Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014 Bente Rognlien Hygienesykepleier Smittevernavdelingen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014 Bente Rognlien Hygienesykepleier Smittevernavdelingen."— Utskrift av presentasjonen:

1 MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014 Bente Rognlien Hygienesykepleier Smittevernavdelingen

2 Hva skal jeg snakke om? Hvorfor skal noen pasienter screenes? Hvorfor bør allmennpraksis tenke på dette? Hvilke pasienter skal inkluderes i prøvetakingen? Hvordan utføres prøvetakingen? Spørsmål?

3 MDROs (som vi systematisk leter etter i det norske helsevesenet/VV) MRSA (Meticillin-resistente S. aureus) ESBL (Extended spektrum betalaktamase) VRE (Vankomycinresistente enterokokker)

4 Hvorfor skal noen pasienter screenes? MRSA-veilederen Nasjonale anbefalinger fra Fhi For å oppdage smittereservoar tidlig og forebygge spredning på sykehus Sikre rett behandling til pasienter med infeksjon/bærerskap med ESBL,VRE eller MRSA Pasienter på sykehus er sårbare

5

6

7 Målsetting Norske helsemyndigheter har som mål at bakterier med særlig utfordrende resistensmønster (som MRSA/ESBL/VRE) ikke skal etablere seg og bli endemisk ved norske sykehus og kommunale helseinstitusjoner som sykehjem. Påvist smitte må ikke forsinke nødvendig undersøkelse, behandling eller pleie På poliklinikker forebygges smittespredning med nøye opplæring i og etterlevelse av basale smittevernrutiner

8 Hvorfor bør allmennpraksis gjøre dette? Pasienten kan (ofte) slippe isolering og evt. utsettelse/forsinkelse av behandlingstiltak Sykehuset kan iverksette riktige tiltak umiddelbart Ved infeksjon kan det gis rett behandling Om ikke prøvetaking er mulig og risikofaktorer er avdekket, gi oss opplysning om dette

9 Hvilke pasienter skal inkluderes i prøvetakingen? Pasienter som skal legges inn eller utredes ved sykehus Se alltid 12 måneder tilbake i tid Har pasienten vært utsatt for smitterisiko? Spesielt fokus på innleggelse på sykehus utenfor Norden Vedvarende risiko?

10 Pasienter somTidsintervall 1. - har vært inneliggende på helseinstitusjon utenfor Norden. Gjelder også poliklinisk kontakt der fremmedlegeme er blitt ført gjennom hud (også tannhelse) og sårbehandling Screening utføres dersom ett av kriteriene (1-5) er oppfylt innen siste 12 mndr har fått påvist MRSA/ESBL/VRE 3. - har vært innlagt på helseinstitusjoner i Norden med utbrudd av MRSA/ESBL/VRE 4. - har vedvarende risiko: 1.oppholder seg i miljø med økt risiko for smitte på grunn av trangboddhet eller dårlige hygieniske forhold 2.bor sammen med person med MRSA/ESBL/VRE 5. - har hatt sammenhengende opphold > 6 uker utenfor Norden og har én eller flere av følgende risikofaktorer: 1.kateter 2.stomi 3.inkontinens for urin og/eller avføring 4.hudinfeksjon 5.behandlingstrengende hudlidelse 6.infeksjon/ukontrollerbar sekresjon Tabell 1. Risiko-kriterier

11 MDROs: hvor bor de? MRSA (Meticillin-resistente S. aureus) – Bor utenpå oss (også i ytre nese), kan saneres ESBL (Extended spektrum betalaktamase, disse enzymene finnes i E. coli, K. pneumonia, m.fl.) – Bor inni oss, kan ikke saneres VRE (Vankomycinresistente enterokokker) Bor inni oss, kan ikke saneres

12 Prøvetaking ved screening Amies transportmedium ESBL/VRE Rectum MRSA Nese Tonsiller Perineum Sår, eksem, puss, arr (ferske) Fra innstikksted av fremmedlegeme Kateterurin (inneliggende kateter)

13 Forebyggende tiltak Forebyggende tiltak mot bakterier med bredspektret betalaktamresistens er spesielt viktig i helse­institusjoner og hjemmetjenesten. Basale smittevernrutiner, inklusive god håndhygiene gjennom bruk av alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er nødvendig. I et samfunnsperspektiv vil fornuftig og restriktiv antibiotikapolitikk kunne forebygge utvikling og spredning (ved seleksjon) av multiresistens.

14 Basale smittevernrutiner Håndhygiene Hansker Beskyttelse av nese og munn Beskyttelse av øyne Beskyttelse av arbeidstøyet Brukt utstyr – engangs og flergangs Tilsølte flater Tilsølte tekstiler Pasientplassering Hostehygiene Trygg injeksjonspraksis Desinfeksjon av hud Beskyttelse mot stikkskader

15 Basale smittevernrutiner Gjennomføring av tiltakene innebærer at pasient og personale beskyttes mot kontakt-, dråpe og blodsmitte, også i alle situasjoner da smittestatus ikke er kjent

16 Spørsmål? Takk for meg!


Laste ned ppt "MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014 Bente Rognlien Hygienesykepleier Smittevernavdelingen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google