Hva er et plantevernmiddel

Presentasjon om: "Hva er et plantevernmiddel"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er et plantevernmiddel
? TIL DEN SOM BENYTTER LYSARKENE I UNDERVISNING: Dette feltet, kommentarfeltet, brukes til forklaringer og presiseringer på enkelte av lysarkene. På mange lysark står det foreløpig ikke noe her, mens på andre vil du finne nyttige tips til undervisningen. Foto: N. Bjugstad, NLH

2 Definisjon - plantevernmidler I
Plantevernmidler er : stoff eller preparat som blir utgitt for å kunne verne mot eller dempe skadedyr, sopp, bakterier, virus og annet som kan gjøre skade på levende planter, medregnet plantedeler og såvarer, og likeledes stoff eller preparat mot ugras Definisjon fra fra: Forskrift om Plantevernmidler

3 Definisjon - plantevernmidler II
Plantevernmidler er stoffer eller preparater som blir utgitt for å: Kunne verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere Regulere planteveksten med unntak for gjødselstoffer Virke mot skadegjørere på tømmer Drepe eller hemme uønsket vekst av blad og ris Kontrollere uønsket vegetasjon utenom kulturjord Øke virkningen av andre plantevernmidler

4 Definisjon - plantevernmidler III
Et plantevernmiddel består av ett / flere virksomme stoff og ulike tilsetningsstoff / formuleringsstoff Virksomt stoff den delen av plantevernmidlet som virker mot skadegjøreren kjemisk forbindelse (f.eks lambda-cyhalotrin) makroorganismer (f.eks rovmidd, snylteveps) mikroorganismer (f.eks nyttesopp, bakterier) Tilsetningsstoff/formuleringsstoff forbedrer biologisk virkning og sikrer sprøyteresultatet emulgeringsstoff, klebemidler, spredemidler eller oppløsningsmidler (f.eks vann, oljer)

5 Preparater i Norge 2004 Godkjente preparater Virksomme stoffer
206 kjemiske stoffer og mikroorganismer 115 kjemiske stoffer og mikroorganismer 105 makroorganismer 27 makroorganismer

6 Utvikling i omsetning av plantevernmidler 1980-2004
Årlig omsetningsstatistikk finnes på Mattilsynets internettsider Utvikling i omsetning av plantevernmidler (omsatt mengde virksomt stoff i tonn)

7 Inndeling av kjemiske plantevernmidler
etter skadegjørergruppe midlene virker mot opptak- og transportmåten i planta kjemisk struktur og biokjemisk virkemåte formulering avgiftsklasse

8 Inndeling etter skadegjørergruppe
Ugrasmiddel herbicid ugras Soppmiddel fungicid sopp Skadedyrmiddel insecticid insekter nematicid nematoder acaricid midder molluscicid snegler rodenticid smågnagere

9 Inndeling etter opptak og transport I
Blad - og jord - Bladvirkende midler Jordvirkende midler virkende midler Kontakt - Kontakt - virkende Systemiske virkende (p å spirende fr ø ) Eksempler (ugrasmidler) Bentazon/ Glyfosat/ Basagran SG Roundup Linuron/ Kommentar: Metribuzin/Sencor er opprinnelig et kombinert blad- og jordherbicid. For å få jordvirkning ble midlet brukt i relativt høye doser. Tillatt dosering er vesentlig senket, og midlet blir nå brukt som rent bladherbicid. Men Sencor kan fremdeles ha en viss hemmende effekt på spirende ugrasfrø, altså gjennom jorda (jfr. lysark nr. 12) Metribuzin/ Afalon F Propaklor/ Sencor (ingen) Dikvat/ Ramrod MCPA Reglone Sykloksydim/ Isoproturon Focus Ultra /Arelon

10 Kontaktvirkende midler
Virker der hvor midlet blir tilført Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

11 Kontaktherbicid Dikvat på testplante, bønne
Reglone Reglone Foto: H. Sjursen ,Planteforsk

12 Opptak og transport i planter
Spirende frø Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

13 Systemiske midlers transport i planter
Bladvirkende middel via vannstrømmen Jordvirkende middel via vannstrømmen Bladvirkende middel via assimilatstrømmen Tran-spira-sjon Transpirasjon Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

14 Utviklingsstadium – transportretning
2-3 blad 4-5 blad = sprøyte-stadium Kveke ugrasmidler Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

15 Inndeling etter opptak og transport II
Soppmidler systemiske følger vannstrøm preventive og kurative kontakt-virkende som overflatebelegg preventive Skadedyrmidler mot sugende skadedyr på bladoverflate som magegift ’dybdevirkning’ trenger inn i planten utenom ledningsvevet mot bl.a. minerende insekter Vekstregulerende midler til bl.a. stråforkorting Nedvisnings-midler til bl.a. nedvisning av potetris Sprede- og klebemidler øker midlenes retensjon

16 Selektivitet Midler på testplanter, bygg og kålrot
Foto: H. Sjursen ,Planteforsk Usprøytet Nabu-S Roundup MCPA

17 Inndeling etter kjemisk struktur eksempel
Sencor mot frøugras i gulrot og potet Triaziner: 6-ring med tre C-atomer og tre N-atomer Felles virkemåte: Virker på fotosyntesen ved å hemme elektrontransporten i kloroplastene Mer info: Se vedlegg side 121 i grunnboka

18 Inndeling etter formulering
Formulering = formen et plantevernmiddel foreligger på, for eksempel en vannløselig tablett eller pulver Øker biologisk effekt på skadegjører Øker ”stabiliteten” til virksomt stoff Minsker helserisiko Ofte med overflateaktive spredemidler Mer info: Se vedlegg side 122 i grunnboka

19 Viktig ved valg av preparat
Hvilken skadegjører? Er midlet tillatt i kulturen? Behandlingsfrist? Utviklingsstadium av skadegjører? Bruk helst selektive midler! Velg lavest mulig avgiftsklasse Biemerke? Ettervirkning? Fare for kjemikalieresistens? Best mulig økonomisk forsvarlig

20 Dosering, mengde preparat per arealenhet
Reduserte doser –fordeler Reduserte doser – ulemper Lavere forbruk av plantevernmidler Bedre økonomi Mer skånsomt for kulturplantene Færre restproblemer Bedre for helse og miljø For dårlig effekt Opphoping av ’vanskelige’ arter

21 Dosering av ugrasmidler
Avhengig av Middeltype Ugrasart Størrelsen på ugraset Vekst- og klimaforhold ved sprøytingen

22 Vekst- og klimaforhold ved sprøyting

23 Dosering av skadedyr- og soppmidler
Avhengig av Vekst- og klimaforhold Hvor godt skadegjøreren er eksponert (for eksempel bladlus) Forekomst av nyttedyr Hvor god sprøyteteknikken er Hvor resistente kulturplantene er mot skadegjører (for eksempel mot gråskimmel) Utviklingsstadium av plantesjukdom Foto: E. Fløistad, Planteforsk

24 Kjemikalieresistens for eksempel mot triaziner
Tiltak Variér mellom ulike plantevernmidler Foto: H. Sjursen ,Planteforsk

25 Blanding av preparater
Foto: E. Fløistad, Planteforsk Tankblanding Når en blander selv Flersidig middel Ferdigpreparat med to eller flere stoff Les etikett før blanding, evt. snakk med fagfolk Foto: O.P. Hermansen