Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samhandling på tvers Lederforum for oppvekst og opplæring Havna hotel 31. mai Svein Lie 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samhandling på tvers Lederforum for oppvekst og opplæring Havna hotel 31. mai Svein Lie 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandling på tvers Lederforum for oppvekst og opplæring Havna hotel 31. mai Svein Lie 1

2 Samhandlingsreformen Ett begrep, mange tolkninger

3

4 Hvorfor Samhandlingsreform? Hva er innholdet? Hva betyr den for –Pasientene –Ansatte –Kommunene –Helseforetaket –NAV Hvorfor folkehelse? 4

5 Hvorfor ? Bærekraft Endret sammensetning av befolkningen Knapphet på helsepersonell Svikt i dagens tilbud Utvikling i folkehelsa Økende gap mellom forventing og tilbud 5

6 Framskrivning av aldersgruppene år, år, år og år Kilde Arbeids- og inkluderingsdepartementet

7 Aldersbæreevne i Norge Kilde: Helse- og Omsorgsdepartementet

8 Personell 8

9 Tilbud, etterspørsel og balanse i arbeidsmarkedet for helse– og sosialpersonell

10 10 Import? Verden mangler 4,2 millioner helsearbeidere I gruppen av 47 land med de med største helseprobleme mangler det 2,4 millioner leger, sykepleiere og jordmødre (WHO)

11 Aktiv import av helsepersonell, - et spørsmål om moral

12 Sammenhengen med de andre reformene NAV-reformen Pensjonsreformen Samhandlingsreformen 12

13 13 Arbeidsdelingen

14 Samhandlingsarenaen Sykehjem Hj. sykepl Bolig opphold 8% Legevakt Fastlege Innleggelse Poliklinikk 37% 25% 2 millioner henvisninger 37% Øyeblikkelig hjelp Vanlig henvisning Kilde: professor Anders Grimsmo, Norsk senter for elektronisk pasientjournal, NTNU

15 15 Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

16 16 Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

17 17 Arbeidsdelingen i helsevesenet Aktør Egen- omsorg Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

18 18 Arbeidsdelingen i helsevesenet Aktør Egen- omsorg Nettverk Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

19 19 Arbeidsdelingen i helsevesenet Aktør Egen- omsorg Nettverk Kommune Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

20 20 Arbeidsdelingen i helsevesenet Aktør Egen- omsorg Nettverk Kommune Antall individer Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

21 21 Arbeidsdelingen i helsevesenet Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp Fylkesmannen fører tilsyn med at tjenestene oppfyller myndighetskrav

22 22 Arbeidsdelingen i helsevesenet Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Noe svakere innsats fra nettverket ?

23 23 Arbeidsdelingen i helsevesenet Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Kommunen utfører mer krevende behandling som tidligere bare kunne gis på sykehus

24 24 Arbeidsdelingen i helsevesenet Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Resultat av ny kunnskap

25 25 Arbeidsdelingen i helsevesenet Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Demografi, - flere 80+ Økte rettigheter Økt krav til dokumentasjon/tilsynet

26 26 Arbeidsdelingen i helsevesenet Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende befolkning over 80 år Bedre metoder og utvidet indikasjon for behandling Økte rettigheter

27 27 Arbeidsdelingen i helsevesenet Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Økte ambisjoner i tjenesten, oftest faglige

28 28 Arbeidsdelingen i helsevesenet Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Hierarki: - mellom yrkesgruppene - mellom diagnosene

29 29 Arbeidsdelingen i helsevesenet Dessuten: Spesialiseringens sentraliserende virkning Spesialiseringens teknifiserende virkning

30 30 Spesialiseringen: Fra bredde til dybde

31 31

32 32 Arbeidsdelingen i helsevesenet Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus ”Markedet” har begrenset kunnskap om de kritiske faktorene -Øyeblikkelig hjelp -Konsekvenser av spesialiseringen

33 33 Arbeidsdelingen i helsevesenet Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Ulike økonomiske rammeforutsetninger for sykehus og kommuner

34 34 Strategi for å møte økende krav Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

35 35 Strategi for å møte økende krav Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

36 36 Strategi for å møte økende krav Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Økt mestring

37 37 Strategi for å møte økende krav Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Økt mestring, ved å øke: : Velferds-/folkehelsenivå

38 38 Velferd

39 39 Velferds-/helsefremmende faktorer

40 40 Velferds-/helsefremmende faktorer Økt velferds-/folkehelsenivå

41 41 Velferds-/helsetruende faktorer

42 42 Velferds-/helsetruende faktorer Redusert velferds- /folkehelsenivå

43 43 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Kilde: Child Health Indicators for Europe Nivå for velferd/folkehelse Sysselsetting Arbeidsledighet

44 44 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Kilde: Child Health Indicators for Europe Nivå for velferd/folkehelse Sysselsetting Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Manglende innflytelse og deltakelse

45 45 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Kilde: Child Health Indicators for Europe Nivå for velferd/folkehelse Sysselsetting Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Manglende innflytelse og deltakelse Sosial isolasjon Sosialt kontakt

46 46 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Kilde: Child Health Indicators for Europe Nivå for velferd/folkehelse Sysselsetting Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Manglende innflytelse og deltakelse Sosial isolasjon Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Fattigdom

47 47 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Kilde: Child Health Indicators for Europe Nivå for velferd/folkehelse Sysselsetting Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Manglende innflytelse og deltakelse Sosial isolasjon Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Fattigdom Skadelige omgivelser Helsefremmende miljø

48 48 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Kilde: Child Health Indicators for Europe Nivå for velferd/folkehelse Sysselsetting Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Manglende innflytelse og deltakelse Sosial isolasjon Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Fattigdom Skadelige omgivelser Helsefremmende miljø Negativ samfunns- utvikling Kulturtilbud

49 49 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Kilde: Child Health Indicators for Europe Nivå for velferd/folkehelse Sysselsetting Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Manglende innflytelse og deltakelse Sosial isolasjon Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Fattigdom Skadelige omgivelser Helsefremmende miljø Negativ samfunns- utvikling Kulturtilbud Utdanning Frafall i skole/ utdanning

50 50 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Kilde: Child Health Indicators for Europe Nivå for velferd/folkehelse Sysselsetting Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Manglende innflytelse og deltakelse Sosial isolasjon Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Fattigdom Skadelige omgivelser Helsefremmende miljø Negativ samfunns- utvikling Kulturtilbud Helsetjenester Sykdom og skade Utdanning Frafall i skole/ utdanning

51 51 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer ”VIRKELIGHETEN”

52 Kunnskapsgrunnlaget: Viktige forhold: Sosiale forskjeller (Wilkinson, Gini-koeffisinten) Foreldre med omsorgsevne 52

53 53 Hovedkrefter i spillet om velferd/folkehelse og helsetjenester Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

54 54 Samhandlingsreformen

55 Hva er Samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning 55

56 Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Mer oppmerksomhet helsefremmende arbeid i nærmiljøet. 56

57 57 Samhandlingsreformen Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Ny kommunerolle, økt ansvar

58 58 Samhandlingsreformen Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Ny kommunerolle, økt ansvar Felles faglige retningslinjer BEON

59 59 Samhandlingsreformen Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Ny framtidig kommunerolle, økt ansvar Folkehelse BEON

60 60 Samhandlingsreformen Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Etablering av økonomiske insentiver

61 61 Samhandlingsreformen Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Utvikle spesialisert kompetanse i spesialisthelsetjenesten

62 62 Samhandlingsreformen Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer

63 63 Samhandlingsreformen Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Tydeligere pasientrolle

64 64 Samhandlingsreformen Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON ?!

65 65 Samhandlingsreformen, Kortversjonen Egen- omsorg Nettverk Kommune Antall individer Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

66 Virkemidler Rettslige virkemidler –lover og forskrifter Økonomiske virkemidler –økonomisk stimulering Faglige virkemidler –faglige mål, f. eks felles behandlingsplaner Organisatorisk virkemidler –avtaler og ledelse, IKT 66

67 Nye lover, først og fremst: Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

68 68 Nye lover Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Lov om folkehelsearbeid

69 Folkehelseloven § 1. Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid 69

70 Folkehelseloven § 3. Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 70

71 Folkehelseloven § 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor 71

72 Folkehelseloven § 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a)opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25 b)kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og c)kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. 72

73 Folkehelseloven § 6. Mål og planlegging Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven §

74 Folkehelseloven § 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. 74

75 Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3: Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse-og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven §5. Helse-og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.

76 76 Nye lover Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

77 77 Nye lover Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Pluss forskrifter og endring/justering av andre lover

78 78 Nye lover Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Pluss forskrifter og endring/justering av andre lover Politikk Fag

79 Finansiering Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. Statlig styring av sykehusene. 79

80 80 Finansiering Statsbudsjettet 2012 Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene

81 81 Finansiering Statsbudsjettet 2012 Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 20 % av DRG-summen

82 82 Finansiering Statsbudsjettet 2012 Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Kr 4000 per døgn

83 83 Finansiering Statsbudsjettet 2012 Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Følgevaluering, legevakt, utd.stillinger ++

84 84 Finansiering Statsbudsjettet 2012 Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Følgevaluering, legevakt, utd.stillinger ++

85 Sikrer insentivene samhandling i alle ledd? Kan noen områder miste oppmerksomhet og komme i skyggen?

86 86 Faglige virkemidler Felles behandlingsplaner Egen- omsorg Nettverk Behandlingsplaner

87 Avtalen mellom kommunene og HF - alt skal avtales innen 1. juli Innen 31. januar 2012 Samarbeidsorgan; hvem snakker med hvem Enighet om hvem som har ansvar for hvilke oppgaver Retningslinjer for innleggelse på sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivingsklare pasienter som trenger kommunale tjenester Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede Innen 1. juli 2012 Samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp Retningslinjer for kunnskapsoverføring, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Samarbeid om jordmortjenester Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Rutiner for evaluering, tilbakemeldinger og uenighet

88 88 Organisatoriske virkemidler Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Avtale Opprette lokalmedisinske sentre

89 89 Organisatoriske virkemidler Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Avtale Opprette lokalmedisinske sentre Kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp innen 2016

90 Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Flere og nye oppgaver – økt kompetansebehov til; utskrivingsklare pasienter, øyeblikkelig hjelp døgntilbud, forskyvning av behandling mot kommunene Styrking av de forebyggende helsetjenestene og folkehelsearbeidet - politisk utfordring til prioritering Økte krav til koordinering og samhandling –avtaler med RHF-ene om en rekke ulike forhold Finansielt medansvar for bruk av spesialisthelsetjenester Krav til systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Bidrag til forskning 90

91 Takk for oppmerksomheten

92 92 Organisatoriske virkemidler Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Avtale

93 Truar skilnadene i tilvisingsratar målet om likeverdige helsetenester? O H Førde H J Breidablik P Øgar 93 Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:

94 94 Organisatoriske virkemidler Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Avtale Opprette lokalmedisinske sentre Kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp innen 2016 SPoR

95 Selvopplevd sykdom og forbruk av helsetjeneste White KL, Williams TF and Greenberg BG. The ecology of medical care. N Eng J Med 1961; 265: : utgangspopulasjon 750 angir sykdom eller skade per måned 250 kontakter lege minst en gang per måned 9 innl. i sh per mnd 5 henv. spes per mnd 1 innl univ sh per mnd Utdanningshåndbok for almenpraktikere. Steinar Westin 1988

96 Lover oppheves når nye kommer Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

97 Fastlegene Ny forskrift vil ventelig knytte fastlegene tettere inn mot resten av kommunens helse og omsorgstjeneste Fastleger og legevakt avgjør mange innleggelser 97

98 Hva betyr Samhandlingsreformen for de ansatte? For de fleste: ingen brå endringer For noen: økte faglige krav For alle: økende krav og forventninger, uavhengig av reformen Kvalitetssikring blir mer og mer viktig 98

99 Avtale Samarbeid om psykisk helse og rus skal også avtales! 99

100 Noen hovedgrep Det juridiske skillet mellom helse- og omsorgstjenester oppheves Helse- og omsorgsloven en ren tjenestelov (tjenestelov/pliktlov) Kommunens plikter angis mer overordnet og generelt enn dagens lovgivning. Kommunen får et tydeligere overordnet ansvar for helse- og omsorgstjenestene Pasientrettighetsloven endres til Lov om pasient-og brukerrettigheter( pasient- og brukerrettighetsloven) Pasient- og brukerrettigheter samles i pasient- og brukerrettighetsloven (rettighetslov) Forvaltningsloven skal som hovedregel gjelde for kommunens virksomhet I all hovedsak profesjonsnøytralitet. Betyr i praksis: sosialpersonell omfattes av helsepersonellovens krav til forsvarlig yrkesutøvelse

101 41 lover og ca 60 forskrifter er endret. Krav om brukermedvirkning Tydeligere forsvarlighetskrav og sørge-for ansvar Tydelig plikt til Ø-hjelp Systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient-og brukersikkerhet (§4-2 plikten gjelder enhver som yter helse-og omsorgstjenester) Lovpålagte avtaler Lovpålagt plikt til samarbeid og samhandling Medvirkningsansvar for forskning Helsepersonelloven gjelder for alle som yter tjenester etter loven Fylkesmannen skal være klage- og tilsynsinstans for hele helse- og omsorgsområdet. Klagereglene samles i pasient- og brukerrettighetsloven. Helsetilsynet i fylket forsvinner som instans.

102 Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten Fylkesmannen i Vestfold blir tilsynsmyndighet i Vestfold for helse- og omsorgstjenesten og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester blir borte, men fylkeslegen består !

103 Finansiering Statsbudsjettet 2012 Ikke psykisk helsevern Ikke tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ikke tjenester levert av avtalespesialister Ikke polikliniske laboratorie- eller radiologiske tjenester Ikke opphold i private opptreningsinstitusjoner Ikke sykehusopphold som omfatter kirurgiske inngrep Ikke behandling med biologiske legemidler Ikke fødsler Ikke behandling av nyfødte 103

104 Avtalen mellom kommunene og HF - todelt løp, første del innen 31. januar Samarbeidsorganer og ansvarsfordeling Ansvarsfordeling Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for utskrivningsklare pasienter som har behov for kommunale tjenester etter utskrivning Omforente beredskapsplaner 104


Laste ned ppt "Samhandling på tvers Lederforum for oppvekst og opplæring Havna hotel 31. mai Svein Lie 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google