Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva er et plantevernmiddel Foto: N. Bjugstad, NLH ?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva er et plantevernmiddel Foto: N. Bjugstad, NLH ?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er et plantevernmiddel Foto: N. Bjugstad, NLH ?

2 Definisjon - plantevernmidler I Plantevernmidler er : stoff eller preparat som blir utgitt for å kunne verne mot eller dempe skadedyr, sopp, bakterier, virus og annet som kan gjøre skade på levende planter, medregnet plantedeler og såvarer, og likeledes stoff eller preparat mot ugras

3 Definisjon - plantevernmidler II Plantevernmidler er stoffer eller preparater som blir utgitt for å: Kunne verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere Regulere planteveksten med unntak for gjødselstoffer Virke mot skadegjørere på tømmer Drepe eller hemme uønsket vekst av blad og ris Kontrollere uønsket vegetasjon utenom kulturjord Øke virkningen av andre plantevernmidler

4 Definisjon - plantevernmidler III Et plantevernmiddel består av ett / flere virksomme stoff og ulike tilsetningsstoff / formuleringsstoff Virksomt stoff –den delen av plantevernmidlet som virker mot skadegjøreren  kjemisk forbindelse (f.eks lambda-cyhalotrin)  makroorganismer (f.eks rovmidd, snylteveps)  mikroorganismer (f.eks nyttesopp, bakterier) Tilsetningsstoff/formuleringsstoff –forbedrer biologisk virkning og sikrer sprøyteresultatet  emulgeringsstoff, klebemidler, spredemidler eller oppløsningsmidler (f.eks vann, oljer)

5 Preparater i Norge 2004 Godkjente preparaterVirksomme stoffer 206 kjemiske stoffer og mikroorganismer 115 kjemiske stoffer og mikroorganismer 105 makroorganismer27 makroorganismer

6 Omsetning av plantevernmidler Årlig omsetningsstatistikk finnes på Mattilsynets internettsider Utvikling i omsetning av plantevernmidler (omsatt mengde virksomt stoff i tonn)

7 Inndeling av kjemiske plantevernmidler etter skadegjørergruppe midlene virker mot opptak- og transportmåten i planta kjemisk struktur og biokjemisk virkemåte formulering avgiftsklasse

8 Inndeling etter skadegjørergruppe Ugrasmiddelherbicidugras Soppmiddelfungicidsopp Skadedyrmiddelinsecticidinsekter nematicidnematoder acaricidmidder molluscicidsnegler rodenticidsmågnagere

9 Inndeling etter opptak og transport I Bladvirkende midler Blad- og jord- virkende midler Jordvirkende midler Kontakt- virkende Systemiske Kontakt- virkende (på spirende frø) Eksempler(ugrasmidler) Bentazon/ Basagran SG Glyfosat/ Roundup Metribuzin/ Sencor MCPA Linuron/ Afalon F Dikvat/ Reglone Sykloksydim/ Focus Ultra Isoproturon /Arelon (ingen) Propaklor/ Ramrod

10 Kontaktvirkende midler Virker der hvor midlet blir tilført Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

11 Kontaktherbicid Dikvat på testplante, bønne Foto: H. Sjursen,Planteforsk Reglone

12 Spirende frø Opptak og transport i planter Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

13 Systemiske midlers transport i planter Bladvirkende middel via vannstrømmen Jordvirkende middel via vannstrømmen Bladvirkende middel via assimilatstrømmen Tran- spira- sjon Transpirasjon Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

14 Utviklingsstadium – transportretning 2-3 blad 4-5 blad = sprøyte- stadium Kveke ugrasmidlerugrasmidler ugrasmidlerugrasmidler Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

15 Inndeling etter opptak og transport II Soppmidler systemiskefølger vannstrømpreventive og kurative kontakt-virkendesom overflatebeleggpreventive Skadedyrmidler systemiskefølger vannstrømmot sugende skadedyr kontakt-virkendepå bladoverflatesom magegift ’dybdevirkning’ trenger inn i planten utenom ledningsvevet mot bl.a. minerende insekter Vekstregulerende midler systemisketil bl.a. stråforkorting Nedvisnings-midler kontakt-virkende til bl.a. nedvisning av potetris Sprede- og klebemidler kontakt-virkendeøker midlenes retensjon

16 Selektivitet Midler på testplanter, bygg og kålrot Nabu-SRoundupMCPAUsprøytet Foto: H. Sjursen,Planteforsk

17 Inndeling etter kjemisk struktur eksempel Sencor mot frøugras i gulrot og potet Triaziner: 6-ring med tre C- atomer og tre N-atomer Felles virkemåte: Virker på fotosyntesen ved å hemme elektrontransporten i kloroplastene

18 Inndeling etter formulering Formulering = formen et plantevernmiddel foreligger på, for eksempel en vannløselig tablett eller pulver –Øker biologisk effekt på skadegjører –Øker ”stabiliteten” til virksomt stoff –Minsker helserisiko –Ofte med overflateaktive spredemidler

19 Viktig ved valg av preparat Hvilken skadegjører? Er midlet tillatt i kulturen? Behandlingsfrist? Utviklingsstadium av skadegjører? Bruk helst selektive midler! Velg lavest mulig avgiftsklasse Biemerke? Ettervirkning? Fare for kjemikalieresistens? Best mulig økonomisk forsvarlig

20 Dosering, mengde preparat per arealenhet Lavere forbruk av plantevernmidler Bedre økonomi Mer skånsomt for kulturplantene Færre restproblemer Bedre for helse og miljø For dårlig effekt Opphoping av ’vanskelige’ arter Reduserte doser – fordeler Reduserte doser – ulemper

21 Dosering av ugrasmidler Middeltype Ugrasart Størrelsen på ugraset Vekst- og klimaforhold ved sprøytingen Avhengig av

22 Vekst- og klimaforhold ved sprøyting

23 Dosering av skadedyr- og soppmidler Vekst- og klimaforhold Hvor godt skadegjøreren er eksponert (for eksempel bladlus) Forekomst av nyttedyr Hvor god sprøyteteknikken er Hvor resistente kulturplantene er mot skadegjører (for eksempel mot gråskimmel) Utviklingsstadium av plantesjukdom Avhengig av Foto: E. Fløistad, Planteforsk

24 Kjemikalieresistens for eksempel mot triaziner Tiltak Variér mellom ulike plantevernmidler Foto: H. Sjursen,Planteforsk

25 Blanding av preparater Tankblanding Når en blander selv Flersidig middel Ferdigpreparat med to eller flere stoff Les etikett før blanding, evt. snakk med fagfolk Foto: E. Fløistad, Planteforsk Foto: O.P. Hermansen


Laste ned ppt "Hva er et plantevernmiddel Foto: N. Bjugstad, NLH ?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google