktene til betydelig funksjonsgjenvinning. Tidlig rehabilitering har vist seg å redusere mortalitet og øke funksjon for flere pasientgrupper. Ref Indredavik et al 1991-stroke, traumebehandling, spinalenheter, TBI.. I tråd med internasjonale trender og anbefalinger. Ref: Andelic et al Ullevål tidligrehabiliteringsenhet, Anke et al den norske TBIstudien. Tilbudet i spesialisthelsetjenesten ved tidlig rehabilitering er så spesialisert, komplekst og intensivt at det ikke kan bli gitt i kommunen alene.

5 ”Tidlig rehabiliterings-pasient”
Medisinsk utfordrende Svingende medisinske forløp Avhengig av døgnkontinuerlig medisinsk kompetanse Samhandling med akuttavdeling Evt reinnleggelse i akuttavdeling under rehabiliteringsforløpet Utarbeide standardiserte pasientforløp/beh linjer på tvers av avdelinger/klinikker for å sikre samarbeidsrutiner og klar oppgavedeling mellom akuttavdelinger og rehabiliteringsavdelinger. HF må være bevisste på at rehabilitering skal være en del av behandlingskjedene. Tidlig rehabilitering må være en sykehus oppgave. Det er kun slik  en kan overta  pasientene i tidlig fase og være deltagende i hele rehabiliteringsforløpet. Slik kan en individualisere rehabiliteringsforløpet i tid og innhold og sammen med ambulerende team, kommunale rehabiliteringsteam lage en sømløs overgang til hjemmet En mulighet for å få integrert rehabilitering i hele pasientforløpet er bruk av av interne ambulerende tjenester fra spesialiserte rehab avd som bistand internt i sykehuset. Eksempel på dette vil vi komme inn på senere i foredraget. Medisinsk stabile tidlig rehabiliteringspasienter vil i noen tilfelle kunne gå til private rehabiliteringsinstitusjoner.

6 Planlagt rehabilitering
Omfattende og sammensatt funksjonsreduksjon. Følgetilstander Vedvarende funksjonssvikt der tilbudet i kommunen ikke oppfyller behovet. Ref Effekt av senfaserehabilitering ved traumatisk hodeskade: Guertsen et al 2010 Turner et al 2008 Cicerone et al 2005 Planlagt rehabilitering : Rehabilitering for enkeltpersoner eller grupper med omfattende og kompleks funksjonsnedsettelse og fallende funksjon over tid. Pasienter som har et pågående samlet opplegg lokalt behøver tidvis et utvidet rehabiliteringstilbud. Forskning viser at tverrfaglig rehabilitering har effekt selv mange år etter at sykdommen/skaden har oppstått. Det er f eks dokumentert effekt av tverrfaglig spesialisert rehab i senfase etter traumatisk hodeskade (Geurtsen et al 2010, Turner.Stokes et al 2008, Cicerone et al 2005). Det er likevel mindre sikker kunnskap om effektene av senfaserehab enn tidlig rehab.

7 Kommunal rehabilitering
Rehabilitering må ytes der pasientens daglige livs arena er. Sikre likeverdige tilbud Ref Indredavik et al Det handler om egenomsorg, mestre å bo i egen bolig, bruke transportmidler, forholde seg sosialt og deltagelse i organiserte aktiviteter og ikke minst arbeidsdeltagelse som er svært viktig for ett meningsfylt liv Det viktigste for pasienten er god kvalitet på tilbudet i hverdagen. Sikre likeverdige tilbud Slik er det ikke i dag; store ulikheter mellom de ulike kommunene Enkelte kommuner har omfattende tilbud for fysisk trening men mangler mye innen språk og kognitiv trening. Har ofte tilbud av mer generell karakter Nivået på tjenesten kommunalt er avhengig av en lokal og robust samarbeidspartner

8 Ambulant virksomhet og tidlig støttet utskrivelse
I forskriften for habilitering og rehabilitering går det frem at ”habiliterings- og rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten skal gis ambulant hvis slike tjenester ikke mest hensiktsmessig kan gis i institusjon”. Ref: Early supported discharge after stroke in Bergen (ESD Stroke Bergen): three and six months results of a randomised controlled trial comparing two early supported discharge schemes with treatment as usual. Håkon Hofstad, Bente Elisabeth Bassøe Gjelsvik, Halvor Næss, Geir Egil Eide, Jan Sture Skouen) De nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering ved hjerneslag viser at tidlig støttet utskriving gir en signifikant reduksjon i risiko for død og alvorlig funksjonshemming, bedre pasienttilfredshet, bedre livskvalitet og reduksjon i liggetid. F eks forskningsprosjektet ”slagbehandlingskjeden i Bergen. Tidlig støttet utskriving fra spes helsetjenesten til eget hjem kombinert med oppfølging av tverrfaglig team fra spes helsetjenesten og tverrfaglig rehabilitering i kommunen. Erfaringene fra prosjektet kan ha overføringsverdi til andre pasientgrupper. I kartlegging (Rambøll 2014) etterlyser kommunene mer veiledning fra spesialisthelsetjenesten i form av ambulant virksomhet når pasientene skrives ut. Krav til veiledning av primærhelsetjenesten jfr samhandlingsreformen.

9 Ambulerende team Dette er samhandling i praksis og særlig for mindre kommuner med begrenset erfaring er dette svært viktig for sikre et mer likeverdig tilbud. VIKTIG med kompetanseutvikling og –deling mellom de ulike nivåene. Ref Paragraf 6-3 i spesialisthelsetjenesteloven Tilbyr oppfølging ved behov gjennom hele pasientens behandlingsforløp Bistår pasienten i tilbakeføring til jobb, skole og utdanning i samarbeid med aktuelle instanser / Kommune /NAV / Arbeidsgiver Mange kommuner (små) har ikke kompetanse eller tilbud og må etablere helt nye tilrettelagte tilbud for enkeltbrukere Dette er samhandling i praksis og særlig for mindre kommuner med begrenset erfaring er dette svært viktig for sikre ett mer likeverdig tilbud. 2. linjetjenesten skal gi råd, veiledning og opplysninger som er nødvendige for at 1. linjetjenesten skal kunne gjøre jobben sin.

10 Samhandling Ambulerende Rehabiliteringsteam (ART) ved Sørlandet sykehus.  KASUS HER Spesialisthelsetjenesten plikter å tilby ambulante tjenester utenfor sykehus dersom dette er mest hensiktsmessig ART - ambulerende rehabiliteringsteam Dette ble etablert i 96 ved Sørlandet Sykehus Dette er et tverrfaglig sammensatt team som er ansatt i spesialisthelsetjenesten. Hovedfunksjonen er å videreføre allerede igangsatt rehabilitering ved spesialenhet. Samarbeider med akutt avdelinger Visitering på intensiv avdelinger Tidlig kontakt med pårørende Avklare og initiere samarbeid med hjemkommune Tidligere utskriving fra rehabiliteringsavdelinger Visitere med tanke på reinnleggelser/ vurderingsopphold

11 Kasuistikk Kvinne f-68, ble slått ned på jobb juli 2012, slag mot hodet. Ikke innlagt sykehus, normal CT av hodet. Plaget med vedvarende hodepine, svimmelhet og kognitive vansker. Svært redusert kapasitet til aktiviteter i hverdag samt jobb. Sykemeldt.

12 Henvist av fastlege til Sørlandet sykehus rehab-avd des 2012, tatt med i gruppetilbud for pasienter med lette til moderate hodeskader. 2 måneders behandling, deretter videre oppfølging av Ambulant rehabiliteringstjeneste (ART). Videre kartlegging ved ART utover vår og sommer. Hjemmebesøk, møte med arbeidsgiver, møte med NAV….

13 ART viktig støttespiller for pasient ifm gradvis oppstart på jobb fra nov 2013.
Videre samarbeid mellom ART, fastlege og ulike sykehusavdelinger til januar 2014.

14 Private rehabiliteringsinstitusjoner
Viktig bidragsyter innen spesialisert rehabilitering Klare krav til kvalitet og mål for oppholdet. Opprettelse av regionale vurderingsenheter er positivt og bidrar til at riktig pasient mottar riktig tilbud. Konkurranse mellom helseforetak og private? Eller fordeling av oppgaver? Store lokale variasjoner Inntak via regionale vurderingsenheter samt direkte fra akuttavdelinger. Den private rehabiliteringsinstitusjonen har en lang tradisjon i Norge. De er en viktig bidragsyter innen spesialisert rehabilitering. Det er etter min mening viktig at det er en balanse mellom kapasitet her og det som tilbys i HF.

15 Private institusjoner med avtale
Helse Nord: 6 Helse Midt: 9 Helse Vest: 8 Helse Sør-Øst: 30 Helse nord har avtale med 6 private rehabiliteringsinstitusjoner. Helse midt har avtale med 9. Helse vest 8. Helse Sørøst har 30 hvor 26 ligger innen vel 2- timers kjøring fra Oslo. Det er som en ser stor forskjeller i tilbud og lokalisasjon. Lokaliseringen er jo mer basert på tradisjon og historie enn ett rasjonelt valg. Det vil være problematisk om dette går på bekostning av rehabilitering i sykehus.

16 2: Forskning Trengs mer kunnskapsbasert forskning innen rehabiliteringsfaget. Kompetanseutvikling. Sikre rekruttering og utdannelse av fremtidens spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering. Ref Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering I Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering (2008 – 2011) ble begge feltene omtalt som forskningssvake fagområder med lav status, svak rekruttering og fagutvikling. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 – 2011, Særtrykk av St.prp.nr 1( ) kapittel 9. HOD Det dreier seg særlig om problemstillinger som er knyttet til kjerneinnholdet i habilitering og rehabilitering, og som studerer virkninger av ulike re-/habiliteringstiltak. Det er dog positiv utvikling! Det er over flere år opprettet flere nasjonale og lokale kvalitetsregistre i Norge. Et sentralt mål med medisinske kvalitetsregistre er helsetjenesteutvikling og forbedring. Nasjonale registre innen spesialisert rehabilitering; Norsk ryggmargsskaderegister og Norsk nakke- og ryggregister. I tillegg stort lokalt register på Sunnaas sykehus og ”Rehabiliteringsregisteret” ved AFMR i Helse Bergen godkjent av datatilsynet i 2013. Faget må styrkes for å opprettholde / bedre standarden og bidra til rekruttering Utviklingen av faget må bygge på kunnskap og hva som faktisk nytter Oppretting av professorater og stipendiatstillinger vil være viktig. For større diagnose grupper hjerneslag, hodeskader, tverrsnittslesjoner, multitraume , amputasjoner grupper må det være klare behandlingslinjer med funksjonsbaserte vurderingsnøkler som sier noe om rehabiliteringsnivå, samtidig utarbeide bedre og gode effekt mål. Trengs mer kunnskapsbasert forskning og oppretting av professorater og stipendiatstillinger er viktig Det er viktig med en større tyngde på toppen. Sikre rekruttering og utdannelse av å fremtidens spesialister.

17 3:Veien videre… Ansvarfordelingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten er ikke absolutt . Man kan ikke skille på diagnoser da ingen pasient er lik. Forløpet er sjeldent lineært. Mange pasienter vil ha behov for spesialiserte vurderinger / opphold i perioder. Eks dia 2 pas.

18 Alle helseforetak må ha egne rehabiliteringsavdelinger
Sikre gode behandlingsløp i sykehus inkludert tidlig rehabilitering. Ambulante tjenester benyttes i større grad. Økt forskningsaktivitet innen rehabilitering. Private rehabiliteringsinstitusjoner har en naturlig plass i spesialisthelsetjenesten men kan ikke erstatte rehabilitering i sykehus. Viktig at faget står sammen, synliggjøring av faget; sikre kvalitet i alle ledd. Sikrer fagets legitimitet som en medisinsk spesialitet Sikrer en stabil og robust samarbeidspartner for kommunen Sikrer utdannelse av fremtidige spesialister Fagutvikling, utdanning, undervisning og forskning Takk for oss 