Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Coctaileffekten – blir stoffer mer giftige i blanding? Lene S. Heier

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Coctaileffekten – blir stoffer mer giftige i blanding? Lene S. Heier"— Utskrift av presentasjonen:

1 Coctaileffekten – blir stoffer mer giftige i blanding? Lene S. Heier

2 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Lene S. Heier 2

3 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES «Straw That Broke the Camel’s Back» Lene S. Heier 3

4 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES  Vi eksponeres for mange kjemikalier samtidig – hvilken effekt kan dette ha? –Additiv 1+1 = 2 –Antagonistisk = 3 –Synergistisk = 4  Tradisjonelt testet en og en  Samvirkende effekter kan under/over estimere risiko –Antar additiv effekt Lene S. Heier 4 Utfordring

5 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES  - Bakgrunnen for det er at vi ikke ansetter noen som røyker er at vi produserer nikkel, som er et kreftfremkallende stoff, og i vår prosess blir det en del støving. Sammen med kreftregisteret har vi gjort en rekke studier av dem som begynte for mange år siden der vi registrerte hvem som fikk lunge- eller nesekreft etter Studiene har vist at det er har vært en økt risiko for kreft, og at det oppstår en synergieffekt dersom man i tillegg røyker, sier bedriftslege ved Xstrata, Steinar Berger. Lene S. Heier 5 «Synergieffekt i praksis»

6 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Lene S. Heier 6

7 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Isotoplaboratoriet/Miljøkjemi/IPM/ UMB Lene S. Heier 7

8 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES  Centre of Excellence in Environmental Radioactivity (CERAD) is established by the Norwegian University of Life Sciences (UMB) in partnership with the Norwegian Radiation Protection Authority (NRPA), and in collaboration with NVH, NMI, NIVA, NIPH  CERAD’s core objective is to provide the scientific basis for impact and risk assessments which underpin management of radiation risks in combination with interacting stressors.  The scope includes man-made and naturally occurring radionuclides in the environment that were released in the past (i.e., accidental and operational legacies), those presently released as well as those that potentially can be released in the future from the nuclear fuel cycle and non-nuclear industries. Lene S. Heier 8 CERAD – Senter for fremragende forskning (2013-)

9 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES  Svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Uran brytes ned til nye radioaktive stoffer, blant annet radium og radon  Utgravd alunskifer inneholder ofte så mye radioaktive stoffer at den må forvaltes som radioaktivt avfall og kan føre til radioaktiv forurensning.  I tillegg til uran inneholder også alunskifer f.eks mange tungmetaller og As  Hvordan samvirker metaller, stråling og andre kjemikalier? Lene S. Heier 9 Alunskifer

10 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES  Tunnelmasse – alunskifer  Deponering av masser?  Utfordringer Lene S. Heier 10 Case : Ny RV4 Hadeland

11 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES  Kjemiske forbindelser som er lite nedbrytbare (persistente), kan hope seg opp i levende organismer/næringskjeden (bioakkumulere) og er giftige  Effekt avhengig av bl.a: –Dose/konsentrasjon –Eksponeringstid – akutt/kronisk –Livsstadie  Opptrer sjelden alene… Lene S. Heier 11 Miljøgifter Alle Ding' sind Gift, und nichts ohn' Gift; allein die Dosis macht, daß ein Ding kein Gift ist

12 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES  Bygningsplater - oktyl- og nonylfenoler, bromerte flammehemmere, ftalater (DEHP) samt pigmenter og tilsetningsstoffer basert på arsen, bly, krom.  Sparkel, fugemasse og fugeskum - bisfenol A, ftalater (DEHP), klorparafiner, krom, oktyl- og nonylfenoler og siloksaner (D4 og D5)  Takbelegg - ftalater, PAH og blyforbindelser  Gulvbelegg og tapeter - arsen, bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere, ftalateter (DEHP) og klorparafiner  Isolasjon som for eksempel grunnmurselementer og våtromselementer av ekstrudert polystyren - bromerte flammehemmere  Vinduer og dører - bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere, ftalater (DEHP), oktyl-og nonylfenoler, klorparafiner og PFOS/PFOA Lene S. Heier 12 Byggavfall og miljøgifter

13 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Miljøgifter - Prioritetslista  Uorganiske: –Arsen –bly –krom –kvikksølv –kadmium  Organiske: –bisfenol A –bromerte flammehemmere, –dekametylsyklopentasiloksan( D5) –Dietylheksylftalat (DEHP) –1,2-dikloretan (EDC) –dioksiner –dodecylfenol med isomere –heksaklorbenzen –klorerte alkylbenzener (KAB) –klorparafiner (kortkjedete), klorparafiner (mellomkjedete) –muskxylen –nonyl- og oktylfenol –oktametylsyklotetrasiloksan (D4) pentaklorfenol, Lene S. Heier 13 Mål: stanse utslipp innen 2020 –PAH –PCB, PFOA, PFOS, – tensider, tetrakloreten (PER) –TBT og TFT –triklorbenzen (TCB) –trikloreten (TRI) –triklosan, tris(2- kloretyl)fosfat (TCEP) og 2,4,6 Tri-tert-butylfenol (TTB-fenol)

14 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Lene S. Heier Multiple stressors such as metals and organics can simultaneously affect the same sensitive biological endpoints as radionuclides, resulting in additive, synergetic or antagonistic effects. Umbrella endpoints: Reproduction failure, immune system failure, mutation, morbidity, mortality 14

15 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES  Noen utfordringer og usikkerheter –Modell organisme/system –«Level of biological organization» – ekstrapolering av resultater –Endepunkt –Reproduserbarhet –Akutt/kronisk –Tilstandsformen av miljøgiften –Epidemiology –Safety factors Lene S. Heier 15 Hvordan kan vi teste effekt av blandinger?

16 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES  Flere fremgangsmåter for testing –Hele blandingen –Et og et stoff og deretter blande de sammen  Modeller for prediksjon av samvirkende effekt, eks: –Concentration addition (antar samme MoA) –Independent action (forskjellig MoA) Lene S. Heier 16 Hvordan kan vi teste effekt av blandinger?

17 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES  Testet hormonforstyrrende effekt av blanding av 8 kjemikaler (PCB, parabener, bisfenol A m.fl) som hver for seg var

18 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Eksponering for flere kjemikalier samtidig og andre faktorer  Det er mange hensyn som må tas i risikovurderingen. Det er for eksempel svært sjelden at det bare forekommer ett kjemikalie i arbeidsatmosfæren. Dessuten kan andre faktorer også påvirke opptak og effekt av kjemikalier – for eksempel varme i arbeidslokalet og arbeidets tyngde.  Når flere forskjellige kjemikalier forekommer i blanding, må en være oppmerksom på at de kan ha en sterkere virkning sammen enn «summen» av virkningene de har hver for seg.  Ved fastsettelse av administrative normer (bestillingsnummer 361) er det ikke tatt hensyn til at arbeidstakerne som regel eksponeres for mange kjemikalier på en gang.  Trinn 4 skal munne ut i en beskrivelse av risiko i virksomheten, med anbefaling om tiltak. Lene S. Heier 18 Kjemikalieforskriften

19 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES  Identifisere blandinger av kjemikalier som foregår hyppigst og som kan gi en eksponering  Eksponeringsveier  Identifisere «komponent» grupper basert på skjebne  Samle relevante data for hver gruppe  Vurdering av eksponering –Konsentrasjon –Type eksponering (støv, væske etc)  Personal behviour and practice Lene S. Heier 19 Risikovurderinger

20 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Lene S. Heier 20

21 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES  Store kunnskapshull Lene S. Heier 21 Blir stoffer mer giftige i blanding?

22 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Lene S. Heier 22 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Coctaileffekten – blir stoffer mer giftige i blanding? Lene S. Heier"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google