Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rehabilitering i hjem og nærmiljø etter hjerneslag Ergoterapeut dr.philos Unni Sveen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering og Geriatrisk avd. Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rehabilitering i hjem og nærmiljø etter hjerneslag Ergoterapeut dr.philos Unni Sveen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering og Geriatrisk avd. Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rehabilitering i hjem og nærmiljø etter hjerneslag Ergoterapeut dr.philos Unni Sveen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering og Geriatrisk avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

2 Innhold   Om hjemmebasert rehabilitering etter slag   Forskning om ergoterapi i hjemmet og nærmiljøet etter slag   Litt om retningslinjer og forløpsgrupper   Nytte i praksis?

3 En fortelling om å f å slag

4

5 Hvordan skulle mitt ”nye liv” bli? Hvilke aktiviteter ville jeg bli i stand til å mestre? Ville jeg kunne ”holde mitt eget hus”? Kunne invitere venner på søndagsmiddag? Hva med det sosiale livet utenfor hjemmet – ville jeg kunne bli en deltaker i et aktivt liv slik jeg var vant til? …………

6 Rehabilitering av mennesker med hjerneslag  Høy incidens – ca nye/år i Norge  Ca lever med slag  Største enkeltgruppe som trenger rehabilitering  Ofte komplekse utfall / funksjonshemming  Innsats fra mange profesjoner  Rehabilitering er personens egen prosess  Spesialisthelsetjeneste og kommune  Fra dag 1 for alle – og resten av livet for mange

7 Borte bra, men hjemme best? Hjemmebasert rehabilitering etter hjerneslag Forskning ved Ullevål sykehus, St.Olavs Hospital og flere internasjonale studier

8 Bakgrunn  akutt behandling i slagenhet effektivt  reduserer dødelighet  lavere forekomst av alvorlig funksjonshemming  mindre behov for opphold i sykehjem  Men … mindre kunnskap om egnete tiltak i senere fase

9 … i senere fase av rehab…?  institusjonsrehabilitering er utbredt  periode med rehabilitering i sykehus  alternative tilbud med rehabilitering i hjemmet etter dette ikke satt i system  ”Early Supported Discharge” ESD  ”Tidlig Støttet Utskrivning”  fortsetter rehabilitering med oppfølging og trening i hjemmet – tverrfaglig team

10 Early supported discharge (ESD)  Hypotesen: raskest mulig tilbakeføring til aktivt liv og trening i kjente omgivelser fremmer rehabiliteringsprosessen  Flere studier i vestlige land inkludert Norge (Trondheim, Akershus og Oslo)  Hensikt å evaluere effekt og kostnader ved ESD  Meta-analyse av 11 studier i samarbeid mellom ESD-forskere  (Langhorne P, et al Lancet 2005)

11 Metode  Randomisert kontrollert studie (RCT )  Intervensjonsgrupper: fremskyndet utskrivning til hjemmet med tett oppfølging av tverrfaglig team  Kontrollgruppene fikk konvensjonell rehabilitering  11 studier: 1597 pasienter  Hovedsakelig lett til moderat slag

12 Utfallsmål ”resultat”  Primære mål: selvstendighet/overlevelse ved slutten av oppfølgingsperioden  Sekundære mål: Aktiviteter i dagliglivet (ADL) og tilfredshet/livskvalitet

13 Resultater  ESD tilbud gitt av et spesialisert, tverrfaglig team til utvalgte pasienter (ca. 41% av den totale slagpopulasjonen)  Reduserte risiko for død og det å være avhengig av hjelp (6 færre pr 100 pas p=0.02)  Liggetiden i sykehus var i gjennomsnitt 8 dager kortere for ESD-gruppen

14 Samlet resultat av 11 ESD studier (n=1597). Overlevelse og selvstendighet ved hjemmebasert rehab. Sammenlikning av tidlig utreise koordinert av et team (Early supported discharge) med ordinær slagbehandling. HBR team koordinerer og gir tjenester 1 Adelaide 2 Belfast 3 London 4 FASTAR 5 Canada 6 Newcastle 7 Stockholm Team som koordinerer 8 Oslo 9 Trondheim Ikke HBR team 10 Akershus 11 Bangkok Samlet resultat alle studier

15 Resultat norske studier  Trondheims-studien viste høyere funksjonsnivå for ESD-gruppen og bedre helserelatert livskvalitet.  Ullevål sykeh. studien viste at ESD-gruppen var mer tilfreds 3 mnd. etter slaget og ved 6 mnd. hadde redusert risiko for død og avhengighet  Et gunstig resultat er avhengig av en systematisk oppfølging av et tverrfaglig team  Akershus: tidlig utreise uten oppfølging viste negativ effekt sammenliknet med rehab. i institusjon.

16 Kriterier for gunstig resultat?  Planlagt og koordinert utskrivning  Informasjonsflyt, rød tråd i rehabiliteringen  Slagteam som følger opp i hjemmet  Tverrfaglig, spesialisert, koordinert  Samarbeid med pasient og pårørende  Det forutsetter tilstrekkelige ressurser i kommunehelsetjenesten eller oppfølging av ambulant team –  og rehab. i slagenhet i første fase

17 Konklusjon  Tilbudet med fremskyndet utskrivning og hjemmebasert rehabilitering gir lovende resultater  Ser ut til å være et effektivt og viktig bidrag i rehabilitering etter hjerneslag  Pasienter med moderat og lett slag  Forutsetter tett samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjenesten

18 Referanser: 1.Langhorne P, et al. Early supported discharge services for stroke patients: a meta-analysis of individual patients’ data. Lancet 2005; 365: Indredavik B, et al. Benefit of an extended stroke unit service with early supported discharge. Stroke 2000; 3: Bautz-Holter E, Sveen U, Rygh J, Rodgers H, Wyller TB. Early supported discharge of patients with acute stroke: a randomised controlled trial. Disabil Rehabil 2002; 24: Ronning OM, Guldvog B. Outcome of subacute stroke rehabilitation. Stroke 1998;29:

19 OSLO-studien – ANBEFALINGER FOR KOMMUNEHELSETJENESTEN KOORDINATOR FOR REHABILITERING •i hver kommune/bydel •overordnet ansvar for organisering av tilbud til den enkelte bruker •også være en kontaktinstans for 2.linje-tjenesten REHABILITERINGSTEAM i hver kommune Funksjon: •være en kunnskapsbase, en rådgivende instans •være pådriver for organisering av ansvarsgrupper •en kontaktperson rundt pasienten som koordinerer tiltakene •Teamet bør samarbeide med koordinator for rehabilitering i bydelen

20 Ansvarsgrupper Anbefales opprettelse av ansvarsgruppe der det er behov for tverrfaglig rehabilitering. Sammensetning avgjøres ut fra brukerens behov og eksisterende ressurser. En i gruppen er kontaktperson og bindeledd Vedkommende har også kontakt med sykehuset og andre samarbeidspartnere

21 Samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjeneste settes på dagsorden avklare oppgaver arbeidsfordeling og samarbeidsformer Viktige komponenter er: kunnskapsutvikling, utvikling av individuell plan veiledning og oppfølging. Samarbeidet bør være overlappende: personell fra 1.linjen kontakter pasienten i sykehuset og sykehuset har en forlenget arm ut i kommunen. Virkemidler fra sykehuset: tilbud om rådgivning/veiledning tilbud om poliklinisk kontroll for utskrevne pasienter.

22 PROSJEKTLEDER: Erik Bautz-Holter, prof.dr.med SLAGTEAM : Anne Wergeland, Astrid E. Jensen, Karen Margrethe Sødring, Unni Sveen MEDFORFATTERE: Helen Rodgers MD*, Jørgen Rygh MD, Torgeir Bruun Wyller MD, PhD Ullevål universitetssykehus *University of Newcastle, UK

23 Ergoterapi i hjem og nærmiljø etter slag

24 Slag - konsekvenser for aktivitet og deltakelse   Mindre aktiv en f ø r   Endring i roller   Identitet og roller (Kielhofner, 2003)   Bety noe – v æ re til nytte for andre   Mindre tilfreds etter slaget (Clarke et al 2002)   Inaktivitet, isolasjon (Mayo et al 2002)

25 Rehabilitering – mål og hensikt Rehabilitering har som mål å hjelpe den slagrammete til å gjenvinne best mulig funksjonsevne og forutsetninger for et normalt liv (Borg avhandling 2003)   En samarbeidsprosess   En plan og en målsetting for samarbeidet (statens kunnskapssenter for rehabilitering SKUR)

26 Ergoterapi i slagrehabilitering:   Personen opplever aktivitetsproblemer   Ressurser og problemer observeres i ulike aktivitets-situasjoner   Intervensjonen tar utgangspunkt i ulike aktiviteter   Plan for tiltak hvor innholdet bestemmes i samarbeid med pasienten

27 Kunnskapsoppsummering i 2007 ” virker ” ergoterapi – i f.t. bedring av ADL for personer etter hjerneslag? ” Occupational therapy for patients with problems in personal activities of daily living after stroke: systematic review of randomised trials ” Sammenlignet slagrammede som fikk ergoterapi med slagrammede som ikke fikk ” routine ” ergoterapi. (Legg, L. et al. BMJ 2007;335:922)

28 Resultat - Virker ergoterapi?   Oppsummeringen viste at: ergoterapi med fokus p å å bedre ADL etter slaget ga ø kte ferdigheter i ADL og reduserte risiko for forverring.   Anbefaling: ergoterapi skal v æ re tilgjengelig for alle som har hatt slag   Gunstig med trening i kjent milj ø (Legg, L. et al. BMJ 2007;335:922)

29 Kunnskapsoppsummering i 2005 Effekt av ergoterapi - en ”pakke” av tiltak: 1. 1.trene sensio-motoriske funksjoner 2. 2.trene kognitive funksjoner 3. 3.trene ferdigheter som påkledning, matlaging og husarbeid 4. 4.Tilpasse miljø/omgivelser 5. 5.rådgivning og instruksjon i bruk av tekniske hjelpemidler 6. 6.undervisning av familie og nære pårørende Konkluderer ut fra 5 studier: bedring i PADL, IADL og sosial deltakelse som var større enn i kontrollgruppene. Steultjens et al. (Stroke 2003;34)

30 Studie fra England:   185 deltakere ikke innlagt i sykehus   Hensikt: fremme selvstendighet i PADL og IADL   Opplegg utformet i samråd med klient og pårørende   Konklusjon: et systematisk terapitilbud i hjemmet fremmet aktivitet og deltakelse. (Walker et al, 1999)

31 Hva så…   Retningslinjer for slagrehabilitering fra Direktoratet – nyttig?   ”forløpsgrupper” hjerneslag, Helse dept.   Tenke nytt….. forbyggende helsearbeid?   Hva tenker dere?   Tilbud i kommunehelsetjenesten?   Muligheter i hjemmet?

32 Konklusjon   Rehabilitering i hjemmemiljøet etter akuttfasen er gunstig   Forutsetning nok ressurser i kommunehelsetjenesten!   Ergoterapi fremmer aktivitet og deltakelse etter slag   Hjemme-miljøet er en god arena for å gi ergoterapi-tilbud   Brukerfokusert praksis som involverer pårørende TAKK FOR NÅ!


Laste ned ppt "Rehabilitering i hjem og nærmiljø etter hjerneslag Ergoterapeut dr.philos Unni Sveen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering og Geriatrisk avd. Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google