Kompetanse- sentralen konsept Trygg i egen kommune

Presentasjon om: "Kompetanse- sentralen konsept Trygg i egen kommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kompetanse- sentralen konsept Trygg i egen kommune
Designdrevet innovasjonsprosjekt DIP

2 Et designdrevet innovasjonsprosjekt
Pilotprosjektet «Trygg i egen kommune» har utforsket hvordan kommunene og Ahus kan utvikle et helhetlig opplæringssystem som gir personell i kommuner og helseforetak samme kompetanseplattform. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Ahus, Kjeller Innovasjon, servicedesign- firmaet Livework, Skedsmo kommune, Lørenskog kommune og Oslo Medtech. Prosjektet er finansiert av Norsk Designråd gjennom programmet designdrevet innovasjon, startet i januar 2014 og ble avsluttet i oktober Vi har gjennomført brukerintervjuer med pasienter, helsepersonell og administrasjon i kommuner og på sykehuset for å få innsikt i behovene til de ulike gruppene. Med behovene som utgangspunkt inviterte vi bredt til workshop. Der fikk vi frem en rekke gode ideer og innspill til hvordan man kan sikre at pasienten møter personell med riktig og oppdatert kompetanse. Konseptet «Kompetansesentralen» er basert på de viktigste lærdommene fra brukerintervjuene og de sterkeste ideene fra workshopen, og tegner et målbilde av hvordan systematisk kompetansebygging i helsetjenesten kan se ut. Livework © 2014

3 Livework © 2014

4 Takk til… Andre bidragsytere: Prosjektgruppen: Oslo kommune:
Marit Røed Halvorsen- Fagansvarlig Aker KAD, Oslo Prosjektgruppen: Hildur Søreng – Aker KAD, Oslo Helsehuset Indre Østfold Medisinske kompetansesenter (IKS) og Sykehuset Østfold: Anne Marie Lervik – Samhandlingssjef, Avdeling for samhandling og simulering, Ahus Espen Storheie - Fagansvarlig ved Helsehuset Østfold, Eva Linnerud Nysether - Fungerende seksjonsleder, Senter for medisinsk simulering, Ahus Mona Spakmo - Daglig leder ved Helsehuet Østfold, Askim Thor Løken – Lege, Moss KAD Elisabeth Einarson – ALERT- koordinator, Ahus Per G. Weyerdahl - Prosjektsjef for Kommunal Samhandling, Østfold Grete Nordbø – Innovasjonsrådgiver, Ahus, Enhet for forskning og pasientsikkerhet Aurskog-Høland kommune: Morten Glasø – Samhandlingsoverlege, Ahus Kjell Borthne – Prosjektdirektør, Enhet for utvikling, Ahus Kristin Halvorsen - Leder for legevakta, Aurskog-Høland og Sørum Kari Os – FoU-leder utviklingssenter for sykehjem i Akershus, Lørenskog sykehjem. Prosjektleder ALERT i sykehjem og hjemmetjenesten Lasse Fure - Kommunalsjef for Helse og rehabilitering Siv Lund - Helsefaglig rådgiver Tone B. Yrvum – Rådgiver innovasjon, Oslo Medtech Inger Bolstad - Tjenesteleder for hjemmetjenesten Else Pran – Direktør innovasjon, Kjeller Innovasjon Vegard von Wachenfeldt – Kommuneoverlege, Aurskog-Høland Mari Lie Venjum – Prosjektleder, Kjeller Innovasjon Berit Onstad Furuseth - Avdelingsleder/prosjektleder ØHD, Skedsmo kommune Pasient (92 år) – Bjørkelangen sykehjem Liv Granli – Konstituert leder og fagansvarlig sykepleier, Aurskog sykehjem Anders Valdersnes – Designer, Livework Ingvild Støvring – Designer, Livework Pasient (94 år) – Aurskog sykehjem Marianne Sælensminde – Designer, Livework John Holager – Designer, Livework forts. Livework © 2014

5 Cathrine Enger Lunde - Seksjonssjef avd. Lunge, Ahus
Lørenskog kommune: Cathrine Enger Lunde - Seksjonssjef avd. Lunge, Ahus Arnfinn Gisleberg – Institusjonssjef, Lørenskog sykehjem, Eivind Espeland – Sykepleier-koordinator avd. Lunge, Ahus Kari Os – FoU-leder utviklingssenter for sykehjem i Akershus, Lørenskog sykehjem. Prosjektleder ALERT i sykehjem og hjemmetjenesten KOLS-pasient (65) - Lungeavdelingen, Ahus KOLS-pasient (59) - Lungeavdelingen, Ahus Renate Bøhn – Ambulerende sykepleierteam, Ahus Ebba Parelius - Kommunaldirektørens rådgiver, Lørenskog kommune Hilde Brattlie Hjellup – Konstituert direktør, Enhet for utvikling, Ahus Skedsmo kommune: Helle Gjetrang – Helsefaglig direktør, Ahus Hedi Anne Birkeland – Kommune-overlege, Skedsmo kommune Lærdommer fra brukerintervjuene er illustrert og oppsummert i dokumentet «Innsikter». Helene Hallingtorp – Avd. sjef sykehjem, Skedsmo kommune Brukerutvalg, Legeforeningen og samhandlingskontoret: Jan Pettersen – Brukerrepresentant, Leder av brukerutvalget, Ahus Marit Hermansen – Leder, Norsk forening for allmennmedisin Jon Fabritius – Rådgiver, regionalt samhandlingskontor, Nedre Romerike Ahus Livework © 2014

6 Situasjonen Livework © 2014

7 Pasienten blir den skadelidende ved dårlig samhandling
!? samhandlingsreformen Med åpningen av KAD-ene begynner snøballen virkelig å rulle, med stadig sykere pasienter i kommunen. Men behovet for uegennyttig kompetansedeling og systematisk opplæring i hele helsetjenesten er her allerede. Livework © 2014

8 Ulik innfallsvinkel, samme pasient
funksjonsnivå diagnose Tradisjonelt har kommunen og sykehuset ulik innfallsvinkel til pasienten. Mens pasienten møter helsetjenesten med forventing om at den henger sammen og fungerer som ett. Livework © 2014

9 Den andre halvparten… Når Norge kjøper inn nye kampfly, er halvparten av anskaffelseskostnaden satt av til opplæring, trening, simulering og vedlikeholdsutstyr. Hvordan ville denne halvparten se ut for helsetjenesten? Livework © 2014

10 Løsningen Livework © 2014

11 La oss se for oss at vi sammen opprettet en allianse…
Livework © 2014

12 …og gjennom denne alliansen bygget vi noe som systematisk løftet kompetansen i hele helsetjenesten.
Livework © 2014

13 Hva om det fantes en delt, felles eid sentral for trening og kompetanse…
Livework © 2014

14 Hva om det fantes en delt, felles eid sentral for trening og kompetanse…
«Det vi trenger er uegennyttig kompetanse-overføring.» Kommunalrådgiver Pasientenes tillit til helsetjenesten er avhengig av at helse- arbeiderene kan det de skal og at de kommuniserer godt. Samtidig kan det være krevende for hver enkelt kommune, tjeneste og sykehus-avdeling å prioritere og gjennomføre regelmessig trening og opplæring. Pasientene er også avhengig av at kontakten mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er så nær som mulig. Samhandling og kompetanse handler til syvende og sist om pasientsikkerhet. Kommunene og sykehuset har bygget kompetansesentralen sammen for å kartlegge, koordinere og drive trening og opplæring. Sentralen er eid sammen, og har fasiliteter og utstyr for kurs og simulering. Sentralen fungerer som en møteplass der fastleger, ansatte i sykehjem, legevakt, sykehus, private helsetjenester og utdanningsinstitusjoner – kort sagt hele helsetjenesten lærer og trener sammen. Livework © 2014

15 …en sentral som er tuftet på et langsiktig, godt samarbeid mellom kommuner, sykehuset og fastlegene
Livework © 2014

16 …en sentral som er tuftet på et langsiktig, godt samarbeid mellom kommuner, sykehuset og fastlegene
«Jeg skulle ønske vi i større grad kunne være én tjeneste – mindre opptatt av budsjetter og hvem som ‹eier› pasienten.» Kommunalrådgiver Pasientene møter helsetjenesten med en forventning om at den henger sammen og fungerer som ett. På Helsehuset i Askim lærte vi hvordan deres administrative samarbeidsutvalg hadde lykkes, ved å gi alle involverte aktører ansvar, myndighet og oppgaver, og det faktum at partene eier helsehuset sammen. En annen lærdom er hvordan Sykehuset Østfold har vært en pådriver for å få til et forpliktende samarbeid. Kompetansesentralen er et resultat av konkrete og målrettede forpliktende avtaler mellom kommunene i Akershus, Ahus og fastlegene. Mye bygger på eksisterende avtaler og samarbeidsfora. Det som er nytt er opprettelsen av en felles eid kompetanseenhet, og byggingen av kompetansesentralen som et samlingspunkt for hele helsetjenesten. Livework © 2014

17 …en sentral som sikrer rask og god kommunikasjon mellom helsepersonell i kommunene og på sykehuset
Livework © 2014

18 …en sentral som sikrer rask og god kommunikasjon mellom helsepersonell i kommunene og på sykehuset
«Legene vet ofte hvem de skal ringe på sykehuset, men pleietjenesten trenger det også.» Kommunalrådgiver Ansatte i både spesialist- og primærhelsetjenesten opplever i dag at det er vanskelig å komme i kontakt med den som har behandlet pasienten tidligere, eller de som har ansvar for hva som er best for pasienten videre. Helsepersonalet i kommunen ønsker seg «én telefon inn», blant annet for å rådføre seg med spesialister i de situasjonene hvor det oppstår usikkerhet om pasientens tilstand. Kompetansesentralen har ansvar for koordinering på tvers av ansatte i sykehuset og i kommunene. De formidler raskt kontakt mellom fagpersoner med samme pasient, svarer og veileder på spørsmål, og sikrer at dårlig kommunikasjon ikke skader pasienten. Livework © 2014

19 …en sentral som kartlegger de ulike helsetjenestenes kompetansebehov
Livework © 2014

20 …en sentral som kartlegger de ulike helsetjenestenes kompetansebehov
«Vi bruker penger på kompetanse, men det er ikke målretta nok. Vi trenger hjelp til å prioritere.» Kommunalsjef Ledelsen i kommunene vi har møtt uttrykker et ønske om en mer målrettet kompetanse-bygging. Samtidig som noen basiskunnskaper- og ferdigheter er felles på tvers av helse- og omsorgstjenestene, uttrykker de ansatte ønske om tilpasset og relevant opplæring. En av de viktigste funksjonene til kompetansesentralen er derfor å kartlegge hvilken kompetanse som finnes hvor, og hva de ulike tjenestene har behov for å lære mer om. Kompetansesentralen hjelper videre hver enkelt kommune og sykehuset med å prioritere og systematisere kompetansebygging, målrettet for hver enkelt tjeneste. Livework © 2014

21 …en sentral som sikrer systematisk, god trening og simulering for team
Livework © 2014

22 …en sentral som sikrer systematisk, god trening og simulering for team
«Her hos oss er du alene som lege, og er helt avhengig av gode vurderinger fra sykepleierne.» KAD-lege I samtaler om pasientsikkerhet løfter ansatte i både kommune og sykehus frem viktigheten av god kommunikasjon, og fraværet av systematisk trening. For eksempel har piloten med tilpasset observasjons-trening (ALERT) for sykehjemsansatte blitt svært godt mottatt, og deltakerne opplever at det reduserer risiko for pasientene. Kompetansesentralen har en simuleringslab der ulike team fra kommunene og sykehuset kan trene sammen. Kompetansesentralen har tilpassede scenarier som lar ansatte fra ulike tjenester trene på realistiske situasjoner og relevante pasienter. Livework © 2014

23 …en sentral som gjør trening og kontinuerlig kompetansebygging mulig i samtlige tjenester
Livework © 2014

24 …en sentral som gjør trening og kontinuerlig kompetansebygging mulig i samtlige tjenester
«Vi deler allerede utstyr med nabo-kommunen fordi det er så dyrt.» Sykehjemsleder Spesialisert treningsutstyr og kursmateriell er dyrt og krever ofte kompetente operatører. Det betyr at mange ikke har enkel tilgang på riktig utstyr til trening. Derfor er det et behov å kunne samarbeide om felles ressurser. Med stadig sykere pasienter i kommunene trenger også helsearbeidere der opplæring i medisinsk-teknisk utstyr. Gjennom kompetansesentralen eier kommunene og sykehuset utstyr og fasiliteter til trening sammen. Sentralen koordinerer tilgang og distribusjon av materiell slik at ansatte i hele helsetjenesten kan lære og trene – på sin egen arbeidsplass. Livework © 2014

25 …en sentral som styrker og koordinerer den etterspurte kompetansedelingen
Livework © 2014

26 …en sentral som styrker og koordinerer den etterspurte kompetansedelingen
«Vi bruker ambulerende team ganske mye. Det fungerer kjempebra.» Tjenesteleder Alle helsearbeidere har et stort behov for å holde seg oppdatert. I de kommende årene vil ansatte i kommunene måtte takle stadig sykere pasienter, og trenger spesialisert opplæring. På den andre side har sykehusansatte mye å lære av den generalistkompetansen som kommunene og fastlegene har mye av. Kompetansesentralen sørger derfor for å fasilitere og koordinere denne gjensidige kompetansedelingen, for eksempel gjennom tjenester som ambulerende team. Livework © 2014

27 …en sentral som sikrer bærekraftig opplæring ved å trene opp instruktører i kommunene
Livework © 2014

28 …en sentral som sikrer bærekraftig opplæring ved å trene opp instruktører i kommunene
«Det er jo enklere for oss å holde kurset selv her i kantina, og få kjørt alle gjennom på én uke.» Sykehjemsleder En av de store utfordringene med å gjennomføre systematisk trening er å sette av tid til det. Å sende ansatte på kurs er svært krevende, med turnusplan, vikarer og medførende ressursbruk. Sentralen lærer derfor opp instruktører som jobber lokalt i sine enheter og avdelinger, slik at mest mulig av opplæring og trening skjer på tjenestestedet. Livework © 2014

29 …en sentral som aktivt bygger samhandlingskompetanse, og gjør det enklere for de ansatte i systemet å forstå systemet Livework © 2014

30 …en sentral som aktivt bygger samhandlingskompetanse, og gjør det enklere for de ansatte i systemet å forstå systemet «Her på sykehjemmet må vi ‹catche› det viktigste, og be om hjelp til resten.» Sykehjemsleder I en helsetjeneste i konstant forandring er pasienten avhengig av at de han møter har oppdatert kunnskap om hvordan systemet fungerer. Henvisningsrutiner, utskrivningsrutiner, hvem man kontakter når pasienten blir dårligere – samhandlings- kompetansen er kanskje like viktig som den medisinskfaglige. Kompetansesentralens driver med aktivt informasjonsarbeid for å gjøre samhandling enklere. De holder kurs i behandlingslinjer, meldingsprosedyrer og retningslinjer. Via nettsidene til sentralen kan helsearbeidere holde seg oppdatert, melde seg på kurs og hospitering, og enkelt finne kontaktdetaljene til riktig fagperson raskt. Livework © 2014

31 …en sentral som sørger for at ansatte i helsetjenesten hospiterer hos hverandre
Livework © 2014

32 …en sentral som sørger for at ansatte i helsetjenesten hospiterer hos hverandre
«Vi må bli flinkere til å lære av hverandre, også innad i kommunen.» Kommuneoverlege Manglende tillit på tvers av helseaktørene skinner igjennom og gir pasientene en følelse av utrygghet og manglende kontinuitet i behandlingen. Ansatte i både spesialist- og primær- helsetjenesten opplever at økt kunnskap om hverandres kompetanse- og arbeidsfelt er et premiss for god samhandling. Kompetansesentralen organiserer og koordinerer at helsepersonell får hospitere. Sentralen holder oversikt over mulighetene og behovet for hospitering, og gjør det enkelt for både ansatt og arbeidsgiver å ordne det praktiske. Livework © 2014

33 Kompetansesentralen vil
forebygge at pasienten blir skadelidende av dårlig samhandling. Livework © 2014

34 Hvordan kan Ahus i så fall fasilitere arbeidet fremover?
Synliggjøre behovet for kompetanse-sentralen Kommunisere målbildet og mobilisere kommunene Strukturere samarbeid og operasjonalisere avtalene Viderføre og styrke eksisterende tilbud Opprette kompetanse-sentralen som en felles enhet Bygge en delt sentral med nødvendige fasiliteter Livework © 2014

35 Veien videre Et av hovedmålene med Samhandlingsreformen er at pasientene skal få sikker behandling, med minst like god kvalitet som de i dag får på sykehus, i egen kommune. For å oppnå dette har vi sett behovet for at spesialist- og primærhelsetjenesten lærer av hverandre og bidrar til kompetansebygging både i egen organisasjon og hos samarbeidspartneren. Om man klarer å opprette et forpliktende samarbeid rundt en delt, felles eid kompetansesentral vil dette gi en organisert plattform for kompetanseoverføring. For å komme i gang med et slikt samarbeid, må man først få kommunisert ut behovet for en kompetansesentral, og målbildet for hvordan det vil kunne bli til alle aktørene som trengs for å bygge opp et slikt samarbeid. Deretter er det viktig at man bygger videre på allerede eksisterende samarbeidsavtalene og får de ulike aktørene til å forplikte seg til eierskap og langsiktig samarbeid rundt kompetansebygging.. Det er viktig å bygge videre på suksessfaktorer fra lignende samarbeid, som for eksempel utvalget i Østfold som nevnte at det å gi alle involverte ansvar, myndighet og oppgaver i prosjektet og det å eie et slikt tjenestetilbud sammen fungerer. …for pasientens sikkerhet. Livework © 2014

36 Anders Kjeseth Valdersnes
KONTAKTPERSONer Anders Kjeseth Valdersnes Mari Lie Venjum Senior Service Designer, Livework Prosjektleder, Kjeller Innovasjon Last ned rapporten fra tiny.cc/kompetansesentralen og del konseptet!