Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining Gjøvik kommune 2012.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining Gjøvik kommune 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining Gjøvik kommune 2012

2 Folkhelse Vi blir eldre og ønsker god livskvalitet i alle år ! God livskvalitet hører sammen med god helse Sosialt samvær, aktivitet, bra kosthold, trivsel, fri fra sykdom

3 God ernæring, noe utav det viktigste for å holde kroppen i form og beholde livskvaliteten. Det er ditt ansvar!!

4 Hva betyr mat og måltider •Mat – energi, ernæring nødvendig for vekst og overlevelse. •Måltider – hygge, nytelse, samvær, fellesskap etc.

5 Kosten påvirker helsen vår ! •Hjerte-kar sykdommer •Diabetes 2 •Under ernæring

6 Stoffskiftet blir generelt lavere med alderen og den fysisk aktivitet reduseres. Behovet for næringsstoffer er de samme. Viktig at maten som spises er av god kvalitet! Mat til eldre bør følge de generelle anbefalingene i forhold til proteiner, karbohydrater og fett samt et daglig inntak av frukt og grønnsaker. Eldres energi behov

7 Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer, Per 30 årPer 70 år

8 Viktige mål for kostholdet •Mer: –grønnsaker og poteter, frukt og bær –grove korn- og brødvarer –fisk og sjømat •Mindre: –sukker, søtsaker og brus –snacks og fete potetprodukter –fete meieri- og kjøttprodukter –salt

9 Hva inneholder maten •Proteiner Vitaminer og mineraler •Karbohydrater Vitaminer og mineraler •Fett Vitaminer og mineraler

10 Protein •Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner. •Vegetabilske matvarer som korn, bønner og nøtter er også viktige proteinkilder.. 2 store glass melk (4 dl) inneholder 13 g protein, 150 g laks inneholder 29 g protein 2 skiver med kokt skinke inneholder 3,5 g protein, 2 skiver lettere hvitost inneholder 6,5 g protein, 1 egg inneholder 8,5 g protein. Totalt blir det 60,5 gram protein.

11 | Karbohydrater – energi for kroppen

12 | Fett Mettet Fett – u sundtFlere u mettet Fett – sundt

13 Stor forskjell på fettinnholdet i melk - mesteparten er mettet fett 1g7g15g 39g Velg de magre melketypene

14 | Grovhetsmerking brød •Fint: 0-25% sammalt mel og hele korn •Mellomgrovt: 25-50% sammalt mel og hele korn •Grovt: 50-75% sammalt mel og hele korn •Ekstra grovt: % sammalt mel og hele korn

15 | Nøkkelhullet •Markerer et litt sunnere alternativ i butikkhyllen. •Nøkkelhullsmerkingen bygger på kriterier om andel: –Fett –Salt –Sukker –Fiber

16 | DRIKKE •Velg vann som tørstedrikk. •En halv liter brus inneholder 50g sukker. •Velg brus og saft uten sukker hvis du har lyst på drikke med litt smak.

17 | 5 om dagen i praksis •3 grønnsaker og 2 frukt •Frukt/ juice til frokost •Frukt/ grønnsak til lunsj •Poteter, grønnsaker, bønner til middag •En grønnsak og en frukt som mellommat

18 Antioksidanter- våre soldater mot frie radikaler •A-vit.: fettløselig, fiskoljer, fet fisk, lever, fløte, smør, egg melk, gulrøtter, spinat, tomat, mais, banan… •C-vit.: vannløslig poteter, grønnsaker, citrusfrukter, paprika solbær. Varme følsom, inneholdte reduseres ved tilberedning. •E-vit.: fettløslig mandel, veg.olje, grønne bladgrønnsaker, avokado, fullkorn, egg melk. •Selen: mineral vitløk, egg, fullkorn, øljær

19 Å når jeg trenger hjelp....

20 Krav i Intern kontroll •Systematisk kartlegging og vurdering av ernæringsmessig risiko. •Systematisk utredning og iverksetting av ev. tiltak for å forebygge underernæring •Dokumentasjon skal formuleres med mål, tiltak og evaluering.

21

22 Underernæring kostnadsdrivende og undervurdert problem •Helsedirektoratet: prosent av pasienter på institusjon lider av underernæring • 30% av hj.boende eldre er underernærte og 20 % er i fare for å utvikle underernæring •En norsk studie fant at hele to tredjedeler av sykehuspasientene kunne være underernært Sykdom er den viktigste årsaken til underernæring, men manglende rutiner og kunnskap gjør at underernæringen får utvikle seg.

23 •Vekttap  proteinmangel, feilernæring og vitamin – og mineralmangel •Mer mottakelig for sykdommer – svekket immunforsvar •Redusert fysisk og mental funksjon •Øker risikoen for komplikasjoner, lidelser. •Forringet livskvalitet. •Økt risiko for dødelighet. •Økt behov for helsetjenester, høyere pleiefaktor. •Forsinker rekonvalesensen, økt behov for liggetid på sykehus •Økte Følger av underernæring

24 Svakere muskler Økt fare for liggesår Mindre fett som beskyttelse Ostepoerose Lettere bruddskader Dårligere sårhealing Lav energi Svimmelhet og koordinasjonsproblem DÅRLIG ERNÆRING Lengre rekonvalesens

25 Definisjon på underernæring Ernæringsmessig risiko •Ufrivillig vekttap over 10% siste halvår. Økt risiko for sykdom og komplikasjoner. •Matinntak< 50% av beregnet behov siste uke. Alvorlig underernæring •15% vekttap siste halvår eller 10% siste 3 måneder. •Matinntak <25% av beregnet behov siste uke

26 Hvem sitt ansvar ? •Hvem sitt ansvar for å behandle underernæring ? Sykehus / kommune helsetjenesten. Lege / sykepleie. •Hva er årsaken til underernæring: sykdommen eller underernæring som fører til sykdom.

27 Kriterier for effektiv ernæringsbehandling •Identifisering •Systematisk kartlegging av årsaker. •Iverksette tiltak. •Oppfølging / evaluering •Videreføring Samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjenesten er viktig – stå sammen med samme mål

28 Identifisering - Ernæringsscreening •Metode for å oppdage pasienter som er underernærte eller i risiko for å bli det. Verktøy: –NRS 2002 –SGA –MUST MNA

29 Kartlegging av årsaker - sammensatt •For lav energiinntak: få måltider og lav energi i maten som spises. •Langvarig sykdom •Manglende interesse for mat / måltider, spiser alene. •Fysiske plager, dårlig munn/tenner, dårlig motorikk/ styrke.

30 Ernæringstrappen -

31 Behandling av underliggende faktorer •Kvalme •Sårhet i munn og svelg •Smaksforandringer •Føler ikke sult, kroppens eget varslingssystem svekkes. •Tretthet, vanskelig å ikke få i seg nok mat. Lite mat forverrer tilstanden

32 Måltidsmiljø Delikat mat i et hyggelig måltidsmiljø er grunnleggende faktorer for trivsel og god matlyst •Spiseplass, servering, trivsel og ro, hygiene, redskaper. •Måltidsfordeling, sammensetning, størrelse, konsistens. •Funksjonsevne, vaner, ønsker. •Fysiologiske forandringer av lukt og smak. •Tann- og munnhelse Ved å tilrettelegge for bedre miljømessige forhold rundt spisesituasjonen tilby ergonomiske spiseredskap samt å tilpasse matens konsistens når det gjelder tygge- og svelgevansker, kan beboere på sykehjem spise vesentlig mer.

33 Hjelpe midler

34 4 næringsrike måltider i tilegg til minst et mellommåltid anbefales for å dekke behovet Viktig at maten som spises er av god kvalitet! Næringsstoffer det kan bli for lite av Kalsium: Melk og melkeprodukter Vitamin D: Fet fisk, tran, margarin, ekstra lett lettmelk Omega 3 fett: Fet fisk og tran Vitamin C: Frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønnsaker Fiber: Grove brødtyper, knekkebrød, frukt, poteter, bær og grønnsaker Jern: Grove brødtyper, leverpostei, innmat, kjøtt og kjøttpålegg Måltids rytmen. Nattfasten bør ikke være over 12 t. Normalkost

35 Måltidsfordeling Fra kl 9 – 18(19), måltidene fordeles på 9 timer og det er kun 2- 2,5 t mellom måltidene. Er pasientene da sultne nok til å spise det de trenger? Nattfasten ca 15 t, bør maksimalt være 12 t.

36 Tilpasset kost •Tilpasset konsistens - Hakket, most, gele, flytende. ( )www.sooftmeals.no kok grønnsaker ekstra godt, tilsett fløte smør eller olje, bruk stavmikser, anrett delikat

37 Beriket kost Gjelder alle måltider og alt som spises/drikkes. Bør gjennomføres systematisk for best effekt. Valg av matvarer - Helfete meieri produkter. Full sukkeret syltetøy og saft - Energirike drikker. ( ikke næringsdrikker) frukt juice, saft, melk, kakao m. krem, milkshake etc. Dette kan du berike med!

38 Rapsolje i maten 1 ss 3 ganger om dagen gir 300 kcal ekstra! …. i eggerøra, havregrøten, semulepuddingen, vaffelrøra, smoothiesen, i kefir over flatbrødsoll eller vassgraut, kveldssuppa…. Bare fantasien begrenser!

39 Beriket grøt •Havregrøt på vann: 70 kcal •Havregrøt på H-melk: 200 kcal •Tilsatt 1 eggeplomme:280 kcal •+ smørklatt:380 kcal •5 ggr mer energi m samme volum

40 Mellommåltider For de som spiser lite er det viktig med hyppige små måltider. Mellommåltider kan inneholde like mye energi som middag.

41 Mellom måltider Noen ganger er det bedre å tilby pasienten små retter enn å spørre hva de har lyst på •vaffel el. kake m. krem •kjeks m smør og ost •berikete supper •frukt grønnsaker med dipp •nøtter, tørket frukt •Smoothie Ta utgangspunkt i det du liker og berik det.

42 Energi rik kost – valg av matvarer •Helfete meieri produkter. H-melk, fløte, smør. •Energirike drikker. ( ikke næringsdrikker) frukt juice, saft, melk, kakao m. krem, milkshake etc.

43 Velg riktig produkt Sans Eple/pære 125 ml gir 66 kcal og 5,3 gr protein Nyt Eple/pære 125 ml gir 170 kcal og 3,9 gr protein

44

45 Næringsdrikker •Industriproduserte og egen produserte. •Smak, næringsinnehold, pris og tilgjengelighet. Dersom hoved inntaket er næringsdrykker, sjekk fiber og næringsinnhold.

46 Smoothies Tropiskshake 2 dl tropisk frukt frossen 2 dl yoghurt ( vanilje, fersken, etc.) 2 dl appelsinjuice (eplejuice) Multi Drink (8 g prot /porsj) 1 beger Biola jordbæryoghurt 2 ss cottage cheese / kesam 1 banan 2 dl jordbær 2 ts rapsolje 1 ss linfrø Sukker ?? Honning?? Næringsdrikker Tilsett: 1 eggeplomme, 1-2 ss rapsolje, fløte, sukker/ honning, 1 ss havregryn

47 Vurder kostinntak i forhold til behov Eks. fru Larsen 87 år, 50 kg, 1,60 m ( 19,5 KMI) Behov: 30kcal * 50 kg= 1500 •Frokost: 1 brødskive m/ ost og svart kaffe •Middag: ½ porsjon middag m/ 1 gl saft •Kaffe: 1 porsjon dessert, vann og kaffe •Kveldsmat: 1 brødskive m/ ost og te

48 Hva tilbyr vi fru Larsen? •Frokost: 1 brødskive m/ ost og svart kaffe: 180kcal yoghurt: 128 +olje 50:178 kcal •Middag: ½ porsjon middag m/ 1 gl saft: 240 kcal næringsdrikk: 300 kcal •Kaffe: 1 porsjon dessert, vann og kaffe: 150 kcal +3 ss fløte + saft kcal •Kveldsmat: 1 brødskive m/ ost og te: 180 kcal »1 st egg 95 kcal » 750 kcal943kcal

49 Motivere til egen ernæringsomsorg •Pasienter og pårørende har behov for informasjon og praktisk råd til hva de kan gjøre.

50 ”Du er hva du spiser - og det du spiser skal du bli”


Laste ned ppt "Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining Gjøvik kommune 2012."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google