Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

29.02.2012 1 Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "29.02.2012 1 Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes

2 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 2 Namdalskonferansen Om miljøgifter og kjemikalier Miljøgifter og kjemikalier på arbeidsplassen v/ overingeniør Anne Marit Kjelbergnes Arbeidstilsynet Midt-Norge (Møre og Romsdal, Nord- og Sør Trøndelag)

3 Arbeidstilsynet Miljøgifter/kjemikalier Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere) og er giftige, dette omfatter også langtidsvirkninger som kreft, reproduksjonsskader og arvestoffskader. Kjemikalier generelt kan også forårsake skade på immunforsvaret og nervesystemet, gi luftveislidelser, hudlidelser m.m Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 3

4 Arbeidstilsynet Kjemikalier Omfanget av kroniske skader og langtidsvirkninger som forårsakes av kjemikalier er langt dårligere kjent enn omfanget av akutte virkninger Luftveislidelser: Omfatter kronisk obstruktiv luftveissykdom (KOLS), astma-, lunge- og annen luftveissykelighet på grunn av irriterende og sensibiliserende agens i luft (gasser, damper, partikler, aerosoler, biologisk støv og passiv røyking). Hudlidelser: Viktigst er toksisk og allergisk kontakteksem av påvirkning fra vann, såpe, løsemidler og etsende midler Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 4

5 Arbeidstilsynet Kjemikalier Kreft: Forekommer mest i lunger/luftveier av asbest, passiv røyking, nikkel, dieseleksos, PAH, benzen, ioniserende stråling med mer. Nevrologiske skader: Skader på det sentrale og perifere nervesystem på grunn av løsemidler, metaller og andre nevrotoksiske agens. Administrative normer på en rekke kjemikalier og miljøgifter Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 5

6 Arbeidstilsynet Miljøgifter Større problemer i arbeidsmiljøet tidligere (tannhelsesekretærer/kvikksølvdamp, plantevernmidler/DDT, kreosotbehandling av trykkimpregnert materiale) Et større ytre miljø problem – forbud og krav Krav til ytre miljø har gitt en bedring av arbeidsmiljø, men ikke alltid Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 6

7 Arbeidstilsynet Miljøgifter Statens arbeidsmiljøinstitutt mener det finnes arbeidstakergrupper som kan utsettes for eksponering fra miljøgifter, og der det er risiko for helseskader for følgende stoffer: PCB - PAH - Klorerte parafiner; mellomkjedet - Trikloreten (TRI) - Tetrakloreten (PER) - Ftalater - Bisfenol A - Dioksiner og furaner - Arsen - Bly - Kvikksølv – Kadmium - Krom - Nikkel Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 7

8 Arbeidstilsynet KVIKKSØLV Helseskader: Kan gi skader på sentralnervesystemet, nyreskader, fosterskader, samt gi kontaktallergi. Disse skadene kan oppstå ved kronisk eksponering selv til lave konsentrasjoner ved at det akkumuleres i kroppen Eksponering: Avfallsgjennvinning av kvikksølv fra metaller som inneholder kvikksølv, tannfyllingsmaterialer (amalgam), gjennvinning av kvikksølv fra kloakkslam, lystoffrør, sparepærer og elektriske eller elektronisk utstyr som også inneholder kvikksølv en potensiell kilde for eksponering for kvikksølv. få arbeidstakere og lave konsentrasjoner Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 8

9 Arbeidstilsynet BLY Helseskader: hjerne- og nyreskader og reproduksjonskader. Eksponering: arbeid i metallstøperier og smelteverk, batteriproduksjon og sveising og skjæring av metall og håndtering av skrap. Bly forekommer i maling og overflatebehandlingen på eldre konstruksjoner. Varmt arbeid som sveising og termisk skjæring på blybelagt materiale gir svært små blypartikler i luften. Yrkesmessig eksponering for bly skjer vanligvis via innånding av blyholdig støv, røyk eller damp, men kan også skje oralt ved berøring av metallisk bly hvor det er blitt dannet et støvlag av blyoksid som lett kan overføres til mat eller sigaretter Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 9

10 Arbeidstilsynet KADMIUM Helseskader: Kadmium er klassifisert både som akutt og kronisk meget giftig ved inhalering og kadmium er klassifisert som kreftfremkallende. Eksponering: Overflatebehandling av metaller (kadmiering), fortsatt noe sinkprodukson samt enkelte uheldige episoder som kan inntreffe ved sølvlodding. Varmt arbeid, som f. eks ved demontering av utrangerte båter og installasjoner kan også utgjøre en risiko for eksponering for kadmium fra overflatebehandling og maling som inneholder kadmium Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 10

11 Arbeidstilsynet KROM KROM (seksverdig kromforbindelser) Helseskader: kreftfremkallende effekt, spesielt lungekreft som kritisk effekt, skader på hud, slimhinner, åndedrettsorganer og mage/tarm kanalen, skader på nyrene. Eksponering for seksverdige kromforbindelser kan skje via: inhalering av damp (foreksempel ved maling, krombehandling av plater/platelegging, forkromming), inhalering av støv (fra eksempelvis uorganiske pigmenter, som forurensning i blåsesand), inhalering av røyk (blant annet ved sveising av rustfritt stål), kontakt med hud (eksempelvis ved arbeid med sement) Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 11

12 Arbeidstilsynet NIKKEL Helseskader: Irritasjon av luftveiene, hull på slimhinne i nese, allergisk kontakteksem, kroniske infeksjoner i luftveiene, kreft i lunger, nese og strupe Eksponering: Sliping og sveising på rustfritt stål Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 12

13 Arbeidstilsynet PCB Helseplager: Effekter av PCB er hudtoksisitet (klorakne), levertoksisk (sekundær type), reprotoksisk og klassifisert av IARC som 2A ”probable kreftfremkallende – sannsynligvis kreftfremkallende”. Eksponering: murere, malere, glassmestere og mange arbeidstakere innen avfallshåndtering, samt transformatorreparatører. Eksponeringsdatabasen EXPO har ikke registrert noen målinger for PCB, verken som gruppe eller spesifiserte enkeltstoffer Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 13

14 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 14 Sikkerhetsdatablad og merking Sikkerhetsdatablad og kjemikaliemerking Overgangsordninger gjør at både gammelt og nytt regelverk vil gjelde parallelt til 1. juni Endringene med CLP/GHS vil i hovedtrekk bli Merkeforskriften vil etter en overgangsperiode utgå og erstattes av CLP-forordningen og en ny norsk CLP- forskrift. Nye klassifiseringsskriterier Nye farepiktogram Nye advarselsord Nye risikosetninger Tidsfrister for å reklassifisere stoffer og stoffblandinger Flere essensielle forhold som klassifiseringskriterier, faresymboler, farebetegnelser, risikosetninger og sikkerhetssetninger endres med CLP-forordningen. Ikke bare endres R-nr. til H-nr. men ordlyden kan også bli endret. Nytt er også at biocider og plantevernmidler kommer inn i CLP-regelverket.

15 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 15 Nye piktogram

16 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 16 Asbest Alle som oppholder seg i områder som forurenses av asbest løper en risiko. Grupper som er særlig utsatt kan være blikkenslagere rørleggere varmeingeniører elektrikere snekkere teppemontører og montører av andre golvbelegg vedlikeholdspersonale og vaktmestere taktekkere avfallsdeponi brannfolk Alle som arbeider innenfor bygg- og anleggsbransjen kan bli utsatt for asbest.

17 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 17 Byggherreforskriften beskriver pliktene som byggherren har gjennom hele bygge- og anleggsprosessen for å påse at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt. Byggherreforskriften § 8 stiller krav til planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, og den skal bygge på risikovurderinger tilpasset det aktuelle bygge – eller anleggsarbeidet. Den skal inneholde spesifikke tiltak knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse som bl.a.: arbeid som innebærer fare for helseskadelig eksponering for støv, gass, støy og vibrasjoner arbeid som utsetter personer for kjemiske eller biologiske stoffer som kan medføre en belastning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, eller som innebærer et lov- eller forskriftsfestet krav til helsekontroll.

18 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 18 Byggherres plikter Dette tilsier at byggherre plikter å kartlegge hvor i bygget det forekommer for eksempel asbestholdige materialer, PCB og andre miljøgifter før det utarbeides en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Dersom det forekommer asbestholdige materialer i et bygg som skal rehabiliteres, rives/saneres, plikter byggherre å sørge for at arbeidet utføres av virksomheter som har tillatelse til å drive asbestsanering

19 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 19 Isocyanater Når polyuretan oppvarmes – frigjøring av isocyanater Skader luftveier og forårsaker astma (kan få astmaanfall hver gang man kommer i kontakt med isocyanater. Astma kan også medføre at luftveiene blir mer følsomme for ulike typer støv og lukter generelt, for eksempel parfyme, eksos, løsemidler med mer. Isocyanater kan også forårsake kontaktallergi, for eksempel eksem. -Polyuretan forekommer ofte i bransjer som blant annet bygg og anlegg, mekanisk industri, bilverksteder, støperier og i elektronisk industri. -Brann utgjør stor risiko for utslipp av isocyanatgasser. Ved en brann oppstår det også andre gasser som kan være akutt giftige.

20 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 20 Avfallshåndtering Avfall og gjenvinning Bransjen omfatter innsamling, mottak, lagring, behandling, gjenvinning og annen håndtering av farlig avfall og ordinært avfall. Ikke alltid enkelt å vite hvilke kjemikalier som leveres fra forbruker eller hvilke kjemikalier/kjemiske blandinger som hentes fra næringslivet Betrakte all kjemikaliehåndtering som helsefarlig og ta forholdsregler Stille krav til emballering og levering av farlig avfall Ikke krav om sikkerhetsdatablad

21 Arbeidstilsynet TILTAK Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes 21 - Substitusjon av farlige kjemikalier - Begrense mengden kjemikalier på arbeidsplassen - Iverksette egnede hygiene og renholdstiltak - Ventilasjon og prosessrettet avsug med mer Hvis ikke eksponering kan unngås på andre måter: Iverksette personlige vernetiltak og tildele personlig verneutstyr


Laste ned ppt "29.02.2012 1 Arbeidstilsynet v/ Anne Marit Kjelbergnes."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google