Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fosforresirkulering – hva får vi med på kjøpet? Trine Eggen Avfall Innlandet 2008 31.01-01.02.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fosforresirkulering – hva får vi med på kjøpet? Trine Eggen Avfall Innlandet 2008 31.01-01.02."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fosforresirkulering – hva får vi med på kjøpet? Trine Eggen Avfall Innlandet

2 Et komplisert tema med mange spørsmål? •Hva kan vi finne av forbindelser hvis vi leter? •Når blir det vi ”finner” et problem? •Hva kan vi gjøre for å redusere uønskede forbindelser i slam? •Problemforbindelsene er nyttige kjemikalier/stoffer for samfunnet – så hvem skal betale regningen for å skaffe kunnskap og teknologi når disse stoffene havner i miljøet?

3 Hva finner vi når vi leter? NESTEN ALT!

4 Fullscreen av sigevann fra deponi – skrekk-eksempel

5 Men når blir stoffer et problem? •Når stoffet foreligger i miljøet i konsentrasjoner som gir negative effekter •De fleste forbindelsene på skrekk-lista er nedbrytningsprodukter fra naturlige organiske forbindelser •Konsentrasjonen i miljøet avhenger av: •Tilførsel (tonn/år) •Nedbrytningstider (dager/uker/måneder/år - persistent) •Negative helse- og miljøeffekter –Langtidseffekter –Hormoneffekter –Effekter på reproduksjon/forplantning –Kreftfremkallende

6 Hvilke forbindelser er potensielle problemstoffer? •Brukes i store kvanta → høy volum kjemikalie (>1000 tonn pr år) •Medium- til langsom nedbrytning - kjemikalier med funksjonsgrupper som vanskelig lar seg spalte av (for eksempel Cl, Br, F) •Problemforbindelsene er ofte kjemikalier som samfunnet bruker fordi de har spesielle egenskaper som vi trenger Brannhemmende stoffer Plastmykere Vaskemidler

7 Stoffer har ulike egenskaper •Risikovurdere effekter basert på tilført mengde og stoffers egenskaper •Predikere skjebne i renseprosesser; i vann- eller partikkelfase •Optimalisere rensetrinn etter nedbrytningshastigheter under aerobe og anaerobe forhold •Eks bromerte flammehemmere –rask omdannelse under anaerobe forhold – langsom omdannelse under aerobe forhold •Predikere opptak i planter •Tungt nedbrytbare og vannløselige kjemikalier → stor spredningspotensiale → går fra kilde gjennom renseanlegg og videre i resipienter •Tungt nedbrytbare og lite-vannløselige kjemikalier → stort potensiale for akkumering i slam og bioakkumulering generelt

8 Perfluorforbindelser •Inngår i svært mange produkter; Impregneringsmiddel, impregnerte produkter, brannhemmer, teflonbelegg •Ex. PFOA, PFOS Ekstremt persistent i miljøet Svært skadelig, kreftfremkallende, reproduksjonsskadelig for pattedyr •Påvist ”overalt” i miljøet •Mange kilder – må avklares hvilke er viktige for å redusere bidraget PFOA F 2 C C F 2 F 3 C F 2 C C F 2 F 2 C C F 2 COO -

9 PFAS: Vannfase – bidrar mest VannfasePartikkelfaseEstim. ng/Lkg/år Innløp renseanlegg40,50,004474,7 Utløp renseanlegg56,60,00016 Industri4390,01932 Deponi ,462,1 Deponi ,530,3 Total PFAS i vann- og partikkelfase ng/L

10 Analyser av PFAS i slam – store konsentrasjonsvariasjoner eller analytiske variasjoner?

11 Viktig med helhetlig vurdering: Eks. Legemidler – hvor mye er hysteri? •Høyest målte kons i sigevann fra gammel, nedlagt fylling - Ibuprofen (Ibux)– 166 ug/L •En Ibux-tablett 500 mg •Estimert årlig bidrag fra deponi 1: 15 g (kontra 2,1 kg PFAS) •Nå – alle legemidler/veterinærmidler blir vurdert som miljøproblem •Kommunikasjon mellom farmasøyter/humantoksikologer – og miljøanalytikere/økotoksikologer er viktig •Hormoneffekter, antibiotika og resistens – viktige å undersøke effekter

12 •Stoffer i slam omsettes •Planter skiller ut stoffer som stimulerer til nedbrytning •Mer mikroorganismer i jord rundt røttene enn i ”bulk” jord •Forskjell i nedbrytningshastigher i felt og lab •Planter ulike opptak Viktige momenter om organiske stoffer i slam

13 Planteopptak •Avhengig av stoffenes egenskaper (Kow: fordeling mellom fettfase og vann) •Planteart •Jordegenskaper Sammenheng opptak i stengel og stoffers K ow Sammenheng opptak i rot og stoffers K ow Fra Briggs et al. 1982

14 Opptak av DDT i planter dyrket i jord med DDT - store artsvariasjoner EUs grenseverdi Start-konsentrasjon 5 mg/kg DDT

15 Hva kan vi gjøre for å unngå ”noe på kjøpet”? •Finne kildene og problem-eierne til de uønskede stoffene •Redusere tilførselen av stoffer til avløpssystemet •Optimalisere rensetrinn – oppholdstider, redoksforhold, etter- behandling •Finne riktig tilførselsmengde av slam til ulike bruksforhold •Holdningsendring – kildesortering, for eksempel ikke kast legemidler i avløp og søppla

16 Utfordringer •Faglige utfordringer – fokus på de rette forbindelser Alt – er ikke farlig! Helthetstenking fra alle – inkludert forskningsmiljøene Holder ikke bare å finne nye stoffer •Effektiv samhandling mellom myndigheter, avfallsbransjen og fagmiljøer •Finansiering

17 Hvem tar ansvar og hvem betaler? •SFT, screening/overvåkning – men hva med kunnskap om de samme stoffenes effekter, skjebne og rensemetoder •Avløpsbransjen •Industrien/produsentene •Forurensningsmyndighetene •Forskningsrådet •Politikere •Samfunnet/forbrukere


Laste ned ppt "Fosforresirkulering – hva får vi med på kjøpet? Trine Eggen Avfall Innlandet 2008 31.01-01.02."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google