Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ENERGIOMSETNINGEN. Hvor får vi energien vår fra?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ENERGIOMSETNINGEN. Hvor får vi energien vår fra?"— Utskrift av presentasjonen:

1 ENERGIOMSETNINGEN

2 Hvor får vi energien vår fra?

3 • Bioenergetikk • Hvordan matvarenes energi blir omformet før den kan brukes, og hvordan kroppen bruker energien som er i de ulike matvarene. • Energimetabolisme • Prosesser som mat gjennomgår for å frigjøre energi.

4 Energiinnhold i matvarer • Matvarenes energiinnhold bestemmes av innholdet av de energigivende næringsstoffene fett, protein og karbohydrat. • Kilokalori (kcal) er definert som den mengden varme som er nødvendig for å øke temperaturen på 1 kg vann 1 grad celsius. – Karbohydrat 4 kcal/g – Fett 9 kcal/g – Protein 4 kcal/g – Alkohol 7 kcal/g

5 Hvor mye energi som omsettes avhenger av flere faktorer: • Kroppens størrelse • Grad av fysisk aktivitet

6 Reguleringsmekanismer • Det er reguleringsmekanismer som tilpasser energiinntak til energiforbruk og gjør at friske voksne holder samme kroppsvekt over tid, mens barn og unge vokser normalt. • Sult, appetitt og metthet er slike reguleringsmekanismer

7 Hvordan fastsette energibehov? • Et individs energibehov er det energiinntaket som vil balansere energiforbruket når individet har en kroppsstørrelse og sammensetning og et nivå av fysisk aktivitet som er i overensstemmelse med langvarig god helse; og som vil tillate opprettholdelse av økonomisk nødvendig og sosial ønskelig fysisk aktivitet

8 Energiforbruk kan deles i følgende komponenter 1. BMR- den basale energiomsetningen 2. Energiomsetning ved fysisk aktivitet 3. Kostens termiske effekt

9 1. Den basale energiomsetningen BMR (Basal Metabolic Rate) • Den energimengden som omsettes etter timers faste, når man er våken, men i fysisk og psykisk hvile og befinner seg i en behagelig romtemperatur (termonøytrale omgivelser). Harris Benedicts formel • For menn: • (13.75 x w) + (5 x h) - (6.76 x a) + 66 • For kvinner: • (9.56 x w) + (1.85 x h) - (4.68 x a) • (w = weight in kg, h = height in cm, a = age in years)

10 Oppgave 1 • Beregn din BMR vha Harris-Benedicts formel

11 2. Energiforbruk ved fysisk aktivitet • Muskelarbeid er den enkeltfaktor som forårsaker størst variasjon i energiomsetningen, altså som i størst grad bestemmer variasjoner i menneskets totale energiforbruk – PAL (Physical Activity Level) – 1.2 Lite/ingen fysisk aktivitet, kontorjobb – Lett aktiv, trening 1-3 x/uke – 1.55 Moderat aktiv, trening 3-5 x/uke – Veldig aktiv, hard trening 6-7 x/uke – 1.9 Ekstremt aktiv, hard daglig trening og tung fysisk jobb

12 Oppgave 2 • Bruk 2 minutter til å tenke over hvilken PAL du synes best beskriver ditt aktivitetsnivå. – PAL (Physical Activity Level) – 1.2 Lite/ingen fysisk aktivitet, kontorjobb – Lett aktiv, trening 1-3 x/uke – 1.55 Moderat aktiv, trening 3-5 x/uke – Veldig aktiv, hard trening 6-7 x/uke – 1.9 Ekstremt aktiv, hard daglig trening og tung fysisk jobb

13 Oppgave 3 • En generell anbefaling om fysisk aktivitet er satt til minimum 30 minutter rask gange daglig. PAL på 1,7 må til for å tilsvare denne anbefalingen. • De som trener aktivt kan ha en PAL over 2,0 eller 2,5. For hver ukentlige time med hard fysisk trening (for eksempel løping) øker PAL med 0,05/dag, mens aktivitet med moderat intensitet øker PAL med 0,025/dag.

14 3. Kostens termiske effekt • Økningen i energiomsetningen som man finner etter et måltid kalles matens termiske effekt og den utgjør ca % av den daglige energiomsetningen. • Økningen skyldes først og fremst at opptak av næringsstoffer i tarmen generelt stimulerer stoffskiftet i cellene, men også at fordøyelsesorganenes aktivitet øker.

15 Hvordan fastsette energibehov? • Energibehov = BMR x PAL + MTE

16 Oppgave 4 • Beregn ditt eget energibehov • Bruk verdiene fra tidligere oppgaver til å sette inn i formelen.

17 Still confused? • But now on a higher level…

18 Energiomsetning i cellen • Kroppens totale energiomsetning er summen av alle cellenes energiproduksjon! • Cellene trenger energi for å opprettholde strukturer, vekst, celledeling, bevegelse og stofftransport • Til dette må den kjemiske energien fra de energigivende næringsstoffene kunne omsettes til arbeid

19 Repetisjon (?) • Kjemisk energi er en potensiell energi som holdes i kjemiske bindinger mellom molekylers enkelte atomer. • De kjemiske bindingene er resultat av elektriske tiltrekningskrefter mellom de ladete småpartiklene i atomene. • Når molekylet gjennomgår en reaksjon som forandrer atomstrukturen frigjøres energi i det en eller flere av de kjemiske bindingene brytes.

20 Forbrenning av næringsstoffer-ATP • Enkelte bindinger er spesielt energirike, som i ATP • ATP dannes fra energigivende næringsstoffer, 40 % av den kjemiske energien fra forbrenningen av disse går til dannelse av ATP, resten til varme • Energien i ATP- molekylet vil så kunne utnyttes til forskjellige former for arbeid i cellen

21 Oksidativ fosforylering • All produksjon av ATP foregår i mitokondriene i cellen • Prosessen kalles oksidativ fosforylering

22 Oppgave 5 • Gå sammen i grupper på 4 personer • Regn ut energiinnhold i 1 kg vekttap


Laste ned ppt "ENERGIOMSETNINGEN. Hvor får vi energien vår fra?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google