Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet? Innlegg på kurs ”Viktig med riktig ernæring” 25. mars 2009 Jorunn Louise Grong Spesialfysioterapeut/seksjonsleder.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet? Innlegg på kurs ”Viktig med riktig ernæring” 25. mars 2009 Jorunn Louise Grong Spesialfysioterapeut/seksjonsleder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet? Innlegg på kurs ”Viktig med riktig ernæring” 25. mars 2009 Jorunn Louise Grong Spesialfysioterapeut/seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør, Klinikk for kliniske servicefunksjoner St. Olavs Hospital HF

2

3

4 Næringsstoffer  Karbohydrater  Lipider  Proteiner  Vitaminer  Mineraler  Vann

5 Karbohydrater En velernært person på ca 80 kg inneholder:  Ca 400 g glucogen i muskulatur  g gulcogen i lever  2-3 g glucose i blod Til sammen tilsvarer dette kcal, noe som gir nok energi til å løpe ca 32 km eller i 1,6 time

6  Glucogen i muskulatur er den viktigste kilden til energi for musklene under trening.  Glucogen i lever konverteres til glucose og transporteres med blodet til den arbeidende muskulaturen.  Når leverens og muskulaturens glucogenlager tømmes, må kroppen syntetisere glucogen fra lageret av aminosyrer.

7 Karbohydrater  Opprettholder kroppens relativt begrensede glucogenlagre.  Ivaretar kroppens lager av protein i vevet.  Ivaretar muskelmasse  Er en katalysator for nedbryting av fett.  Er sentralnervesystemets viktigste energikilde.  Kan gi økning i fettmasse, dersom man inntar for mye i forhold til forbruk

8 Høyintensitetstrening  Musklenes glucogenlager og glucose i blod er viktigste energikilde ved høyintensitetstrening og ved oppstart av trening når O 2 leveransen ikke greier å møte kravet til aerob metabolisme  Karbohydrat er den eneste makronutrient som gir energi under anaerobt arbeid.  Karbohydrat gir energi dobbelt så fort som fett og protein under aerobt arbeid.

9 Moderat trening  Ved oppstart: Nesten all energi kommer fra musklenes glucogenlager  Ila de neste 20 min: 40-50% av energibehovet dekkes av glucogen i muskulatur og lever. Resten dekkes av nedbrytning av fett, samt litt fra glucose i blod.  Videre: Glucogenlagrene tømmes og fettkatabolismen øker i prosentvis bidrag for å dekke muskulaturens energibehov.

10 Lipider, eller…….fett  15% av kroppsmassen hos menn  25% av kroppsmassen hos kvinner  kcal lagret i fettvev hos en mann på 80 kg. Gir nok energi til å løpe i 120 timer

11 Lipider  Energireserve  Beskytter vitale organer (ca 4% av fettmassen) og virker som isolasjon  Er transportmedium for fettløselige vitaminer (A, D, E og K-vitamin)

12 Lipider  Hvert fettmolekyl inneholder store mengder energi pr vektenhet (ca 9 kcal/g).  Er lett å transportere og å lagre. Er klar som energikilde.  Dekker 80-90% av kroppens energibehov i hvile.

13 Fettforbruk ved fysisk aktivitet  Ila den første timen med moderat trening, kommer 50% av energien fra fettmetabolisme.  Hvis aktiviteten fortsetter utover en time, vil inntil 70% 80% av energien komme fra fettmetabolisme. Dette skjer samtidig som at kroppens glucogenlagre tømmes.

14 Proteiner  kg av kroppsvekta hos en normalvektig. Finnes stort sett i skjelettmuskulaturen.  Er bygd opp av aminosyrer  Finnes ikke som reserve i kroppen  Er viktige for oppbygging bla av muskulatur, sener og ligamenter.  Danner enzymer som er viktige for regulering av fett-, protein- og karbohydratmetabolismen ved frigjøring av energi.

15 Protein  En gjennomsnittlig voksen trenger ca 0,83 g protein pr kg kroppsvekt  Idrettsutøvere som trenger hardt bør øke inntaket til 1,2 – 1,8 g pr kg kroppsvekt. Dette dekkes stort sett av økt matinntak.  Proteinbehovet øker ved graviditet, amming, stress, sykdom og skade

16 Ernæring ved opptrening etter sykdom  Hos yngre vil styrken i større muskelgrupper synke med 10-20% etter dagers sengeleie.  Mange eldre har aldersbetinget sarkopeni allerede før innleggelse; immobilisering vil kunne føre til kraftig redusert funksjon

17  Tap av muskelmasse ved immobilisering skyldes bla nedsatt proteinsyntese kombinert med økt proteinmetabolisme.  Kirurgisk stress fører til ytterligere katabolsk effekt på skjelettmuskulatur og bindevev.  Ved feber og andre katabole tilstander er skjelettmuskulaturen den største donor av aminosyrer

18  Postoperativ trening kombinert med riktig kosthold med særlig vekt på inntak av proteiner ser ut til å være gunstig.  Forskninsfunn tyder på at styrketrening bør følges av umiddelbart inntak av proteinrik mat/drikke (eks et glass melk/en brødskive med kjøttpålegg) for å ha best effekt på gjenoppbygging av muskulaturen.


Laste ned ppt "Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet? Innlegg på kurs ”Viktig med riktig ernæring” 25. mars 2009 Jorunn Louise Grong Spesialfysioterapeut/seksjonsleder."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google