Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

E N INTRODUKSJON AV HVORDAN VI I AD AVDELING VED B JØRGENE OMSORGSENTER ARBEIDER MILJØRETTET Vi satser på å gi individuelle omsorg til våre pasienter ut.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "E N INTRODUKSJON AV HVORDAN VI I AD AVDELING VED B JØRGENE OMSORGSENTER ARBEIDER MILJØRETTET Vi satser på å gi individuelle omsorg til våre pasienter ut."— Utskrift av presentasjonen:

1 E N INTRODUKSJON AV HVORDAN VI I AD AVDELING VED B JØRGENE OMSORGSENTER ARBEIDER MILJØRETTET Vi satser på å gi individuelle omsorg til våre pasienter ut fra det som gir hver enkelt av dem best livskvalitet. Pasientene med demens sykdom rammes på den måten at de mange ikke klarer å formidle ønsker å behov på samme måte som da de var friske. Dette kan skape frustrasjon og angst. Det betyr at vi må være fleksible og aktivt bruke fantasien for å kunne forstå dem, og for at de skal forstå våre intensjoner. Pårørende er her uvurderlige samarbeidspartnere. Marte Meo i demensomsorgen 1 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

2 I NDIVDET I FOKUS Kommunikasjon må brukes forhold til den avvikling av funksjoner som preger demenstilstanden Kommunikasjon og samspill rettes mot hver pasients individuelle behov Det er utarbeidet egne prinsipper for kommunikasjon Målet er å skape trygghet og forutsigbarhet og å styrke samspillet slik at det oppstår en god og varig relasjon mellom pasient og pleier Marte Meo i demensomsorgen 2 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

3 F ORSTÅELSE AV AVVIKLING AV FUNKSJONER HOS DEN ALDERSDEMENTE En demens tilstand rammer individuelt Nedsatt evne til å forstå det som blir sagt og til å utrykke seg verbalt Nedsatt korttids og langtidsminne Nedsatt evne til å orientere seg Nedsatt evne til problemløsning og praktisk gjennomføring av ADL Skadene i hjernen kan ramme pasientens evne til å tolke de ulike situasjonene og dermed skape utrygghet Marte Meo i demensomsorgen 3 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

4 OBS!! U LIKE HENSYN VI BØR TA Korttidsminnet blir redusert/borte. Ikke hensiktsmessig å spørre eller påpeke det. Fører til opplevelse av tap/skam. Latenstid – det kan ta lenger tid før pasientene klarer å oppfatte det som sies eller skjer. I selskap med flere personen kan pasienten bli overstimulert på grunn av skader i hjernen Personer med demenssykdom kan oppleve at det prates over hodet på dem fordi de ikke klarer å følge med i samtalen, eller gi uttrykk verbalt slik som før Reagerer mer med følelser enn med rasjonell vurdering av en situasjon Marte Meo i demensomsorgen 4 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

5 K OMMUNIKASJONSPRINSIPPENE - 9 GRUNNELEMENTER Grunnelementene i funksjonsstøttende kommunikasjon har som mål: ”Å fremme pasienter med demens sin mestring ved å styrke omsorgpersonenes oppmerksomhet på personenes kompetanse og behov” Dersom pasienten ikke klarer å planlegge eller gjennomføre dagliglivets gjøremål må pleier/hjelper ta ansvar for: Å kommunisere – skape en relasjon Å lede pasienten gjennom et handlingsforløp Gi hjelp og støtte i sosiale samspill Marte Meo i demensomsorgen 5 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

6 1 P ERSONEN BLIR MØTT PÅ EN TRYGGHETS - SKAPENDE OG TILLITSVEKKENDE MÅTE Relasjonell oppvarming ”det gode ansikt” Møtes med et smil Engasjert kroppsspråk Blikkontakt Varm, trygg og rolig stemme Berøring hvis pasienten tåler det Bruk tid på å komme i kontakt Mål er å skape trygghet og forventninger om å lykkes med det som skal skje Marte Meo i demensomsorgen 6 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

7 2 F ØLGE PASIENTENS OPPMERKSOMHETSFOKUS Sette ord på det pasienten der og da er opptatt av Benevne det med ord, lyder og mimikk Ved å vise pasienten at du ser hva han er opptatt av opplever pasienten å bli bekreftet og det kan føre til at han reagerer tilbake Marte Meo i demensomsorgen 7 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

8 3 H JELP TIL Å VÆRE I RYTME Pasienten må få tid til å reagere på pleiers initiativ Turtaking – pleier handler – pasienten får tid til å reagere - handle – pleier gir respons på reaksjon/ handling. Det må tas hensyn til latenstid. Det kan oppleves som støttende hvis pleier etterligner eller gjentar pasientens ord, lyder eller bevegelser Marte Meo i demensomsorgen 8 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

9 4 P ASIENTEN FÅR VITE HVA SOM SKJER OG SKAL SKJE Sett ord på handling før den skal skje Sett ord på opplevelser som forstyrrer pasientens fokus før en henter tilbake oppmerksomheten til aktuell situasjon Vis objekter som skal brukes i en handling og forklar enkelt bruken av dem Unngå å stille spørsmål. På grunn av demenstilstanden vil dette kunne skape vansker for pasienten da evnen til å ta valg som oftest er svekket Marte Meo i demensomsorgen 9 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

10 5 A NERKJENNELSE STEG FOR STEG I ET HANDLINGSFORLØP I form av ord som passer for pasienten Sånn, fint, bra, takk eller lignende I form av nikk, smil eller andre nonverbale signaler Dette kan gi energi til å fortsette Pasienten opplever å bli bekreftet og det styrker pasienten opplevelse av å være på rett vei Marte Meo i demensomsorgen 10 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

11 6 P ASIENTEN FÅR HJELP TIL START OG AVSLUTNING AV EN HANDLING Pasienter med en demenssykdom kan ha vansker med å orientere seg i et handlingsforløp Markere en start Gjennomføre handling – utveksling Markere slutt på handling For å unngå forvirring og uro må en situasjon avsluttes før en ny startes Marte Meo i demensomsorgen 11 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

12 7 F YSISK BERØRING Vurderes og avpasses individuelt Håndleding for å klare å gjennomføre handling Fysisk nærhet til en støtteperson kan når usikkerhet og angst oppstår virke trygghetsskapende Marte Meo i demensomsorgen 12 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

13 8 H JELP TIL Å TÅLE ELLER MESTRE UBEHAG Pasienten trenger hjelp til å få satt ord på sine negative utrykk Trenger hjelp til holde ut vanskelige situasjoner Pleier bruker følelsesstemme og inntoning bevisst for å hjelpe pasienten til å holde ut vanskelige og ubehaglige, men nødvendige handlinger Validering - møte pasientens opplevelse av det som er vanskelig med respekt og forståelse Marte Meo i demensomsorgen 13 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

14 9 H JELP TIL Å VÆRE SOSIAL MED ANDRE Triangulering vil si å få hjelp til å kommunisere med andre når pasienten ikke klarer det selv Pleier benevner pasientens og andres reaksjoner i en sosial setting Presentere personene for hverandre og konkrete forhold i omgivelsene Hjelp til å ha samtaler der pleier sender videre beskjeder i en samtale Eksempel: Pleier: Else sier at hun synes at kjolen din er fin Anna Pleier: Anna takker for at du sa kjolen var fin Else Marte Meo i demensomsorgen 14 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

15 V ALIDERING Kan brukes ved ulike former for atferd og reaksjoner pleier reagerer på følelsen som vises ikke fakta ikke motsi eller forklar, lytt anerkjenne pasientens følelser hjelpe til å sett ord på følelsene forbinde reaksjoner og atferd til følelsen ikke still spørsmål om ”hvorfor”. Det vil utfordre en allerede svekket kognitiv funksjon, dvs svikt i evne til å ta valg- før til usikkerhet og angst. Speile, det vil si gripe fatt i det pasienten sier - gjenta og bekrefte opplevelsen fører til at pasienten vil kunne dele mer tillit - trygghet - avledning når det er naturlig for pasienten Marte Meo i demensomsorgen 15 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

16 F OKUS PÅ PASIENTENS RESSURSER OG BEHOV. Ulikt utfra individ og demenssykdommens stadier Ordtak Empatidukker Terapeutisk ut fra pasientens behov Omsorg kan være det eneste pasienten har igjen å gi Det å gi omsorg kan være like viktig som å få Marte Meo i demensomsorgen 16 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

17 R EALITETSORIENTERING Og kun til orientering om: tid sted hvem er hvem Gjenstander Brukes kun til pasienter som viser tegn til problemer med orientering og hukommelse. Marte Meo i demensomsorgen 17 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

18 M USIKKTERAPI - PREFERANSEMUSIKK Audun Myskja trigger andre områder i hjernen intonasjon på budskap synge beskjeder og informasjon rytmisk tale aktiv: sang, bevegelse, instrumenter reseptiv: preferansemusikk, ved livet slutt fremmer mestring og trivsel, motvirker uro Marte Meo i demensomsorgen 18 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

19 R EMINISENS I GRUPPER Systematisk bruk av minner og erindringer for å vekke til live eller, forsterke følelsen av identitet. Samtaler i små grupper der pleier leder samtalen utfra ulike tema. Gjenstander ritualer årstider musikk Marte Meo i demensomsorgen 19 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

20 R EMINISENS - LIVSHISTORIE Samarbeid med pårørende Pasientens liv skrives som en historie Pleierne bruker historien aktivt for å styrke pasientens identitet og skape trygghet holde fast ved egen fortid og liv skaper større forståelse og empati overfor mennesket - personen Aktivt tiltak, gjøre en til flere ganger i uken sammen med pasient Marte Meo i demensomsorgen 20 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

21 D ET FYSISKE MILJØETS BETYDNING Små enheter dele oppholdsrom i ulike områder god skilting unngå støy Besøk skal foregå på rommene stabil personalgruppe faste rutiner og lojalitet til tiltak bevisst bruk av TV Marte Meo i demensomsorgen 21 Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter


Laste ned ppt "E N INTRODUKSJON AV HVORDAN VI I AD AVDELING VED B JØRGENE OMSORGSENTER ARBEIDER MILJØRETTET Vi satser på å gi individuelle omsorg til våre pasienter ut."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google