Live|work nordic AS www.livework.no Utdanningsetaten 2010 Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka KonseptretningerKonseptretninger Anders Kjeseth Valdersnes.

Presentasjon om: "Live|work nordic AS www.livework.no Utdanningsetaten 2010 Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka KonseptretningerKonseptretninger Anders Kjeseth Valdersnes."— Utskrift av presentasjonen:

1 live|work nordic AS www.livework.no Utdanningsetaten 2010 Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka KonseptretningerKonseptretninger Anders Kjeseth Valdersnes Marianne Rolfsen

2 Introduksjon

3 Målet med prosjektet 1. Økt rekruttering til bilfagene, og imøtekomme nye krav fra bilbransjen. 2. Definere og prøve ut nye deler av opplæringsløp i samarbeid med bransjen. …altså ikke forskning, men utvikling

4 Vår fremgangsmåte Brukerstudie Ideer Prototyping Leveranse Rekruttere brukere. Intervjuer med bilbransjen, lærere, administrasjon, ungdomsskoleelever elever på vgs, … Løfte frem de ulike brukernes behov. Workshop Kategorisere, velge ut og detaljere ideer. Prøve ut 5-10 av de beste ideene i praksis, sammen med elever og bilbransjen. Definere nye deler av opplæringsløp og tiltak fremover mot 2013. 2010 mars juniaugust~ september

5 Brukerstudie Ideer Prototyping Leveranse Rekruttere brukere. Intervjuer med bilbransjen, lærere, administrasjon, ungdomsskoleelever elever på vgs, … Løfte frem de ulike brukernes behov. Workshop Kategorisere, velge ut og detaljere ideer. Prøve ut 5-10 av de beste ideene i praksis, sammen med elever og bilbransjen. Definere nye deler av opplæringsløp og tiltak fremover mot 2013. 2010 mars juniaugust~ september Her er vi nå

6 Mål Opplæringsløp som prøves ut med elever fra Sogn vgs. januar 2011 Pilot oppstart

7

8

9

10

11 4 konseptretninger Risløkka kompetansesenter kan dekke bransjens fremtidige behov for kompetanse, og tiltrekke seg motiverte søkere ved å lage:  et felles system for å utforme nye opplæringsløp  felles prosjekter satt i system  nye roller og nytt stillingsinnhold  brukervennlige opplegg for bedriftene

12 4 konseptretninger

13 Et felles system for å utforme opplæringsløp

14

15 For å utvikle deler av opplæringsløp trenger Risløkka et system som gir elever, skolen og bransjen et felles bilde av flere mulige veier til målet: Hvem gjør Hva, Hvor og Når. Et planleggingsverktøy som viser hvor mange elever som får hvilken undervisning ute i bedrift eller på skole, hvem som er lærer og hvor mange «plasser» det er i hvert løp. Så det er ikke snakk om ett nytt alternativ til 2+2, men et fleksibelt system for å definere og prøve ut flere alternativer. Hypoteser for prototyping: ➜ Vi tror et godt visuelt verktøy vil gjøre det enklere for UDE og bransjen å sammen definere og koordinere samarbeid før, under og etter videregående. ➜ Vi tror det samme verktøyet kan være en oversiktlig «meny» der ulike elever kan velge det opplæringsløpet som de tror passer dem best. ➜ Vi tror et slikt felles bilde vil gjøre det enklere for Oslo-skolene å samarbeide om opplæringsløp (for alle yrkesfag/bransjer)

16 Felles prosjekter satt i system

17

18 For å ta tidlig tak i elevenes bilinteresse og engasjement trenger Risløkka å utvikle en rekke prosjekter, som knytter praksis ved bilen sammen med teorien i fellesfagene. En stadig voksende samling med prosjekter som skolen/lærere og bransjen i felleskap kan bygge opp og hente fra for å skape gode og motiverende læringssituasjoner (fra ord til handling). Hypoteser for prototyping: ➜ Vi tror en «prosjektbank» der TIP- lærere og bedrifter fra hele landet kan legge inn og hente ut inspirerende prosjekter, vil bidra til økt læringstrykk, et mer motiverende førsteår, og større yrkesretting av fellesfagene. ➜ Skape større forståelse for praktisk nytte av teoretisk læring. ➜ Vi tror elevene selv har en rolle i å foreslå, definere og velge prosjekter. ➜ Vi tror synlige og konkrete prosjekter har en positiv effekt på rekrutteringen, når man tydelig kan se hva man faktisk gjør på TIP.

19 Nye roller og nytt stillingsinnhold

20

21 For å kunne gjennomføre fleksible opplæringsløp trenger Risløkka å definere nye roller, for å rekruttere lærere fra både skole og bransje. I matrisen hvem-gjør-hva-når-og-hvor, er Hvem et av de viktigste punktene. I tillegg til verktøy for å definere prosjekter og opplæringsløp, trengs det derfor et format for å spesifisere hva slags lærerkrefter og kompetanse som faktisk trengs. Hypoteser for prototyping: ➜ Vi tror det er mulig å rekruttere timelærere fra bransjen, og at det kan bringe ny kunnskap og læring inn i skolen. ➜ Vi tror lærerne på Risløkka vil undervise både elever og folk fra bransjen. ➜ Vi tror lærere som hospiterer i bedriftene har mange positive ringvirkninger, både for å få pedagogikk ut i bedriftene og å få erfaringer fra næringslivet og oppdatert kompetanse inn i skolen.

22 Brukervennlige opplegg for lærebedriftene

23

24 For å sikre at alle elever har stor nok mulighet til å komme seg «ut i virkeligheten», må Utdanningsetaten gjøre seg så brukervennlig som overhode mulig for lærebedriftene. En komplett pakke til bedriftene som fjerner barrierer for å ha elever i utplassering og i lære. Pakken inneholder sjekklister, opplegg, maler for dokumentasjon; alt som skal til for å ta i mot og utvikle elever og lærlinger. Hypoteser for prototyping: ➜ Vi tror ferdige «pakketerte» opplegg fra Utdanningsetaten vil gjøre at flere (spesielt små) bedrifter tar aktiv del i videregående skole. ➜ Vi tror slike opplegg vil gjøre det lettere for medarbeidere i bedriftene å føle at de gjør en god og ”riktig” jobb med lærlingene.

25 4 konseptretninger

26 live|work nordic AS www.livework.no Utdanningsetaten 2010 www.livework.no anders@livework.no marianne@livework.no